I Førstemann til mølla fra selskapet Dovregubbens Hall, skal opptil fem spillere konkurrere om å vinne en arv fra en fjern slektning av en onkel. Han hadde ingen avkom og visste han måtte ordne med arven sin på en spesiell måte. Før han forlot denne verden hadde han forberedt en konkurranse for sine fjerne slektninger, hvis vinner vil få hans millioner i arv. For å vinne, må de vise seg å være den beste arving ved å være førstemann til å reise rundt i Sør-Norge til spesifikke stedsnavn, samtidig som de skaffer seg såkalte «gullbilletter» underveis. Den første spilleren som når sine mål vil vinne, ene og alene.
Reglene er korte og konsise og er godt tilpasset det norske markedet, slik at Ola Nordmann enkelt kan ta spillet frem og komme i gang. Ved første øyeblikk kan det se ut som en vegg med tekst, men det går kjapt å lese seg gjennom. Spørsmål som gjerne kan dukke opp underveis er listet opp bakerst i reglene, men virker litt overflødig for de som er vant med brettspill..
Fra sted til sted
Hver spiller må altså reise til spesifikke stedsnavn, og de deles ut til spillerne tilfeldig i starten av spillet. For å sørge for en jevn geografisk fordeling av stedsnavnene, er de sortert i forskjellige farger, og hver spiller får et gitt antall av hver farge. Dette er en fin og ryddig måte å gjøre dette på, tydelig inspirert av andre spill.
Spillet består av et brett, hvor hele Sør-Norge (Levanger som nordligste punkt) er representert. De største tettstedene danner punkter hvor man kan reise til, da dette er et spill hvor spillerne flytter seg rundt i landet med en markør. For å flytte markøren, bruker man forskjellige reisemidler, som buss, ferje, tog og fly. Alle typer reisemidler har gjerne helt andre ruter enn de andre, men noe som også er viktig, er prisen.
Det er nemlig ikke gratis – og heller ikke enkelt – å reise rundt i Norge, og spillets forfattere ønsket å ha en realistisk tilnærming til dette. For å reise med buss koster det for eksempel 50 kr per strekning, og hvert flytt er ganske kort. Hver strekning tilsvarer omtrent 30 minutter om du skulle reist i virkeligheten, og her har forfatterne truffet ganske godt. Det er veldig lett å se for seg hvor lang tid det vil ta å reise fra punkt til punkt.
Billett etter billett
Kartet er ganske pent å se på og det er enkelt å se hvor man kan reise og hvordan. Spillet kommer også med den ekstra gevinst at du lærer stedsnavn i Norge, enten du interesserer deg for det eller ikke. Det er morsomt å oppdage nye steder eller få korrigert egen kunnskap på forskjellige områder. Du trenger absolutt ikke kunne noe geografi på forhånd for å spille dette, men du vil nok bruke litt mer tid på å lete etter navngitte steder, men ikke noe sjenerende lang tid.
Hver tur har du hele ti trekk å gjøre. Hvordan du reiser rundt er veldig intuitivt. Hver gang du flytter markøren din, må du betale billettkostnadene til strekningen, avhengig av reisemiddel. Du kan fint veksle mellom dem alle, men da gjelder det virkelig å ha tunga rett i munnen.
Si du reiser buss - buss - hurtigbåt - buss - flytog - fly - fly - fly - buss - buss. Først må du huske hvor du startet og så må du følge med på turen, mens du holder orden på utgiftene. Denne reisen tilsvarer 50kr + 50kr + 100kr + 50kr + 200kr + 1 000kr + 1 000kr + 1 000kr + 50kr + 50kr, som utgjør 3 550kr. Som du skjønner kan det fort bli ganske forvirrende og det er lett å gjøre feil. Jeg måtte sjekke reisen i dette eksemplet tredobbelt, bare i tilfelle, og jeg fant feil første gangen. Dette er gjerne fint for de som ønsker å skjerpe på hoderegningen, men det kan også ta ganske lang tid mellom turene, spesielt hvis noen ikke blir enige med seg selv og prøver å krisemaksimere enhver avstand og pris. Pengene er forøvrig papirpenger, ikke ulikt det vi finner i Monopol.
Til nå har det kun vært utgifter å tenke på, men det finnes også måter for å skaffe seg penger. Til enhver tid finnes det seks forskjellige oppdrag du kan utføre, ganske enkelt ved å oppfylle kravene som står på dem. Tre av oppdragene er enkle og handler stort sett om å besøke et visst sted, mens de tre andre krever at du er innom flere steder, og av og til i riktig rekkefølge. Oppdragene er veldig flotte for inntekten, men medfører dessverre et problem for spillets opplevelse.
Spillet føles godt gjennomført, men det er flere elementer som godt kunne vært gjort annerledes.
Noen av oppdragene er såpass kravstore at det er umulig å klare dem på samme tur. Du må gjøre det over flere turer. Når oppdraget sier at du må være innom fem forskjellige steder, og dette kan skje over flere runder, er det svært vanskelig å holde styr på hvem som har vært hvor. Det medfølger ingen måte å spore dette på i spillet og spillerne må selv huske hverandres bevegelser for flere runder tilbake. «Var du egentlig innom Røros, eller tok du snarveien Oppdal-Støren for tre runder siden?» For å løse dette, trenger dere enten veldig god hukommelse, eller finne noen markører som hver spiller kan bruke på å indikere hva slags oppgaver i oppdragene de har fullført. Det er merkelig at dette ikke er løst på en bedre måte.
Siden spillet ønsker å simulere faktisk bruk av tid, er hver runde også representert som en tid på døgnet. Første runde omfatter fem timer om morgenen, fra 07:00 til 12:00. Etter alle rundt bordet har hatt sin tur, går vi over til ettermiddag som varer fra 12:00 til 17:00, altså fem nye timer. Til slutt er det kveld, som varer til 22:00. Faktisk tid brukt er gjennomgående i hele spillet og det passer egentlig fint inn. Når dagen er slutt, skjer det flere ting.
For det første øker prisen på gullbillettene, som kan kjøpes når som helst. Det øker presset på å kjøpe dem tidlig, med penger du gjerne også vil bruke til å reise rundt. Dette er et hardt valg, men det kan være mye penger å spare på å gå for dem tidlig. For det andre sjekker vi hvem som har klart å løse de forskjellige oppdragene og gi ut belønning. Flere kan løse samme oppdrag i samme runde, og må kanskje dele på belønningen. Løste oppdrag blir erstattet med nye. Og aller sist kommer det en hendelse som kan påvirke reisemetodene rundt i landet. Kanskje blir en veistrekning sperret på grunn av ulykke, eller statlige subsidier blir innført slik at reisen blir billigere – men det kan fort også bli dyrere. Veldig mye kan skje, men samtidig er det veldig mange hendelser som ikke gjør noe. Av og til er det litt uklart om en hendelse skal ha en effekt eller ikke, siden faktiske regelendringer ikke har noe som skiller seg ut fra trivielle nyheter. Ny dag, nye muligheter.
Konklusjon
Spillet føles godt gjennomført, men det er flere elementer som godt kunne vært gjort annerledes. Når du kan flytte inntil ti ganger hver tur, er det veldig fort å gå i surr på hoderegningen, hvor du begynte og hvilken vei du tok, helt avhengig av fremgangsmåte. I tillegg kommer oppdragene som går over flere turer, og spillerne selv må følge med på – og huske – tidligere bevegelser til alle spillerne.
Med fem spillere merkes det fort at det kan bli en god del venting mellom turene. Esken sier at spillet tar 60 minutt eller mer, hvilket kan stemme hvis det kun er to spillere. For hver ekstra spiller, går det gjerne 30-45 minutt ekstra, men da får vi også en tilført bonus om at det er mer konkurranse om oppdragene, og følelse om at det er et race blir mer tilstede.
Spillet gir et positivt førsteinntrykk. Grafikken over Norge er enkel, men også veldig tydelig. Det er ingen ting som er forvirrende med illustrasjoner, kanskje med unntak av brikkene med stedsnavn vi skal oppsøke, hvor et lite utsnitt av kartet er synlig bak teksten. Den er såpass zoomet inn at det er vanskelig å orientere seg ut fra dette, og er mer i veien enn nyttig.
Det er tydelig at spillet er myntet på et mer norsk marked og ikke gamere. Spillet i seg selv er underholdende og jeg spiller det gjerne igjen, men det er langveis fra å være en sensasjon. Likevel, spillet har et visuelt appell som kan virke forlokkende og åpne øynene for et litt annerledes spill enn Monopol. Førstemann til mølla innfører ingen nye konsepter som må læres bort, da det meste virker intuitivt. Det føles litt synd, siden spillet er kjekt å spille, men blir holdt tilbake av logistikk som ikke burde vært der.
Spillet går fra to til fem spillere og tar minst 60 minutt å spille, regn med mer for flere spillere. Anbefalt alder er 12 år, da det er en del matematikk involvert. Det finnes ingen digital versjon av spillet.
