KÖLN (Gamer.no): Jeg var godt i gang med denne sniktitten på Gamescoms siste dag, da min bærbare skjønnhet konka helt ut – og nå vil hun ikke våkne. Det er imidlertid ikke vanskelig å begynne å skrive om Assassin’s Creed II på nytt, det er ikke få spillere der ute som har store forventinger til Ubisofts stjerneoppfølger. Under E3 ble det fokusert på flygingen i spillet, på Gamescom hadde man en helt fersk demonstrasjon klar. Her fikk vi se hvordan den nye helten klarer seg i gatene, på hustak, under bakken og i vannet.
Eksklusivt
Gamer.no var blant de utvalgte som fikk 30-40 minutters spilling sammen med kreativ sjef på Assassin’s Creed II, Patrice Desilets fra Ubisoft Montreal. Det hele startet med at hovedperson Ezio Auditore di Firenze står ytterst på en planke oppe på et veldig høyt kirketårn i Firenze. Vi får en aldri så liten 360 graders omvisning av landskapet, før Ezio stuper ned i en vogn full av høy, brekker nakken til en fyr i nærheten og drar offeret med seg inn i høyet.
Kult, meget kult.
Nå skal det sies at forgjengeren maktet å gi denne kulhetsfølelsen med jevne mellomrom, men den klarte aldri å bli en overhengende dominant faktor i spillopplevelsen. Derfor er det gledelig at det faktisk er mer enn svalestup som får gliset til å bre seg over ansiktet i Assassin’s Creed II. Mulighetene er flere og miljøet langt mer innbydende og variert.
– Ja, det blir mer variasjon og samtidig mer strukturert. Det har ikke så mye å gjøre med det vi gjorde i det første spillet, det er mer en naturlig utvikling av merkevaren, forteller Desilets til Gamer.no.
Etter stupet ble vi vist hvordan Ezio kan menge seg med alt av folkemengder, for så å «forsvinne» fra radaren til fiender. Du kan også dulte borti sivilister og stjele penger fra dem i samme slengen, penger du blant annet kan bruke i gatesjapper for å kjøpe helse og gift. Helsen er nyttig når du er på dødsleiet, mens giften skal vi snakke litt mer om senere.
Så ble vi vist minikartet, der man enkelt og kjapt kan få oversikt over hva som skjer rundt deg. Vi fikk se hvordan det ble markert at du hadde fått et nytt oppdrag av en brevdue i nærheten, og Ezio måtte selvsagt finne denne. Dermed var det bare å klatre kattemykt opp vegger og opp på takene igjen. Her fant vi duekassen, bevoktet av en eller annen tulling.
Langskudd
Uforstyrret og oppe i høyden var det en god anledning til å teste pistolen, en kreasjon av samtidens Leonardo da Vinci. Dette er et våpen som dreper med ett av de totalt seks skuddene du har i kammeret, men det tar tid å sikte og skyte – og lyden skaper panikk på bakkenivå. Det er imidlertid et perfekt og effektivt våpen alene med en uoppmerksom fiende.
Så fikk vi oppdraget, og via minikartet er det lett å peile seg inn på målet, en stor rød sirkel markerer nemlig at du nærmer deg. Du kan også gå inn i Neovision, der blir alt langt klarere. Du blir lyseblå, målet rødt og hans hjelpere gule. Veldig nyttig, og du beholder oversikten i en tredjepersons synsvinkel.
Oppdragsvariasjonen virker også å være større i denne oppfølgeren, et av elementene er at det ofte er et krav at ingen må merke at du er drapsmannen – du skal ikke bli sett.
– Dette gir en helt annen følelse ved de aktuelle oppdragene. Du må være mer kalkulert, mer tålmodig, sier Desilets.
Her kommer giften vi snakket om tidligere inn. Du smører nemlig kniven din inn med denne, og effekten er merkbar nesten umiddelbart.
– Et kjapt stikk er nok, og alt blir spinnvilt. En livvakt vil for eksempel bli et våpen mot sin egen herre – ditt oppdragsmål, forteller spillets kreative sjef.
Det som skjedde i det aktuelle oppdraget var at vi stakk målets livvakt med giftkniven, og fyren ble helt rabiat. Målet lurte på hva som var feil med sin ansatt, men undersåtten svarte med å meie ned sin sjef. Ezio kunne se det hele fra orkesterplass, uten å være bekymret for å bli tatt.
Kaste mynter
Hvis du trenger litt kamuflasje, og forvirring, kan pengebruk være en god idé. Du kan nemlig kaste never med mynter rundt deg i gatene, noe som fører til at de fattige strømmer til for å sikre seg sin skjerv. En smart og effektiv måte å skape kaos på. Videre kan du også bruke penger på å leiesoldater, og instruere dem i å ta opp kamper med for eksempel vakter – slik at du kan snike deg frem til det de faktisk bevokter.
En inngang til en gigantisk (og hemmelig) katakombe var et slik sted, og her nede gjelder litt andre regler enn på overflaten. Desilets var selv med på å lage Prince of Persia: Sands of Time, og er derfor til å stole på når han sier at disse brettene ligner ganske mye på spillene med prinsen i hovedrollen. Det er mer akrobatikk, mer ekstreme utfordringer og skjulte skatter.
– Det er vel fire-fem timers spilletid i hemmelige steder som dette, og det er bare den første du må finne for å komme deg videre. Disse brettene er mer Prince of Persia-aktige i sin oppbygning, og inneholder gjerne gåter også, forteller Desilets.
Vi fikk også se hvordan en minisjef på brettet måtte jages for å ikke avsløre ditt nærver. Det minnet nærmest om et race, der et lite feilsteg fra vår del ville gjort at han slapp unna, og brettets videre utvikling ville endret karakter. Videre ble det demonstrert at mord fra høyden er veldig enkelt i denne utgaven, det er bare å låse seg inn på fienden, hoppe og drepe.
En annen tøff nyvinning er doble knivblad opp i ermene. Dette setter deg i stand til å drepe to fiender på en gang, enten du tar dem bakfra eller etter et luftig svev. Tradisjonelle sverdkamper mot gjenger av motstandere er imidlertid ikke like imponerende. De er raske, men mot fiender som fremstår ganske så passive (selv om de liksom forsøker å komme seg bak ryggen din). Det er opp til deg å finne en åpning og sette inn dødsstøtet, og det vi fikk se var ikke all verdens spennende.
Ingen reaksjon
Dessuten er det et tankekors at sivilister ikke virker å reagere i det hele tatt på blodutgytelsen, hadde det ikke vært mer naturlig at disse fikk småpanikk og løp fra åstedet? Når fienden først er død kan du ta både penger og våpen fra ham om ønskelig, du kan også løfte ham opp og bære vedkommende dit du vil.
Når det kommer til navigasjon er Assassin’s Creed II ganske så annerledes i forhold til sin forgjenger. Vi fikk ikke sett bruken av flyvemaskinen, men det er mye annet å ta tak i. Du har flere såkalte «motorveier» for friløping her, da spesielt på takene. Du må også være litt mer presis for å klare akrobatiske stunts, og det er slik at man ikke alltid vet hvor man bør gjøre hva – dermed kan det lønne seg med nøye utforskning av miljøene. Dessuten kan Ezio svømme, og bruke kanaler og kulper til utgangspunkt for spektakulære drap.
Visuelt er det lite å utsette på Assassin’s Creed II. Alt fra animasjoner til arkitektur sitter som et skudd, og det er et imponerende skue å stå hundre meter over bakkeplan og se hele byen under sine føtter. Det er ikke vanskelig å suge inn stemningen i dette spillet, og det hjelper ekstra godt på at alle snakker med italiensk aksent og at all banning faktisk er på kav italiensk.
– Åtte stykker fra teamet dro til Italia i ti dager for å gjøre bakgrunnssjekker til spillet, det er viktig for oss at det har den riktige atmosfæren og arkitekturen, sier Desilets.
Vi fikk ikke sett nok til å felle en endelig dom over denne etterlengtede oppfølgeren, men skal vi stole på utvikleren vil man ta flere steg i riktig retning med Ezios eventyr.
– Nå kjenner vi merkevaren, vi slipper å bygge opp alt fra bunnen igjen. Da har vi mer å gi til spillerne gjennom det vi kommer til å levere med Assassin’s Creed II, avslutter vår guide.
Konklusjon
Assassin’s Creed II kommer ut på Xbox 360, PlayStation 3 og PC 20. november, og allerede nå synes spillet mer eller mindre ferdig. Rundturen vi fikk i Firenze avslørte mange nyvinninger, og ga oss en spillopplevelse som blandet sammen Hitman og Prince of Persia på lekkert vis. Nye detaljer og muligheter gjør trolig oppfølgeren langt mer spillervennelig enn eneren, og det er selvsagt svært gledelig. Likevel må vi se mer før vi vet hvor vi har Assassin’s Creed II, og vi kommer med flere inntrykk så snart spillet detter ned i postkassa.
