De aller fleste som leser dette, er nok klar over at Minecraft for lengst har tatt over verden – og det på en måte som andre merkenavn i spillindustrien bare kan drømme om. Det er derfor ikke overraskende at det er flere større aktører som ønsker å hive seg på den svenske suksesshistorien ved å lage sine egne spill som hovedsaklig er Minecraft med tanke på form og innhold. Her kommer Nintendos forsøk i form av det slovakisk-utviklede Cube Life: Island Survival.
Spørsmålet jeg har valgt å stille meg i det jeg er i ferd med å anmelde en Minecraft-klone, er om det er nok å hente her til å gjøre Cube Life: Island Survival til et spill som kan nytes på tross av uttallige timer allerede brukt på Minecraft og det store utvalget av tilgjengelige modifikasjoner. Den rimelige sympatiske prisen i Nintendos eShop er i det minste noe som taler for å gi spillet en sjanse.
Så spørs det også om Minecraft er blitt gammelt nok til å tillate et såpass åpenbart og kynisk forsøk på å gjenskape suksessen. Én ting er jo å bli inspirert, og det er helt tydelig at Minecraft er blitt et sjangerdefinerende spill, men det er jo annet å blåkopiere andres åndsverk. Vanligvis bør jo et spill vurderes uavhengig av andre titler med mindre de henger sammen i en serie, men i dette tilfelle ønsker jeg på forhånd å unnskylde alle sammenligningene med Minecraft som nå følger, men det er virkelig ikke til å unngå når man sitter der med et spill som så åpenbart tar etter Minecraft på alle tenkelige sett og vis.
Filmatiske grep
Cube Life: Island Survival tilbyr en liten vri på Minecraft-formelen i form av en fortalt historie. En historie som er en rendyrket Hollywood-fortelling om overlevelse på tropiske øyer i samme gate som filmer som Cast Away og Lord of the Flies. Du bombarderes med dramatisk filmmusikk av den billige sorten, og den er vel egentlig bare mer til bry enn noe annet. En sammenslåing av Minecraft-mekanikker med en filmatisk overlevelseshistorie bør jo i utgangspunktet fungere rimelig godt ettersom Minecraft åpner for slike opplevelser (dog på uregissert vis) i sin Survival-modus. Cube Life har også en Creative-modus som lar deg bygge ting i fred uten noe videre mas, men siden det er Survival-delen som tilbyr noe nytt, velger jeg å fokusere på den.
Historien fortelles fra den navnløse spillerkarakterens perspektiv og fremføres med en timing og stemmekvalitet som personlig minner meg veldig om Bastion, og dette er ikke i seg selv en negativ ting. Skuespillerens innlevelse kan imidlertidig settes under tvil, og ettersom stemmen hans bryter inn i spillingen med jevne mellomrom for å gi statusoppdateringer og instrukser om hva du skal gjøre videre, forblir dette kun en god idé. Utførelsen ikke er i nærheten av god nok til å engasjere spilleren og oppnå samme dramaturgiske effekt som i Bastion.
Du må finne mat og drikke før du dør, og det må du gjøre veldig ofte. Det er fordi effekten av inntatt føde og væske varer veldig kort, og du blir derfor stadig nødt til å avbryte byggeprosjekter for å lete etter kokosnøtter; nok en interessant funksjon som ender mot med å bli et irritasjonsmoment grunnet et dårlig designvalg, altså.
Mer mas
Den regisserte historiefortellingen er på én måte et velkomment tilskudd i den forstand at det er et forsøk på å gjøre noe nytt, men på en annen måte bryter den veldig med den frihetsfølelsen man ønsker å ha når man spiller et spill som Minecraft. Jeg har i det minste aldri truffet noen som savner at Minecraft maser på spilleren om gå dit og gjøre datt før tiden løper ut. Det er jo nettopp den avslappede følelsen og mulighetene til å skape sine helt egne eventyr som gjør Minecraft til en såpass minneverdig opplevelse. Uten denne muligheten blir jeg bare sittende og savne friheten som jeg en gang hadde.
Det er jo nettopp denne avslappede følelsen og mulighetene til å skape sine helt egne eventyr som gjør Minecraft til en såpass minneverdig opplevelse.
De øvrige likhetene med Minecraft fungere på både godt og vond. Du utvinner ressurser og byggematerialer og benytter disse til å lage tak over hodet og alt annet som fantasien kan mane frem. Du setter sammen materialer og gjenstander for å skape nye materialer og gjenstander. Dette var gøy i Minecraft, og er også gøy i Cube Life.
Spillets crafting-system er muligens dets sterkeste side. Det er nemlig overraskende mange muligheter for bruk og kombinasjoner av byggematerialer, men gleden av å oppdage disse på egenhånd blir ofte spolert av ladeskjermene som viser hvordan ulike ting lages.
På nivå med Bloodborne
Nevnte jeg ladeskjermene? Ladetidene i Cube Life er lengre enn i noe annet Wii U-spill jeg har spilt, og er nok også lengre enn i tungvektere som Bloodborne og The Witcher 3. Spesielt i Survival-modus, hvor du kommer til å dø en del ganger innledningsvis, er de lange ladetidene utrolig frustrerende. Bildefrekvensen ligger vanligvis et sted mellom 40 og 50 bilder i sekundet, men den har en tendens til falle godt under 20 når du utvinner ressurser både over og under bakken. Det er ikke utenkelig at spillet er dårlig optimert, men det er også mulig at dette sier en del om Wii U og det faktum at den ikke akkurat er en kraftplugg av en hjemmekonsoll.
Dette er som sagt et Wii U-spill, men du har ikke mulighet til å benytte en Pro Controller ettersom du aktivt må benytte deg av berøringsskjermen på Gamepad-en. Delegeringen av funksjoner til de ulike knappene, er ikke akkurat den mest intuitive jeg har sett, da du blant annet hopper med R, bruker gjenstander med ZL og utvinner ressurser med ZR. ZR er med andre ord den viktigste knappen i spillet, og det er derfor veldig synd at den langsomme responstiden i den knappen gjør graving og hakking til en slitsom og frustrerende affære.
På det rent visuelle ser spillet rimelig flott ut, da det i større grad enn Minecraft benytter dynamisk lyssetting i tillegg til sterkere og dypere farger. Overgangene mellom dag og natt understrekes på en fin måte gjennom lys og farger, men jeg savner et mer livlig lydbilde som kunne farge opplevelsen i noe større grad enn hva som blir tilfelle.
Best under bakken
Det faktum at du er begrenset til å ferdes mellom tropiske øyer uten å se mye til andre typer miljøer, hjelper heller ikke akkurat på savnet etter Minecraft. Hverken i Creative eller Survival utforsker du stort sett ikke annet enn tropiske øyer og farvann – noe som selvsagt er i tråd med spillets historie, men akk så flott det hadde vært om historien tok oss til andre steder i ny og ne. Det er en del mer variasjon å spore under bakken når du graver etter mineraler, og her kommer også havtemaet mer til sin rett da du kommer over ressurser og mineraler som hører hjemme under havoverflaten.
Den første natten er også noe som Cube Life gjør rimelig bra, og dette er definitivt mitt sterkeste minne fra spillet i skrivende stund. Natten kryper sakte men sikkert inn mens urovekkende bakgrunnsmusikk gjør det samme. Mens jeg gjemte meg i en hule under bakken, undret jeg meg over hvilke merkelige monstre som lagde de ekle lydene fra overflaten, og siden jeg var nære å dø fra sult og tørst, ble jeg tvunget tilbake til overflaten for å finne det ut. Det som møtte meg var derimot en horde av blodtørstige øyboere. På en måte er det langt mer urovekkende å bli jaget rundt av menneskelige kannibaler enn fantasimonstre, men jeg trodde da også vi var ferdige med å skildre stillehavsbeboere på denne måten.
Konklusjon
Når man vurderer helheten, føles ikke Cube Life: Island Survival ut som noe mer enn en lineær og mer begrenset utgave av Minecraft hvis forsøk på historiefortelling ikke er nok til å dekke over mangler, merkelige estetiske valg og dårlig teknisk ytelse.
Om ikke annet hjelper dette spillet å minne meg på hvorfor Minecraft er et såpass vellykket spill. Å simpelthen kopiere formelen og håpe på et like vellykket resultat, er tydeligvis ikke veien å gå for spill som velger å hente inspirasjon fra Minecraft. Det samme premisset er nok kjent for alle de som har prøvd å skape spill som ligner på World of Warcraft. Der Minecraft er et herlig organisk tidsfordriv, er Cube Life: Island Survival en begrenset og tidvis frustrerende opplevelse som du elegant kan hoppe over til fordel for en ny økt med Minecraft.
Et spill som lykkes mer med å bruke elementer fra Minecraft er norsk.
Block N Load er et originalt og givende spill med masse dybde »
