Anmeldelse

Mini Ninjas

Ny kurs

Steget fra brutal vold til koseaction er tydeligvis ikke langt.

Danske IO Interactive har hatt en ganske klar visjon med sine spill tidligere. Dette er tross alt utviklerne bak blant annet Hitman-serien og Kane & Lynch. Vold. Tung vold, har vært i fokus. Derfor er det litt overraskende at de samme folka nå kommer med Mini Ninjas, et småsøtt familiespill i tegneseriestil. Helt siden Gamer.no besøkte utvikleren før jul i fjor har imidlertid dette også vært en lovende tittel for vår del. Heldigvis skuffer ikke det ferdige produktet.

Hiro er en lur rev i kamp.

Ond herre

Forutsetningene er relativt klare. En ond samuraimester har forhekset landet, og uskyldige dyr blir omgjort til en hær av samuraier. Sjefen din sender sine beste ninjaer for å kvitte seg med problemet, men ingen av dem returnerer. Til slutt er det bare to igjen, Hiro og tjukkasen Futo. Begge er ferske og upolerte, men man har ikke noe valg – de er det aller siste håpet i konflikten mot den onde samuraimester.

Så snart premissene er lagt er eventyret i gang, i en vakker, variert og stemningsfull verden. Det grafiske uttrykket er ganske sterkt stilisert og minner mye om Cel-shading – selv om man ikke har tatt steget fullt ut. Resultatet blir en ganske barnlig spillverden, en verden som innbyr til underholdning og utforskning.

For det er ingen tvil om at IO Interactive gjerne vil favne bredt med Mini Ninjas. Du begynner som Hiro, en ninja med store talenter innen Kuju-magi. Hovedgesjeften din er å denge løs på slemme samuraier, som egentlig er forheksede dyr. Når de «dør» blir dyrene frigitt, dermed er det lite drap og blod her i gården. Dette fungerer selvsagt helt fint, og du føler faktisk en større trangt til å kvitte deg med fiender. Da kan jo flere søte frosker, rever og bjørner gå fri.

Kampene er ganske enkle hvis vi tar utgangspunkt i Hiro. Du kan slå med sverdet, utføre et hoppeangrep eller lamme dine fiender med et spark. Styrespaken avgjør hvor effektiv du er. Her er det nemlig ofte slik at du er omringet av fiender, samt at noen skyter på deg med piler fra distanse.

De røde samuraiene er litt tøffere enn de andre, sjekk ut denne pilen!

Da må du ha tunga rett i munnen, for her går det raskt. Blir det for ille kan du sette inn et spesialangrep, her går alt over til sakte film og du kan peile inn fiender du vil ta ut. Når angrepet settes i gang går alt i rask film, så kontrasten er slående.

Blir rutinert

Ninjaen din tjener erfaringspoeng på å ta fiender og frigi fangede dyr, dette er små gule kuler som disse «slipper» fra seg. Poengene gir deg fastsatte utvidede evner, dermed er rollespillelementet minimalt. På samme måte som med de gule slippes det en sjelden gang røde og blå kuler. De røde brukes til å lade de nevne spesialangrepene, men de blå fyller opp di Ki, eller mana om du vil. Hiro er nemlig ganske så solid innen magi, bare han får tak i oppskriftene til dette først.

Slike oppskrifter finnes skjult i miljøene, bare bitte små ildfluer hinter om at hellige Kuju-steder er i nærheten. Når du finner disse, og en tilhørende blomst, får du tilgang på en ny magioppskrift. Dermed får du hele tiden tilgang på nye angrepsmetoder, slik som ildkuler og gigantiske tordenskyer som lyner ned på dine fiender.

Videre kan du også plukke opp eller kjøpe småvåpen som ninjastjerner og ulike bomber. Man har også muligheten til å lage egne helsedrikker og lignende, ved å samle inn urter og planter rundt omkring på brettene. Du kan sågar lage helsebringende sushi av råvarer du selv fisker opp fra vannet!

Spøkelser kan du ikke ta med vanlige våpen.

Det er i det hele tatt veldig mye som motiverer spilleren til å være skikkelig utforskende i Mini Ninjas, jeg tok meg selv i å surre rundt på søken etter uviktige samleobjekter hele tiden. Det blir en mani å finne alt som finnes kan, og det er et aspekt både gammel og ung setter pris på. Dessuten er det utrolig tilfredsstillende å finne et objekt som er godt skjult, da føler man at man har klart utfordringen fra utviklerne.

Sjelevandring

Vrien med at man kan «ta over» alle dyrene i spillet er også fin. Disse har selvsagt helt andre sanser (og angrepsmetoder) og gir deg et nytt inntrykk av verden rundt deg. Planter og slikt blir blant annet mye lettere å finne når du er inne i kroppen til et dyr.

Brettdesignet byr for øvrig opp til en minneverdig dans, i hvert fall i startfasen. Det visuelle har vi vært inne på, men man makter også å kombinere alternative ruter med alternative fremkomstmetoder godt. Hiro kan bruke en stor hatt som båt, noe som gir uante muligheter i mange vann og stryk. Likevel; etter noen timer begynner det hele å tendere mot monotont, før spillet gir oss en total omveltning i form av et fantastisk, snøkledd brett! Her snakker vi virkelig Grand Finale.

Et sted Mini Ninjas feiler, er bruken av de andre ninjaene. Etter hvert får du seks stykker å velge mellom, og du kan bytte mellom de på et blunk. Dette burde vært utnyttet bedre, de ulike områdene kunne for eksempel krevd at du tenkte litt selv – og valgte «riktig» ninja for i det hele tatt å klare brettet. Isteden brukte jeg Hiro nesten hele tiden, han er en god allrounder og den eneste med magiske evner. Futo ble brukt sporadisk, først og fremst mot store fiender. De andre ble brukt i noen minutter for å sjekke ut hva slags evner de hadde.

En sværing, her bør Futo i aksjon.

Dessuten er det et lite mysterium for meg at IO Interactive ikke har støtte for en lokal samarbeidsmodus. Det hadde passet meget bra om to stykker kunne kjempet side om side, på samme måte som i LEGO Star Wars. Den eneste justeringen jeg kan se er at man måtte gjort kameraet enda mer dynamisk, men det er kanskje lettere sagt enn gjort.

Mini Ninjas er likevel et spill som passer godt for eksempelvis far og sønn eller mor og datter, det er en opplevelse man kan dele – selv om bare én person kan spille om gangen. Derfor fortjener spillet litt mer skryt helt på tampen. Lydbilde er i toppklassen. Stemmegivningen er herlig, og den karakteristiske japanske aksenten, og musikken suger deg inn i verdenen på en glitrende måte. Det hele suppleres med fine poppende miljølyder og lettbente kamplyder. Dette er særs behagelig for ørene.

Konklusjon

IO Interactive har skapt en særs habil tittel med sitt Mini Ninjas. Spillet blander plattformelementer, utforskning, action og eventyr på en god måte. Dessuten er dette et spill hele familien kan ha glede av, selv om det mangler en samarbeidsmodus. Her kan du samle på ting og tang, samt vise dine evner i morsomme kamper. Alt gjøres for å redde små, søte dyr – volden fra utviklernes tidligere spill er borte vekk. På toppen av det får vi servert herlig stilisert grafikk, som utvilsomt bidrar til innlevelse og engasjement. Alt i alt er de timene du tilbringer med Hiro og vennene hans vel verdt investeringen.

Mini Ninjas kommer i salg 10. september, for Xbox 360, PlayStation 3, PC, Wii og DS.

Siste fra forsiden