Harddisker
Til nå har vi stort sett bare snakket om Amiga som en «konsoll», hvor spill kjøres direkte fra disketter og brukeren aldri kommer i kontakt med operativsystemet. Men skal du virkelig kose deg med Amiga-emulering bør du ta det ett steg videre, og leke deg med et harddiskbasert oppsett. Det blir hakket mer komplisert på denne måten, men så mye, mye enklere i lengden.
Alle emulatorene jeg har snakket om inkluderer muligheten til å sette opp virtuelle harddisker. Det er to måter å gjøre dette på. Den ene er å opprette harddiskfiler, og den andre er simpelthen å velge en mappe på PC-en din som vil leses som en harddisk eller partisjon på Amiga-en. Fordelen med sistnevnte er at du kan manipulere den uten å starte emulatoren – pakke ut og legge inn filer direkte fra Windows. Fordelen med en harddiskfil er at du aldri risikerer at innholdet blir rotet med av noe utenfor emulatoren. Jeg vil anbefale en kombinasjonsløsning, hvor du i alle fall har operativsystemet i en harddisk-fil, og i alle fall har én mappe satt opp som harddisk slik at du lett kan flytte ting inn i det emulerte systemet.
Det er ingen ting i veien for å lage et slikt oppsett fra bunnen av selv. Om du vil sette opp en harddisk selv holder det stort sett rikelig med en harddisk-fil på 100 MB for systemet, og så sette opp en mappe som harddisk for spill og programvare. Du må selvsagt ha tilgang på Workbench-diskene for å legge inn det grafiske grensesnittet.
Selv vil jeg imidlertid anbefale at du laster ned et forhåndskapt harddiskoppsett, og så eventuelt supplerer med egne harddisk-filer eller -mapper etterpå. Det finnes flere slike harddiskoppsett, med ulike styrker og svakheter. Jeg har allerede nevnt at Amiga Forever inkluderer to harddiskoppsett og muligheten til automatisk å laste ned to til. De inkluderte oppsettene fungerer faktisk helt fint. De er litt kjedelige, kanskje, men har alt en normal bruker trenger. Det eneste du bør gjøre er å legge til en ekstra harddisk-fil eller -mappe til spill og så videre. Det gjør du ved å høyreklikke på dem, velge «edit», og gå inn i «media».
De nedlastbare variantene som følger med er AmigaSys og AmiKit. De installeres med noen få museklikk hvis du har Amiga Forever, hvis ikke må du laste dem ned separat og gjøre det manuelt. Det er i så fall gratis, men for at de skal fungere må du ha Workbench-diskettene og gå gjennom en kjapp installeringsprosedyre.
AmigaSys og AmiKit ganske omfattende saker, og AmiKit er dessuten basert på AmigaOS 3.5 og 3.9 – versjoner av operativsystemet som ble lansert henholdsvis i 1999 og 2000 av tyske Haage & Partner. Disse kan kjøpes på CD, men de er også inkludert i Amiga Forever. Hvis du har Amiga Forever anbefaler jeg absolutt at du tar en titt – da er installasjonsprosessen kjempelett. En AmiKit-installasjon gir deg det nærmeste du kommer en moderne datamaskin med et klassisk AmigaOS, og for en gammel Amiga-eier er resultatet nærmest ugjenkjennelig.
En tredje variant er ClassicWB, og det er den jeg vil fokusere på her. Det er en løsning som også er skreddersydd ekte Amiga-maskiner, og det er den jeg har mest erfaring med selv. Denne varianten har alt du trenger for normal bruk, og litt til. I tillegg er den kjapp og enkel i bruk, og ganske lett å installere.
Installere ClassicWB
Gå inn på nettstedet, velg UAE. Last ned og pakk ut installasjonsfilen på et egnet sted. ClassicWB kommer med sin egen versjon av WinUAE, men det er ingenting som hindrer deg i for eksempel å bruke harddisk-oppsettene du lager i FS-UAE eller et annet WinUAE-oppsett.
Den greieste måten å installere ClassicWB på er ved å bruke WinUAE-versjonen som følger med. Før du starter den legger du Kickstart versjon 3.0 eller 3.1 inn i undermappen «roms». Så starter du systemet, går inn i «paths»-menyen og velger «WinUAE Default (exe directory)», huker av på «Use Relative Paths» og trykker «Reset to defaults» (se bilde).
ClassicWB kommer i to varianter, en for Amiga 1200 og en for Amiga 4000 med et ekstra grafikk-kort. Alle konfigurasjonsfilene følger med, og du bør absolutt installere begge for maksimal kompatibilitet med ulike spill og programmer. Det innebærer at du må gjennom bortimot samme prosess to ganger. Du starter med å gå inn i «configurations» og velger «Run me first then delete». Trykk «load», og «start». Nå vil installasjonsprosessen starte.
Når du bes om Workbench-disken, trykk F12 og gå inn i «floppy drives»-menyen og sett adf-filen med Workbench 3.0 eller 3.1 inn i «df0». Om du har et fullt sett med Workbench/AmigaOS 3.1-disketter (som følger med Amiga Forever) anbefaler jeg at du bruker den versjonen i stedet for 3.0. Svar i så fall «yes» på neste spørsmål. Nå følger en sekvens der du må kopiere data fra hele settet, så følg samme prosedyre for å sette inn de diskene du blir bedt om og vent. Ikke få panikk om du får beskjed om at det ikke er noen disk i «df0» – det betyr stort sett bare at du har vært for kjapp med å trykke Return etter å ha satt inn en disk. Trykk i så fall «retry», eller vent til Amiga-en registrerer disken selv.
Når alt er ferdig kopiert får du et spørsmål om ikoner – svar det du vil – og så er prosessen ferdig. Ta ut den siste disken («eject»), og trykk «reset» - og voila! Nå sitter du med en lekker Amiga 4000-installasjon. Du kan godt leke deg litt her, men glem ikke at du også skal ha inn en Amiga 1200-installasjon. Så når du har sett deg ferdig, starter du WinUAE på nytt og bruker denne gangen konfigurasjonsfilen «Run Me Second, Then Delete». Du vil nå gå gjennom akkurat samme prosess som sist, men ting er ikke helt likt bak kulissene og resultatet blir et annet. Avslutningsvis får du noen spørsmål om presentasjon – igjen, svar det du foretrekker og rull en terning om du ikke har snøring (copper-effekter er kule, da).
Når du er ferdig kan du slette de to «run me first»-konfigurasjonene, og bruke de ulike variantene av konfigurasjonsfiler for Amiga 1200 og Amiga 4000. Du kan også sette opp egne konfigurasjoner, om du ønsker, eller bruke harddisk-filene du har laget i andre emulatorer (for å få Amiga 4000-versjonen til å fungere må du sette opp støtte for grafikk-kort – velg «Picasso96» i FS-UAE eller Amiga Forever og «Zorro III» i WinUAE). Merk at det er to forskjellige systemdisker: «System_ADVSP.hdf» for A1200 og «System_P96.hdf» for A4000. Disse må være separate, men begge konfigurasjonene kan dele eventuelle andre harddisker. Pakken kommer med en tredje disk ved navn Software, som er delt mellom de to konfigurasjonene, og som er basert på en Windows-mappe og ikke en harddiskfil. Denne får du sannsynligvis bruk for raskt.
Til slutt noen tips om Workbench og et program som lar deg installere diskbaserte Amiga-spill til harddisk for å øke kompatibiliteten »
