Samarbeid i fokus
Sammen med en annen person heves spillopplevelsen betraktelig. Hvis du ikke har noen å spille sammen med er Obscure et veldig godt spill, men hvis du får med deg noen som spiller seriøst med deg er det helt suverent. Dere må samarbeide, legge slagplaner, dele på ammunisjon og våpen, og generelt oppføre dere som et ekte team. På dette området fungerer Obscure glimrende, og er et av de artigste kooperative spillene på lenge. Et annet pluss med å være to er at da kan dere diskutere de mange eventyrspill-aktige oppgavene i spillet. Disse er aldri fryktelig kompliserte, men to hjerner er uansett alltid bedre enn én.
I tillegg til utforsking og gåteløsing inneholder Obscure relativt store mengder kamp. Karakterene dine har tre ulike typer våpen tilgjengelig - slagvåpen, pistoler/revolvere og hagler. Disse fungerer akkurat slik en forventer av dem, og om du har tape og en lommelykt kan du feste lommelykten til våpenet (ta den, Doom 3!). Lommelyktene har en egen "boost"-funksjon, som kan brukes for å gjøre fiendene mer sårbare. Spillet sikter automatisk for deg, og kamp i Obscure er ganske enkelt lagt opp, men fungerer helt greit. Ingen av de mange monstrene du kjemper mot har skytevåpen, så du trenger egentlig bare konsentrere deg om å holde deg på avstand og skyte (med mindre du er tom for ammunisjon).
Kamerasystemet fungerer generelt ganske greit - kameraet er sentrert på den ene spilleren hele tiden (du kan skifte mellom spillere når som helst), men kameravinklene er alltid så vide at begge spillerne synes på skjermen, så lenge de holder seg sammen. Det hadde vært greit om vi for eksempel hadde fått et lite minikamera som kunne følge den spilleren som er utenfor skjermen, men etter å ha spilt gjennom hele spillet i kooperativt modus må jeg innrømme at kamerasystemet omtrent aldri skapte problemer, selv om jeg i utgangspunktet hadde trodd at det ville gjøre det. Kameravinklene er faktisk jevnt over svært gode, både i forhold til det å gi spilleren den nødvendige oversikten og i forhold til å skape en guffen stemning.
Bare gå i forveien, du
Mens du eller dere spiller vil de andre (gjenlevende) karakterene befinne seg på et sentralt møtested, hvor du kan finne dem hvis du ønsker å bytte de aktive karakterene ut med noen av de andre. Det å ha en medspiller er ikke bare noe som kommer godt med, det er også i enkelte tilfeller en nødvendighet. Hvis dere er to, kan den ene, for eksempel, hjelpe den andre til å nå steder en ikke kunne nådd alene. Akkurat dette brukes ikke så mye som det godt kunne blitt brukt, kanskje fordi at det er fullstendig mulig å miste alle lagkameratene sine etter hvert og at det da hadde vært litt kjedelig å komme til et sted hvor du ikke kan komme videre uten hjelp.
De ulike karakterene i spillet har ulike evner. Ashley er topptrent og ekspert på kampsport, Josh er flink til å legge merke til om du har plukket med deg alt du kan i et rom, Shannon er flink til å helbrede, Kenny er en god sprinter, mens Stanley er ekspert på å dirke låser. Dette gjør at enkelte karakterer passer bedre i enkelte situasjoner enn andre gjør. Det er imidlertid ikke slik at disse er uunværlige, og det er fullstendig mulig å fullføre spillet selv om mange av dem skulle dø underveis (uansett hva du gjør i løpet av spillet vil ikke gruppen du kontrollerer til slutt inneholde alle karakterene du startet med, noe som er litt uortodokst i forhold til spill, men som passer til sjangeren).
Vanskelighetsgraden i Obscure er generelt høy. Det er aldri nok ammunisjon til at du slipper å tenke på å konservere den, og monstrene i dette spillet er livsfarlige på nært hold, så du kommer ikke særlig langt med baseballkøller og andre slagvåpen. Du kan lagre når du vil, men for å lagre må du plukke opp små CD-plater som du finner rundt om på landskapet. Disse er det akkurat nok av til at du kan lagre regelmessig, men du vil ofte tenke at "her burde jeg egentlig ha lagret", uten å faktisk ha muligheten til å gjøre det. Dette legger ytterligere press på deg, og når du kommer til en vanskelig situasjon blir nødt til å klare den på første forsøk eller spille gjennom mye av spillet på nytt. Dette føles ikke så frustrerende som en kunne tro, men det vil nok irritere enkelte.
