I en ny norsk rapport har forskere fra OsloMet undersøkt unges forhold til kjøp av lootbokser i dataspill. Rapporten viser at unges holdninger til spill og kjøp av lootboxes i utgangspunktet var positive, men har blitt mer kritisk etter hvert som de har fått mer kunnskap og erfaring.
Prosjektet er ledet av hovedforfatter og forskningsleder for gruppen Forbrukerpolitikk og -økonomi ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Anita Borch, og er en kvalitativ studie basert på fokusgruppeintervjuer av 16-18-åringer bosatt i Oslo og omegn. 25 gutter har deltatt i undersøkelsen.
– Barn og unge uttrykker ambivalente holdninger til lootbokser i spill. På den ene siden har de hatt positive opplevelser i starten. De liker spenningen, det sosiale og potensialet for å vinne noe bra, forteller medforfatter av rapporten og stipendiat ved OsloMet, Kamilla Knutsen Steinnes.
Hun er stipendiat i atferdsanalyse ved OsloMet og forsker hovedsakelig på barn og unges digitale hverdagsliv.
En av hovedmotivasjonene for å kjøpe lootbokser er det sosiale aspektet. Barn og unge kjøper og åpner lootbokser foran venner, eller filmer og viser fram på sosiale medier. Det er ikke nødvendigvis uproblematisk, mener forskerne.
– Om de får noe bra, forteller de det til andre. Får de ikke noe bra, sier de ingenting. Det kan være med på å gi et feilaktig bilde av vinnersjanser, sier Steinnes.
Deltakerne reflekterer over at lootboxes kan skape kjøpepress blant barn, og at de kan bidra til ekskludering, marginalisering og utenforskap blant barn som har lav tilgang til penger. De peker på at det er prestisje knyttet opp til det å ha eksklusive eller sjeldne skins.
For lett å bruke foreldrenes penger
De fleste mener også at aspekter ved kjøp og salg av lootbokser bør lovreguleres. Blant annet bør en velfungerende aldersgrense innføres og muligheten for å bruke foreldres kredittkort uten deres samtykke forhindres.
– Flere av deltakerne i undersøkelsen reagerer på at det er altfor lett for de yngste spillerne å bruke andres penger på lootbokser. Etter første kjøp ligger kortinformasjonen til foreldrene i spillet, og det er bare å trykke på en knapp. De ser behovet for å gjøre det vanskeligere å bruke foreldrenes penger, forteller Steinnes.
Rapporten peker også på at foreldre ikke kjenner til markedet godt nok. De unge deltakernes kunnskaper bygger i liten grad på kunnskap gitt av foreldre, lærere og andre voksenpersoner, men baserer seg primært på egne og/eller andre unges erfaringer knyttet til spill og kjøp av lootbokser.
– Det er problematisk at barna blir etterlatt til seg selv. Samtidig er det ikke så rart det blir sånn, siden barna har mest kompetanse. Mange voksne kjenner ikke godt nok til markedsplassen i spill. Det er et tydelig behov for voksenopplæring her, sier Steinnes.
Etterlyser regulering
Flere av deltagerne i undersøkelsen peker på at spillselskapene bruker markedsføringsteknikker som ligner dem gamblingselskaper bruker. Analysen av spilleres meninger indikerer at de ikke mener at markedsføring og salg av lootbokser i spill skal totalforbys, men at uheldige aspekter ved dem kan reguleres strengere, særlig i spill som spilles av mindreårige.
Steinnes tror det vil skje mye på dette feltet i årene framover.
– Spillmarkedet er nesten helt fritt, med unntak av enkeltland som anser det som pengespill og regulerer deretter. Det skjer mye arbeid i kulissene i Norden og EU for å få på plass reguleringer. For eksempel anser Forbrukerrådet mikrotransaksjoner i spill som et globalt marked som krever global regulering.
For et drøyt år siden lanserte Forbrukerrådet en rapport hvor de sier det er et skrikende behov for regulering av lootbokser.
I forbindelse med rapporten til Forbrukerrådet sa daværende kulturminister, Anette Trettebergstuen, at regjeringa skulle vurdere konkrete løsninger for å regulere lootbokser og andre typer av lotterielementer og gambling i dataspill.
FIFA-spillene ble trukket fram i OsloMet-rapporten som en av verstingene innen lootbokser og mikrotransaksjoner. Les kommentar om mikrotransaksjoner i FIFA-spillene (nå EA Sports FC 24): Vi burde være forbannet over FUT, men har blitt vant til denne typen kynisme fra spillbransjen.
