Funksjon
Etter et par minutters konfigurering er The Claw klar for massemord på nett. Produktet er lagt opp slik at det instinktivt skal minne om tastaturbevegelsene du er vant med, produsenten viser til og med hvordan en skal konfigurere kloen med ditt vante WASD-oppsett. Inne i spillet går det heller ikke mange minuttene før akkurat denne biten føles naturlig. For de som har tilbrakt timer ved tastaturet bare for å pønske ut det ultimate oppsettet vil derimot resten av konfigurasjonen føles veldig fjern. Til tross for mulighetene til utallige kombinasjoner av kommandoer i programvaren, er som regel det enkle den beste veien å gå. Hvis en må bruke flere tastetrykk for å nå det samme grad av effektivitet du er vant med fra det tradisjonelle tastaturet, må vel utviklingen ha gått bakover? Ikke akkurat et godt argument for å kjøpe et produkt. Det er åpenbart at det ikke er mulig å legge inn like mange taster på et enhåndsredskap som det er på et tastatur. Savnet og fortvilelsen av fortapte taster vil derfor melde seg etter hvert. Å benytte The Claw uten et tastatur i tillegg vil ikke være mulig særlig lenge. Konstant bytting av tasteredskap er ei heller særlig effektivt. Produktets problem ligger derfor i dets natur, fremfor i dårlig utforming av kloen. Til tradisjonell WASD-bruk fungerer nemlig The Claw aldeles ypperlig. Etter kort tid er du vant med det nye systemet og det føles utrolig nok naturlig. Dessverre er spill av i dag så avanserte at ni taster ikke holder i lengden. Det er også viktig å merke seg at ingen av de aktuelle produktene egner seg til andre enn FPS-spill. Til tross for at en konfigurering til den massive RPG-en The Elder Scrolls III: Morrowind er tilgjengelig på The Claws nettsted er ikke dette å anbefale. Du vil nok ha det mye greiere med det gode gamle tastaturet.
Nostromo N50 faller igjennom på det samme området som The Claw, men kan ikke skilte med den samme følelsen av å være et nyvinnende produkt. Hva man egentlig tenkte da produktet ble unnfanget er vanskelig å fatte. Vi tar et tastatur, klipper ut noen taster, slenger på et hjul og stjeler tommelkontrollen fra en konsollkontroll. N50 forsøker å gjøre det samme som The Claw, men ender opp med å gjøre det ganske mye dårligere. Tilleggene i form av tommelkontrollen og scrollehjulet kan ikke betegnes som så mye annet enn ubrukelige, og tastene føles ubehagelige. Der kloen inngir følelsen av innovativ kvalitet føles N50 som et obskurt forsøk på å lage noe litt utenom det vanlige. De lykkes ikke, og det er kanskje greit.
Produksjonskvalitet
Med sin solide stålbase skjønner du med en gang at The Claw er skrudd sammen på skikkelig mannfolkvis. Tyngdeforskjellen mellom de to produktene er merkbar, og N50 har unektelig en plastikkfølelse over seg. Når du ser på kloen virker det som om noen bare har tatt en svær plastikk-klump, slengt hånden oppå og puttet knapper der fingrene befant seg. Ergonomien er det ikke noe å si på, og knappene føles solide. Et solid klikk er svaret på at du har trykket ned en tast, og de er i bunn og grunn veldig håndterlige. N50 gir inntrykket av å være en lettvekter både bokstavelig talt og i praksis. Knappene føles ruglete og lite responsive samtidig som tommelkontrollen virker både billig og skrøpelig. The Claw inngir rett og slett et mye bedre inntrykk, noe som viste seg å også være saken i praksis.
Konklusjon
Nye løsninger på gamle utfordringer er alltid spennende å ta en kikk på, men verken The Claw eller N50 klarer nok å erstatte tastaturet med det første. Kloa kan være et meget spennende supplement til et vanlig tastatur, men praktiske problemer gjør det for knotete til å være et reelt alternativ. Nostromos konkurrent kan ikke sies å være annet enn rimelig begredelige saker. Tunge drivere, forvirrende oppsett og dårlig kvalitet gjør den til en kuriositet fremfor et interessant produkt. The Claw derimot oser av kvalitet og innovasjon med sin kvasse form og solide knapper. En enkel og oversiktlig installasjon er heller ikke å forakte. Dessverre innhentes den av de grunnleggende svakhetene i et slikt system og blir vanskelig å forsvare som en sant alternativ for alle tastaturbrukerne der ute. Hvis du bare spiller FPS-spill og er på jakt etter en kuriøs gave, eller kanskje bare ønsker en ny vri på gamingen er The Claw verdt en kikk på. Begge produktene satser på å skape sin egen nisje for de mest iherdige fps-gamerne der ute, men lykkes ikke i å skape et fullgodt alternativ. Selv om The Claw er et glimrende produkt i seg selv kan den ikke rettferdiggjøre seg selv som tastaturets arvtager. Den gode gamle tastefjøla vil nok holde stand i en god stund fremover.
