The Last Federation er et unikt romstrategispill som jeg likte godt da det ble lansert i vår. Spillet gir deg rollen som en trehodet romdrage, og målet ditt er å forene et helt solsystem fullt av fraksjoner med svært ulike syn på hvordan verden bør se ut. Dette gjør du ved hjelp av intriger og diplomati.
Utvidelse og forbedringer
Nå får The Last Federation en utvidelse. Den heter Betrayed Hope, og skal lanseres i dag på GOG, Steam, Humble Store og så videre. Ekspansjonen inkluderer nye skip, solsystemer, egenskaper, låter og oppdrag.
De mest interessante tilleggene er imidlertid to nye spilltyper. Den ene heter Betrayal Mode, og lar deg forsøke deg som en planetbasert fraksjon. Målet er å utrydde de andre. Den andre heter Invasion, og her trues solsystemet av en ekstern fare.
I tillegg vil hovedspillet få en 2.0-versjon med flere oppdateringer. Utviklerne har jobbet iherdig med The Last Federation i tiden etter lansering, og dagens versjon har gjennomgått mange endringer i forhold til den vi spilte i vår. Du kan lese hele endringsloggen, på totalt over 61 000 ord, på spillets Wiki-side.
Jobber også med 4X-spill
Utvikler Arcen Games har flere jern i ilden. Nylig annonserte de et helt nytt strategispill, ved navn Stars Beyond Reach. De beskriver spillet som «Civilization møter SimCity møter A.I. War møter noe helt nytt», og forklarer at det er et science fiction-spill satt til en planet med fjorten raser.
Interessant nok er bare åtte av rasene spillbare, så resten har helt andre funksjoner. De spiller etter sine egne regler, og har andre mål enn spilleren og de andre tradisjonelle fraksjonene. Kanskje litt som en mer omfattende variant av Civilization-seriens barbarer og bystater.
I ekte Alpha Centauri-stil er planeten selv en egen «spiller», som vil påvirkes av og reagere på det som skjer. Alle fraksjonene vil måtte forholde seg til planetens «humør», og kan forsøke å manipulere det ved å spille på ulike måter.
Du kan følge med på utviklingen på Arcen Games' nettsted. Et av målene til Arcen Games ser ut til å være å lage et science fiction-strategispill som virkelig utnytter seg av science fiction-potensialet – i motsetning, kanskje, til hva Firaxis klarte å få til med Civilization: Beyond Earth.
