OSLO (Gamer.no): Egentlig føles det litt ukarakteristisk av Artplant å jobbe med Block N Load. Studioet høvlet over en god del barnelisenser som Blåfjell, Kaptein Sabeltann og Olsenbanden Jr. på midten av 2000-tallet, og har de siste årene hatt fokus på nettrollespill basert på store univers som Game of Thrones og Battlestar Galactica. Disse ble gjort i samarbeid med den tyske utgiveren Bigpoint.
Riktignok er også Block N Load et slags bestillingsverk, men det føles mye mer «Artplanty» enn deres tidligere prosjekter – som om de har hatt mye mer å si i det hele. Kan hende samarbeidet med Storbritannia-studioet Jagex, og muligheten til å jobbe med et udefinert univers, åpner for friere tøyler enn vi har sett fra Oslo-studioet tidligere.
Arven fra Ace of Spades
På én måte virker det som om Jagex ønsker å prøve å revidere et konsept de ikke lykkes helt med for noen år siden. Jagex brynte seg nemlig på å ta over utviklingen av det noe snodige Ace of Spades i 2012, etter at Ben Aksoy utviklet grunnkonseptet i årene før. Spillet ble av mange beskrevet som Minecraft med skytevåpen, noe som burde forklare apellen for de fleste.
Da Jagex til slutt slapp spillet i 2013 var mottakelsen lunken, med flere hardbarkede fans som mente at spillet var bedre før. Spillet hadde også en del tekniske problemer, og fikk ingen god kritisk respons.Ifølge Artplant-sjef Jack Kristoffersen var det med Ace of Spades som utgangspunkt at Jagex kom til dem.
– Jagex så at det var noe i konseptet, og de ville at vi skulle lage en ny spillopplevelse inspirert av Ace of Spades, forteller Kristoffersen til Gamer.no.
Artplant – som har en håndfull ansatte i Norge, og en divisjon på om lag 25 i Russland – står for størstedelen av opplevelsen, mens Jagex bistår med en del nettsammfunnsstrukturer og litt annet.
Bygg og krig
Så når vi setter oss ned for et par kamper er det ikke overraskende at byggeblokkene er mye det samme: I Block N Load skal to lag på fem personer prøve å ødelegge hverandres hovedbase, her i form av en slags generator. På veien er det en eller to mellomgeneratorer som man må felle før man kan komme seg videre, avhengig av hvilket brett man spiller. Dette resulterer i en tautrekningskamp mellom de to lagene om å skyve motstanderen tilbake for å erobre områdene.
I minuttene før man begynner å slåss går hvert lag inn i en byggefase, der man plasserer ut blokkene som man har med seg inn i kampen. Området man kan bygge på er begrenset. Dermed kan man slenge ut feller, plassere strategiske radarer, eller grave tunneler i bakken i påvente av at kampen skal begynne. Eller man kan bygge seg et tårn om man skulle ønske det. Byggeområdet er begrenset i denne fasen, noe som gjør at man aldri helt vet hva motstanderen pønsker på.
Det er også seks ulike klasser å velge mellom, klasser som sørger for at man kan variere lag, og bygge ulike strategier. Erketypene er nok kjente for de fleste: skytefokuserte Sarge Stone og sniperen Nigel Purdey, men også de litt mer spesielle i helter som ninjaen O.P. Juan Shinobi og helberedende og giftskyleggende 'Doc' Eliza Doolally. De to siste, byggehelten 'Tony' Turretto og den store tunge roboten Cogwheel runder av gjengen.
Å trekke noen likhetstråder mellom dette og Team Fortress 2, eller andre klassebaserte skytespill, er ikke unaturlig. Det fungerer mye på samme måte, de hver helt har egne bevegelsestempo, styrker og svakheter, og et lag som klarer å utnytte dette stiller sterkt.
Figurene byr også på svært ulik ferdighetsgrad. For min del havnet valget først på O. P. Juan Shinobi, noe Artplant-gjengen beskrev som et dristig valg for en førstegangsspiller. Dette viste seg å stemme: figuren har en slags speider-funksjon, og mye handler om mobilitet fremfor rå styrke. Første runde ble derfor litt amputert.
Det gikk mye bedre da jeg valgte å prøve skytefokuserte 'Sarge' Stone, som er mer egnet for tradisjonell skyteutveksling.
Blokker, blokker og atter blokker
Det som likevel gjør Block N Load til et konkurransespill litt utenom det vanlige er blokkene. Hver helt har én forhåndsdefinert blokk som de tar med seg inn i kampene, samt et lite valgritt arsenal av blokker som gjør det mulig å fikse ulike oppsett for ulike figurer, slik som bomber, lim eller piggtråd.
Det er likevel de figurspesifikke blokkene som er mest spennende: ninja-figuren kan sette ned et alte som han kan hoppe til helt plutselig ved ett enkelt tastetrykk. Dette gjør at han kan løpe mot motstanderen, slenge noen ninjastjerner i trynet på fyren, for så å trykke på knappen for å hoppe tilbake til alteret, uten å miste livet av nærkontakten. Eller 'Tony' Turrettos forsvarstårn som skyter på uvedkommende som kommer seg for langt – ikke ulikt engineeren fra Team Fortress 2.
Ja, for det er mye Team Fortress 2 å spore i Block N Load. Alt fra det stiliserte humoristiske utrykket, til det teambaserte aspektet. Sammenligningen er derfor ikke unaturlig.
Det mest spennende, og det som gjør Block N Load til noe eget er at man kan bygge og ødelegge så å si hele kartet. Alt er bygd opp av blokker, på akkurat samme måte som Minecraft, og man kan bryte ned kvadratiske firkanter brettet over. Man får ikke ressurser ut av dette – det skaffes av å drepe motstandere og å sikre generatorer. Men med bygge- og ødeleggingsmulighetene det åpnes det for et vell av taktikker, nesten i overkant mange.
Man kan for eksempel grave hemmelige tunneler under baken for å prøve å overraske motstanderen, eller bygge inn en hemmelig radar under bakken som gjør at man kan se fienden gjennom vegger om de er nære nok. Man kan ødelegge landskapet så kraftig med en velplasert gigantosk bombe at motstanderen sliter med å holde fiendegjengen ute, eller man kan bygge seg et høyt skarpskyttertårn av kasser som fienden bør ødelegge så kjapt som mulig. Mulighetene er nesten endeløse, og begrenses mest av tilgjengelige ressurser.
Det er noe forfriskende ved å ha så store muligheter til å modifisere brettene. Samtidig er det et faremoment med så stor frihet: det må da være utrolig vanskelig å balansere alt. Artplant hevder selv at dette ikke vil være noe problem, og basert på mine to prøverunder er det litt vanskelig å dømme det. Studioet forsikrer meg om at dette er noe de tenker på hele tiden, så vi får vente å se.
Konklusjon
Når Block N Load begynner å komme ut til folket blir det interessant å se reaksjonen. De seks foreløpige klassene byr på vidt forskjellige spillestiler, og de ulike banene åpner for at spillere må utvikle egne strategier, og finne ut hvilke styrker de bør utnytte og hvilke svakheter de bør ta høyde for. At man kan ødelegge store deler av brettet, grave tunneler, eller bygge egne konstruksjoner kan by på mye spennende, men det blir interessant å se hvordan Artplant ønsker å balansere dette.
Fra og med desember åpner de for en betatest, så spillet er langt fra ferdigutviklet ennå. At Jagex og Artplant også velger å gå for en tradisjonell betalingsmodell heller enn den veldig tidsaktuelle gratisvarianten er noe som – ironisk nok – kan overraske noen, og det gjenstår å se om dette er et klokt valg eller ikke.
Etter to runder på om lag 20-30 minutter hver er det mye spennende å se i Block 'n Load. Forenklingen «Minecraft + Team Fortress 2» virker veldig passende, men rent så enkelt er det ikke. Artplant har greid å mane frem et spill med en egen identitet, og har gjort mange valg som gavner konseptet heller enn å prøve å ri på suksessen fra de to storspillene. Arven fra Ace of Spades virker også intakt, men forhåpentligvis får dette norske prosjektet en bedre skjebne.
