I de siste konsollgenerasjonene har Nintendo vært ivrige på å lempe ut oppussede versjoner av klassikerne sine – i hvert fall så lenge spillene har noe med Mario eller Zelda å gjøre. Metroid Prime-fansen har på sin side hatt is i magen og ventet på at Samus' tredimensjonale eventyr skal få samme behandlingen.
Etter månedsvis med rykter ble omsider en oppusset versjon av Metroid Prime annonsert og sluppet under Nintendos siste Direct-sending, og nå har spillet fått akkurat de forbedringene det trengte. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at Metroid Prime Remastered er en av de beste nyversjonene jeg har spilt.
Beskjeden lansering
Metroid Prime var i sin tid det første Metroid-spillet som tok steget over til tre dimensjoner. Det var en utfordring mange spillserier måtte bryne seg på ved årtusenskiftet, men å gå fra sideskrollende utforsking i spill som Super Metroid, og oversette det til fri bevegelse, må ha vært ei spesielt hard nøtt å knekke. Det er derfor er artig å se tilbake på hvor usannsynlig bra Retro Studios fikk det til i 2002.
Den gode Metroid-stemningen var på plass, det gradvis utfoldende nivådesignet fungerte perfekt i 3D, og Samus var like kul som alltid. Alt som gjorde Metroid til Metroid ble med over til Prime. Spillet høstet stort sett bare inn lovord fra anmeldere, inkludert en toppscore her på Gamer.no.
En tanke som slo meg etter første økt med Metroid Prime Remastered var hvor beskjedne Retro Studios har vært med navngivingen av nyversjonen. Kriteriene for hva som skiller en «remake» fra en «remaster» har riktignok blitt ganske ulne etter hvert, men det er ikke en rent liten oppdatering vi har med å gjøre her. Både modeller, teksturer, animasjoner og styring har blitt laget på nytt med moderne teknikker, og oppgraderingen er merkbar fra første sekund. De kunne lett sluppet unna med å kalle dette en «remake» hvis de ville.
Det hele begynner med at Samus ankommer piratromskipet Orpheon, hvor mannskapet har blitt utslettet, og farlige monstre har tatt over. Du får utforske skipet en stund og teste hvordan utstyret til Samus fungerer, men det tar selvfølgelig ikke lang tid før du støter på alles favorittdrageskapning, Ridley.
I denne versjonen har de mørke gangene i åpningsbrettet fått et mye høyere detaljnivå. Faktisk er endringen så heftig at jeg ikke helt skjønner hvordan de har fått det til å kjøre så bra på Switch. Alt av karaktermodeller og lyssetting er gjort på nytt, og det ser bedre ut enn det meste på konsollen. Den største forskjellen du vil merke er kanskje likevel den forbedrede styringen. Hvis du prøver å gå tilbake til en av de tidligere versjonene av Metroid Prime må du nemlig enten gå tilbake til den litt merkelige GameCube-styringen, hvor venstre analogspak brukes til både styring og kamera, eller bevegelsesstyringen til Wii – ikke akkurat er perfekt alternativ det heller.
Begge de gamle styringsalternativene er ivaretatt i nyversjonen, men heldigvis kan du avskrive dem begge. Det nye standardoppsettet gir deg nemlig et tradisjonelt kontroller-oppsett, nokså likt det vi er vant med fra dagens skytespill, og det fungerer helt strålende. Selv om du har bedre kamerastyring, kan du når som helst bruke kameralåsemekanikken serien alltid har hatt for å sikte på fiender, og spillet flyter som følge bedre enn det noen gang har gjort før.
Etter åpningssekvensen ankommer du den nærliggende planeten Talon IV, hvor spillet begynner for alvor. Mens du låser opp mer utstyr og nye ferdigheter blir områdene gradvis mer tilgjengelig, og når man først kommer inn i flyten er Metroid Prime et spill som er vanskelig å slutte å spille. Signaturferdighetene til Samus, som bomber, ballmodusen og gripekroken låses opp undervis, og nøkkelen til å komme gjennom områdene er som regel å finne oppgraderinger til disse. Det overordnede målet (som spillet ikke er så veldig opptatt av å fortelle deg om) er å finne en rekke gamle gjenstander og låse opp hemmelighetene som skjuler seg på planeten.
Historien er den samme som den alltid har vært. Jeg skal ikke påstå at det er den mest spennende Science Fiction-historien spillmediet har å by på, men den fungerer helt fint som et bakteppe for å utforske verdenen. Talon IV er delt opp i fire lett gjenkjennelige hovedområder, som igjen er delt opp i flere sammenhengende korridorer. Underveis finner du låste dører og gåter som du ikke får gjort noe med i første omgang.
Stemningspuslespill
Nintendo har ikke vært så glad i å referere til Prime som et skytespill, og på noen områder ser jeg hvorfor. Utfordringen i kampene ligger ikke i å sikte best mulig, og det å plaffe ned fiender er sjeldent hovedfokuset i områdene. Oppsettet er helt klart et forsøk på å videreføre Metroidvania-sjangeren til en 3D-verden, hvor utforsking, samling av oppgraderinger og gåteløsing vektlegges mest.
Sånn sett er det kanskje ikke så rart at serien fortsatt føles så unik. Det har kommet mange spill som har trukket inspirasjon fra nivådesignet til Retro med hell – alt fra Batman: Arkhan Asylum til Dark Souls, men det finnes likevel ingen spill som føles helt som Metroid Prime. Det treffer en egen nerve som ikke engang oppfølgerne klarte å finne skikkelig tilbake til. Det eneste jeg har å plukke på er at spillingen i seg selv gjerne kunne vært et lite hakk mer utfordrende.
Spillet var ikke spesielt vanskelig fra før, men det føles enda enklere nå som styringen fungerer så bra. Det blir likevel bare flisespikkeri i det store bildet. Fra start til slutt er det kule oppdagelser, stilige oppgraderinger og heftig action.
Konklusjon
Det var allerede mye å sette pris på ved Metroid Prime, og på Nintendo Switch fungerer det bedre enn noen gang før. Det føles mye bedre å kunne spille med vanlige styrespaker, og den grafiske oppgraderingen gjør spillet til en av de mest imponerende Switch-lanseringene til nå.
Gjensynet har for meg fjernet all tvil om klassikerstatusen spillet har fått. Det er helt utrolig at Retro Studios leverte et så godt spill da de først skulle prøve å oversette Metroid til 3D, og det at jeg fortsatt storkoser meg med spillet i 2023 sier en hel del om den jobben utviklerne gjorde den gangen. Det er på ingen måte en selvfølge når vi snakker om spill fra den tiden.
Men det er ikke bare at det originale spillet imponerer, for oppussingsarbeidet som har blitt gjort er også av meget høy kvalitet. Det er godt å se Prime-serien endelig komme tilbake i rampelyset, og jeg er spent på å se hva mer som er på vei. Metroid Prime Remastered burde uansett være et selvskrevet innslag i Switch-biblioteket.
Metroid Prime Remastered er ute nå til Nintendo Switch. En fysisk versjon slippes i butikker 3. mars.