Hvis du følger med på vår ukentlige serie om nylanserte nettutgivelser, har du utvilsomt fått med deg distribusjonsportalen Good Old Games, som raskt har vokst til å bli en svært interessant del av PC-markedet. Denne portalen selger primært eldre spill, ofte DOS-baserte, til faste lave priser og uten kopibeskyttelse. Spillene skal også være garantert kompatible med XP og Vista. Jeg har allerede kjøpt en mengde spill på portalen, og et av dem er Capitalism Plus.
Nå skal det imidlertid sies at Capitalism Plus er et spill jeg hadde fra før, men som jeg ikke klarte å installere lenger (etter som installasjonsprogrammet fra originalplaten hjelpsomt forklarte meg at jeg ikke hadde Windows 95, og derfor ikke kunne kjøre spillet – på tross av at jeg vet det fungerer når det først er installert). Jeg visste med andre ord hva jeg gikk til, nemlig et av tidenes absolutt beste og mest intelligente økonomiske strategispill.
Jakten på profitt
Capitalism Plus handler, ikke overraskende, om å tjene penger. Så mye som mulig, og ved hjelp av så mange (lovlige) midler som mulig. De fleste økonomiske strategispill har et relativt begrenset fokus. De tar som regel for seg en enkelt bransje, fra ølbrygging til restaurantdrift, og så får du frie tøyler til å gjøre hva du vil innenfor denne bransjens rammer. Slik er ikke Capitalism Plus. I dette spillet får du gjøre akkurat hva du vil.
Handlingen foregår på små kontinenter hvor du har en håndfull byer, en viss mengde ressurser (som olje, tømmer, kull, jern, og så videre), samt massevis av landbruksjord (med ulike klimatiske og næringsmessige forhold). Når du starter spillet, er verden så godt som tom. Du har kanskje et par havner som importerer produkter og råvarer fra andre kontinenter (hendig i starten), og hver by har dessuten et lokalt marked hvor ulike typer produkter selges av «usynlige» lokalaktører, men ellers er verden et blankt ark som du kan tegne på.
Fra dette utgangspunktet kan du gjøre hva du vil – så lenge økonomien tillater det. Vil du for eksempel produsere og selge deilige ullsokker, er det bare å gå i gang. Vil du fokusere på å selge ulike typer råvarer til andre selskaper, som så kan produsere sine egne produkter og selge dem, kan du gjøre det. Eller du kan droppe produksjonen fullstendig, og satse på salg av produkter andre lager. Du trenger faktisk ikke å bygge en eneste butikk eller fabrikk – om du vil kan du heller investere alle pengene dine på børsen.
Produksjonskjeder
For å produsere noe, som så kan selges, trenger du råvarer. Et veldig simpelt produkt trenger kun en enkelt råvare. Mer avanserte produkter trenger mange. Vil du for eksempel produsere sokker, trenger du ull. Hvis ingen andre firmaer selger ull som du kan kjøpe, må du bygge og drive din egen bondegård hvor du kan ha sauer (og andre dyr, selvsagt) som kan gi deg ullen du trenger. Sauene kan også slaktes, og vips har du potensialet for å selge to produkter fra samme gård – ull og lammekjøtt.
Sokkene produserer seg imidlertid ikke selv. Du må bygge en egen fabrikk for dette, hvor du kjøper inn ull fra gården din og bearbeider den slik at du får et sokkeprodukt du kan selge. Ull kan imidlertid også brukes til å lage ullgensere, så hvis du først har ullproduksjon bør du vurdere å bruke råmaterialet ditt så mye som mulig. Med sokker, lammekjøtt og ullgensere har du plutselig flere produkter som kan selges til folk. Denne biten kan du selvsagt la andre selskaper ta seg av – du kan åpne opp for salg fra fabrikkene og gårdene dine, og så kjøper datastyrte selskaper produktene til sine butikker om kvaliteten og prisen er god nok.
Men det er både gunstig og mer tilfredsstillende å selge dem selv. Da trenger du å lage en butikk i en by. Hvis denne er nærme fabrikkene dine, blir fraktkostnadene lavere, noe som kan være svært viktig å tenke på i mange tilfeller (spesielt billigprodukter). Det andre du må tenke på er eventuell konkurranse, både fra de usynlige lokalaktørene og andre selskaper. Folks handlevaner avgjøres primært av tre ting: Kvalitet, merke og pris.
Det ideelle er selvsagt å selge billige produkter av høy kvalitet (og helst med litt reklame i ryggen), men dette er ikke alltid mulig. Er for eksempel kvaliteten dårlig må du kompensere på pris og reklame. I starten er det derfor avgjørende at du ikke går inn i markeder som er alt for vanskelige – hvis lokale aktører selger sokker av høy kvalitet kan det lønne seg å finne et annet sted å selge dine egne sokker. I denne delen av spillet vil nemlig kvaliteten på dine varer ofte være litt lav, og merkenavnet ditt er så godt som ikke-eksisterende.
Kvalitet bestemmes av to ting: Produksjonsteknologi og råvarekvalitet. Ull er vanskelig å forbedre kvaliteten på – det krever lang tid og mye investeringer. Andre ting kan være lettere. Kvaliteten på hvete, for eksempel, avgjøres av en kombinasjon av tre ting, nemlig klima, nedbørsmengde og jordkvalitet. En bondegård plassert på riktig sted kan raskt gi deg hvete i toppkvalitet, og dermed en snarvei til konkurransedyktige produkter. Men produksjonsteknologi er også viktig, og for å forbedre denne må det investeres i forskning.
Mye å tenke på
Ullsokker, kjøtt og gensere er uansett veldig enkle produkter å lage. Andre, slik som biler, involverer langt mer kompliserte systemer. Skal du produsere en bil må du i Capitalism-verdenen ha tre ting: Dekk, motor og karosseri. Disse må så kombineres i en fabrikk, før bilen ruller ut på markedet. Nå finnes det imidlertid ikke dekktrær og motorgruver, så alt dette må også produseres eller fremskaffes fra andre aktører. Motoren er lettest – her trenger du bare stål. Så har du dekkene, som må ha gummi og stål. Og til sist har du karosseriet, som produseres ved hjelp av stål, glass og plastikk.
Men med unntak av gummi, er ingen av disse tingene råmaterialer. Dermed må du ha enda et produksjonsledd. Stål produseres ved hjelp av kull og jernmalm. Glass produseres ved hjelp av silisiumdioksid, som du må ha gruver for å hente opp. Plastikk produseres ved hjelp av olje. Det vil si at for å lage en bil fra grunnen av må du ha tilgang på fem forskjellige råmaterialer, samt fabrikker for å kombinere disse til bildeler og en siste fabrikk som samler det hele sammen i et ferdig produkt. Og husk teknologien – på komponenter som motor står produksjonsteknologien alene for 80% av kvaliteten.
Til nå har jeg ikke snakket om mer avanserte ting, som det å sørge for at produksjonsenhetene dine faktisk får nok råvarer og det å merke konkurrerende produkter som dine egne før du selger dem. Capitalism Plus er et svært dypt spill, og det er mye å ta hensyn til. Men det er også et spill du kan lære mens du spiller. Det å lage egne biler eller datamaskiner er selvsagt ikke det første du gjør – ved å konsentrere deg om lettere produkter først, kan du gradvis lære deg systemene å kjenne. Spillet har også en innebygd øvingsdel, og massevis av tilgjengelig informasjon i hjelpemenyen.
