Mange muligheter
Hovedgrunnen til at jeg elsker Capitalism Plus er alle mulighetene. Jeg kan, praktisk talt, gjøre hva jeg vil. Og det er alltid et nytt mål å oppnå, enten det er å utvide virksomheten til en ny by, å starte produksjon av en ny vare, eller rett og slett bare effektivisere systemene som allerede er på plass.
Dette er et spill jeg kan spille lenge etter at det har sluttet å utfordre – jeg har gjennom det som må være et hundretalls timers spilling i løpet av de siste ti-femten årene lært et par triks, og profitten kommer raskt. Men det å tjene penger blir bare et sekundært mål, for poenget blir å skape avanserte produksjonskjeder hvor hvert ledd skal være så effektive som mulig før det hele kulminerer i butikkene mine og folket kan kjøpe det jeg lager.
Capitalism Plus er også usedvanlig intelligent, og for å lykkes må du sette deg grundig inn i markedene du konkurrerer i og produktene du forsøker å selge. Du bør vite hva som bestemmer kvaliteten, hva folk er ute etter når de kjøper, hvordan du kan senke kostnader i forhold til frakt, sikre at du får råmaterialene og delene du trenger kommer på plass så glatt som mulig, og hvordan du best bør utvide virksomheten når du opplever suksess og sliter med å dekke etterspørselen.
Spillet er faktisk såpass realistisk at det ble brukt som læringsverktøy på prestisjetunge institusjoner som de amerikanske universitetene Stanford og Harvard, og da det opprinnelig kom ut ble det beskrevet av tidsskriftet BusinessWeek som «en morsom og nyttig øvelse for alle som ønsker å teste deres entrepenøregenskaper uten å ta noen sjanser». Med tanke på at dette var i 1996, flere år før verden utenfor spillmiljøet generelt fattet interesse for det som skjedde i spillenes arena, sier denne oppmerksomheten sitt om kvalitetene Capitalism Plus har.
Også noen svakheter
Det har imidlertid også noen problemer, som man legger merke til etter å ha spilt en stund. De datastyrte motstanderne, for eksempel, er alt for naive. De tror at hvis du produserer noe, vil du selge det til dem. Så hvis du produserer motorer, kan de godt finne på å lage en bilfabrikk hvor de er avhengige av å kjøpe dine motorer for å det hele til å fungere. Men selv om jeg utvilsomt kunne tjent penger på å selge motorer til datamaskinen, er det ikke slik jeg driver forretning. Mine motorer er mine motorer, de skal jeg bruke selv. Dermed ender datamaskinen opp med en fabrikk som bare taper penger og ikke produserer noe som helst.
En annen ting er at spillet tilbyr lokal flerspiller, noe som i seg selv er en veldig fin ting (som har gitt meg og min kapitalistiske venn mange timers hygge). Problemet er bare at dette er et sanntidsspill, og når du ikke spiller, er det datamaskinen som holder orden på forretningene dine. Han vil riktignok ikke bygge nye fabrikker og sette i gang store prosjekter, men han vil garantert gjøre ting du ikke egentlig ønsker. Jeg skulle ønsket meg flere innstillingsmuligheter her, slik at jeg i praksis kunne fortelle datamaskinen at «dette får du lov til å gjøre, mens dette får du ikke lov til å gjøre».
Noen vil kanskje også trekke frem spillets presentasjon som en svakhet. Capitalism Plus har knapt en eneste animasjon, og mesteparten av illustrasjonsbildene kommer fra ulike kommersielle bildesamlinger. For meg betyr det absolutt ingen ting. Det som betyr noe er at informasjonen du trenger er lett tilgjengelig. Ekstra grafisk vissvass hadde vært unødvendig og sannsynligvis bare distraherende. Når jeg studerer de ulike skjermene i dette spillet er jeg i dyp konsentrasjon, og jeg trenger ikke massevis av bevegelser som trekker oppmerksomheten min.
Hvor er dagens Capitalism?
Capitalism Plus representerer en type spill jeg savner stort i det moderne markedet. Vi får et og annet spill hvor du må lage restaurant eller fornøyelsespark, og noen få spill hvor handel og transport er sentralt, men skikkelig økonomisk strategi er mangelvare. Jeg skjønner ikke hvorfor – et spill som Capitalism Plus kan kanskje ikke promoteres med store eksplosjoner og storbrystede damer (selv om sistnevnte utvilsomt har sin plass i storkapitalistenes verden), men er slikt virkelig nødvendig for å selge god spillunderholdning? Hvor ble det av det store markedet disse spillene hadde på nittitallet? Jeg nekter å tro at jeg er den eneste som ville snappet opp et godt økonomisk strategispill om det kom ut i dag.
Mannen som opprinnelig skapte Capitalism Plus, Trevor Chan, driver fortsatt spillselskapet Enlight. Dette selskapet ser ut til å ha slitt litt i de siste årene, etter en rekke feilslåtte satsninger (blant annet på American McGees berømte fadese Bad Day LA) og middelmådige eller direkte dårlige produkter. For øyeblikket ser det ut som de jobber med et spill som heter Trevor Chan's Corporation, og hvis de går litt tilbake til røttene sine med dette spillet håper jeg vi kan se frem til en verdig oppfølger for Capitalism-serien.
Hvis du ikke har erfaring med Capitalism-spillene anbefaler jeg absolutt at du tar en titt, for dette er herlige spill som fortsatt tilbyr massevis av underholdning. Selv foretrekker jeg definitivt Capitalism Plus, men spillet fikk også en etterfølger som nok er en del lettere å sette seg inn i for nybegynnere. Jeg synes Capitalism II mangler litt av de intrikate detaljene fra originalen, samtidig som det er mindre utfordrende å tjene penger (med mange produkter som kan lages ved hjelp av samme «oppskrift»), men det er absolutt et hyggelig forretningsspill, og hvis du lar deg skremme av originalens presentasjon kan det være et godt alternativ.
Både Capitalism Plus og Capitalism II er tilgjengelige fra Good Old Games. Capitalism Plus koster 5,99 dollar, mens oppfølgeren koster 9,99 dollar.
