Jeg har, i likhet med mange andre gamere på min alder, en Commodore 64 på loftet. Jeg bruker den nesten aldri, men tar den frem ved spesielle anledninger, gjerne sammen med andre. Da spiller vi gamle spill fra barndommen vår og mimrer om hvor morsomt vi hadde det i den tiden da 64 kilobyte fortsatt var nok minne for selv de største spillene og vi lot oss imponere av grafikk med 16 farger.
Stort sett holder imidlertid maskinen min seg på loftet, ved siden av et par-tre Amiga-modeller og en gammel PC. Slik er det ikke for alle - det er faktisk flere små utviklere som fortsatt lager og selger spill til Commodore 64 og andre retromaskiner, og et livlig miljø som kjøper - og spiller - disse spillene.
Et av disse småselskapene er Protovision, som nylig lanserte skytespillet Metal Dust til C64. Dette spillet benytter seg av et nyutviklet akseleratorkort for maskinen, og kan derfor tilby ting som digitalisert musikk spilt inn av et ekte band, fire gigantiske brett med heftig grafikk og jevn parralax-skrolling og gigantiske sjefsmonstre.
Jeg holder meg imidlertid til den originale maskinvaren, og heldigvis har Protovision flere titler å tilby for oss som ikke ønsker å investere store pengesummer i å oppgradere eldgammel maskinvare. For moro skyld bestemte jeg meg for å kjøpe rollespillet Newcomer og plattformspillet It's Magic, som egentlig er gratis å laste ned, men som koster to euro (inkludert frakt) å få på ekte C64-diskett.
Protovision skal ha skryt for leveringstiden, som var raskere enn jeg er vant med fra for eksempel Play.com. Det de ikke skal ha like mye skryt for er at de hevdet Newcomer kom med fargemanual, for det gjorde det ikke (kun sort/hvit). Newcomer er uansett et 3D-rollespill av den gamle typen (tenk: Eye of the Beholder og Bard's Tale). Spillet kommer på syv dobbeltsidige 5,25"-disketter, har tatt nesten ti år å lage og lover ukevis med underholdning.
For meg er det imidlertid ikke mer enn en kuriositet, og det skal skje temmelig mye før jeg faktisk setter meg ned foran C64-en i de ukene det tar å fullføre spillet. Da er plattformspillet It's Magic artigere, men skal jeg være helt ærlig, fikk jeg mer moro ut av en gratis diskett full av demoer av andre nye spill fra Protovision enn jeg fikk av noen av de spillene jeg betalte for.
Her fikk jeg blant annet teste Bomb Mania - en herlig versjon av Bomberman (som var så morsom at jeg spilte det lenge alene, selv om det kun støttet flerspiller), Pac It - en merkverdig blanding av Pac-Man og Sokoban, og demoer av andre nyheter, slik som etterfølgeren til It's Magic (som var mye mer imponerende enn originalen).
Det beste med hele pakken var imidlertid den merkelige følelsen av å spille noe nytt på den gamle, utslitte Commodore 64-maskinen. Å putte inn en ny 5,25"-diskett i den digre diskettstasjonen uten å vite hva jeg hadde i vente. Og, mens vi snakker om venting, lytte til lyden av diskettstasjonen mens spillet ble lastet inn. Jeg kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det til noen vane å kjøpe nye C64-spill, men jeg angrer absolutt ikke på at jeg tok sjansen denne gangen.
