Hvordan bør en spillanmeldelse være?
I mine øyne bør en god spillanmeldelse inneholde både objektive og subjektive elementer, men karakteren skal utelukkende være basert på det subjektive. Den bør beskrive og forklare, i alle fall til en viss grad, hvordan et spill fungerer. Dermed kan leserne gjøre seg opp en egen mening, til dels uavhengig av karakteren, om hvorvidt spillet er noe for dem (eller i det minste om det er et spill de ønsker å finne ut mer om, for eksempel ved å oppsøke alternative anmeldelser).
I tillegg må anmeldelsen selvsagt inneholde en analytisk komponent, hvor man vurderer de ulike spillelementene, og forklarer hvorfor man mener de fungerer (eller ikke fungerer, alt etter som). Det nytter ikke å proklamere at et spill har dårlig nivådesign uten at man prøver å finne ut, og siden forklare, hva jeg faktisk opplever som problemet. Gjør man en god jobb her, vil leseren få et såpass godt inntrykk av det som oppleves som problematisk, til at han kan gjøre seg opp en mening om hvorvidt han også vil oppleve dette som problematisk.
Så lenge alle spillanmeldelser er subjektive, er det også viktig at de ikke presenteres som den ene og fulle sannhet, og at den heller ikke tolkes som det. Om du leser en av mine anmeldelser, leser du kun min mening om et spill – forhåpentligvis er denne meningen velbegrunnet, men det er like fullt bare min personlige mening. Hvis en anmelder, et nettsted eller et blad beskriver sine egne meninger som absolutte sannheter eller objektive fakta, bør du være på vakt. Dette er ikke bare en arrogant holdning, men den demonstrerer at man ikke har tenkt nøye nok over hva man driver med.
Vanlig kritikk av subjektive anmeldelser
Det er et par ting man potensielt kan kritisere denne typen subjektive anmeldelser for, og det vanligste argumentet man bruker er at om en person som ikke liker en type spill (for eksempel bilspill) blir satt til å anmelde et slikt spill, vil anmeldelsen automatisk farges av denne personens holdninger til spillsjangeren generelt. Dette er et fullstendig holdbart argument, men vi har selvsagt tenkt på dette selv, og gjort det vi kan for at problemet unngås.
Kort fortalt, er det ingen som anmelder noe som helst her for Gamer.no hvis ikke de selv har lyst til det. Vi sender ikke ut spill til anmelderne våre uten at vi vet med sikkerhet at de er interesserte i å teste akkurat det spillet. Dermed er det i utgangspunktet lite sannsynlig at en person som hater bilspill får ansvar for å anmelde et bilspill. Vi vektlegger også tidligere erfaring – skal noen anmelde en bilsimulator for Gamer.no, er det viktig at de har spilt noen slike spill tidligere.
Dermed unngår vi i stor grad problemet, rett og slett ved at man trygt kan anta at spill vurderes av folk som liker og kjenner den typen spill i utgangspunktet. Når en av våre karakterer er lavere enn hva tilhengere av et spill forventer, er de ofte kjappe til å konkludere med at spillet må være testet av en som ikke hadde forutsetninger for å like det i utgangspunktet, men dette er ikke tilfelle.
Erfaring er i det hele tatt essensielt her. Vi som jobber på Gamer.no har alle lang erfaring med spill, og noen av oss har hatt spill som hobby og/eller yrke i mange, mange år. Selv fikk jeg min første datamaskin på åttitallet en gang, og når jeg vurderer et spill, ser jeg det (mer eller mindre bevisst) i sammenheng med de tusenvis av store og små spillene jeg har spilt gjennom omtrent 20 år med spilling som hobby.
Dette er ganske viktig. Det betyr nemlig at når du leser en av våre anmeldelser, leser du ikke den tilfeldige synsingen til en person som aldri har tatt i et spill før. Du leser synsingen til en person som har årevis med erfaring med gode og dårlige spill, og som har opparbeidet seg et helt lite bibliotek av spillkunnskap i hodet. Dette gir selvsagt ingen garantier for at vi gjør en god jobb, men det gir en garanti om at meningsytringene våre er basert på kunnskap og erfaring, og at det er meningsytringer du derfor kan ta alvorlig.
Objektivitet eller nøytralitet?
Mange ser også ut til å være redde for at subjektive anmeldelser ikke kan oppfattes som nøytrale. Det er en misforståelse, som bunner ut i at man feilaktig setter likhetstegn mellom objektivitet og nøytralitet. La det ikke være noen som helst tvil; når et spill vurderes på Gamer.no, skal anmelderne starte med blanke ark. De skal ikke ta hensyn til om de har gledet seg til spillet, om de liker utvikleren som står bak, eller om det har fått gode karakterer andre steder og anmelderen derfor antar det er et godt spill.
Dette er selvsagt ikke alltid like lett, men det er et viktig prinsipp at når man starter anmeldelsen av et spill, er man nøytral. Man skal ikke la seg farge av utenforliggende elementer som gjør at man i utgangspunktet har en mening om spillet. Når anmeldelsen så er ferdig, og karakteren er satt, skal det kun være de faktiske erfaringene med spillet som har blitt lagt til grunn for resultatet. Man foretar altså en subjektiv vurdering fra et nøytralt standpunkt.
Et annet argument som har en tendens til å dukke opp er at når anmeldelser er subjektive, er det en fare for at anmelderen kan trekke for ting han eller hun ikke har sansen for. Man frykter for eksempel at om en anmelder ikke liker hip-hop, kan det gå ut over karakteren til et spill som omhandler hip-hop-kulturen. Dette er for så vidt et holdbart argument, men dette er samme utfordring film-, musikk- og bokanmeldere står over for, og løsningen har heller med profesjonalitet å gjøre enn noe annet.
Vi forsøker generelt å løse dette litt på samme måte som med spillsjangre. Vi setter ikke en person som hater hip-hop til å anmelde et spill som omhandler hip-hop, på samme måte som vi ikke setter en person som hater spillvold til å anmelde GTA. Det ikke til å unngå at spill noen ganger har en type bakgrunnsmusikk en skribent ikke liker særlig godt, men et argument som «jeg liker ikke country» holder selvsagt ikke mål i en analytisk tekst.
Hvordan bør du kritisere?
Jeg tror at veldig mange som reagerer på at en anmeldelse er «for subjektiv» egentlig reagerer på noe ganske annet. Det de reagerer på er sannsynligvis heller at anmelderen, av ulike årsaker, ikke klarer å formidle sine meninger på en begrunnet og forståelig måte. Kanskje anmelderen påpeker at noe er «kjedelig», uten å forklare hvorfor han synes det er kjedelig, eller sier at noe fungerer godt, uten å si noe om hvordan det fungerer. Dermed blir leserne nødt til å stole på anmelderens ord, uten å få mulighet til å bygge seg opp et eget bilde av virkeligheten.
I disse tilfellene er det kanskje ekstra nødvendig at ikke diskusjonen rundt anmeldelsen koker bort i en krangel om hvorvidt den er for subjektiv og om anmeldelser bør være objektive eller ikke. Det er som nevnt ofte ved hjelp av god og velbegrunnet kritikk at vi lærer, og hvis anmelderen ikke gjør en god nok jobb i forhold til å begrunne synspunktene sine, er det dette man bør ta tak i. Saken er jo tross alt at ingen av oss er perfekte. Vi forsøker selvsagt å alltid gjøre en så god jobb som mulig, men noen ganger må vi rett og slett bare ta til oss at vi ikke har klart å begrunne synspunktene våre på en tilfredsstillende måte.
