Det skorter ikke på spill som forsøker å emulere den unike og usedvanlig koselige stemningen fra Nintendos Animal Crossing-serie. Spill som Stardew Valley, Valheim Disney Dreamlight Valley er blant de mest populære, mens det i nyere tid også har kommet en rekke mindre indiespill som forsøker å sette sitt preg på sjangeren.
Blant de mest unike innslagene finner vi Moonstone Island, Paleo Pines og Sun Haven, og forrige uke fikk vi omsider også et norsk svar på Animal Crossing. Ikonei Island er et nytt spill fra skaperne av Earthlock, og forsøker å kile seg inn i et allerede fullstappet marked – og det med ganske godt hell.
Gode samarbeidsmuligheter
I likhet med mange av spillene i sjangeren, begynner Ikonei Island med et skipbrudd. Våre fire hovedpersoner blir jaget av sjørøvere idet de overrumples av et uvanlig uvennlig uvær – de skylles i land på en regntung, avsidesliggende øy, og så er eventyret i gang.
Det begynner riktignok ikke for alvor før man velger hvilken av de fire figurene man ønsker å spille som: I praksis er de helt like, enten man velger den unge grisejenta Hedda, blekkspruten Jacob eller de to relativt vanlige menneskebarna Eva og Shawn.
Rent visuelt er de fire likevel unike nok til at det er mulig å finne en favoritt ganske tidlig, og det kommer godt med når man skal dele opplevelsen med andre.
Til forskjell fra de mer typiske Animal Crossing-variantene, er nemlig Ikonei island utstyrt med en fullt fungerende flerspillerdel helt fra start. Én spiller lager en fil og en spillverden, som opptil tre andre spillere så kan bli med på ved å taste inn en kode. Det fungerer overraskende smertefritt, og de andre spillerne kan lett hoppe inn og ut av økten uten at det oppstår nevneverdige problemer.
Selv fikk jeg med meg søsteren min på moroa, og selv om hun ble med en god del timer etter at jeg hadde begynt å utforske øya, var det relativt lett å videreformidle hvordan spillet fungerer.
Fuglehus til salgs
Også i Ikonei Island begynner man på bar bakke, men et par velmenende råd fra ånder rundt omkring i startområdet gir deg noen dytt i riktig retning. Man oppfordres umiddelbart til å samle på alt man får øye på: Skjell, løvblad og steiner kan alle brukes til noe vettug, og det tar ikke lang tid før man bruker ting man finner for å lage hammer, spade og vannkanne.
Verktøy er sedvanlig viktig i denne typen spill, for det er disse som lar utforske nye og mer interessante deler av universet. En trofast øks lar deg for eksempel hugge ned busker og tornekratt som sperrer veien, mens en ljå lar deg prosessere jorda og så frukttrær. Greinene man får fra tornekrattene kan senere brukes til å lage planker som så kan bli til senger, fuglehus og vevstol, mens frukt kan spises, selges og fores til dyr man snubler over rundt omkring på øya.
Sistnevnte er for øvrig noe av det mest interessante med hele spillet. Det er nemlig ikke slik at man står fritt til å hugge ned alle trær og kampesteiner man ser. I stedet trenger man hjelp fra ett av en rekke forskjellige dyr, og disse kan man innynde seg hos ved å gi dem mat, kos og stell.
Den lokale fuglearten vil for eksempel bruke det skarpe nebbet sitt for å hugge ned større trær, og hvis du får den til å gjøre dette mange nok ganger, vil fuglen etter hvert utvikle seg til å bli større og mer kapabel. Se for deg en veldig simplifisert utgave av Pokémon.
Ullent
Spillet gjør en god jobb med å introdusere deg for øya, dens skapninger og de ulike konseptene, men utviklerne er etter hvert veldig sparsommelige når det kommer til tips og oppskrifter. Det minner litt om den første gangen jeg spilte Minecraft, hvor jeg famlet rundt i blinde, uten å fatte hvorfor jeg ikke fikk tak i kull uten hakke, eller ikke kunne forstå hvordan man lagde gjerdestolper.
I motsetning til Minecraft, er det dessverre langt vanskeligere å søke etter hjelp og råd når det kommer til Ikonei Island. Det er guider på Steam, og Earthlock-wiki-en har svar på en del av spørsmålene mine, men jeg føler likevel at jeg ofte stanger hodet mot veggen underveis.
Det hjelper på ingen måte at spillet har en ganske ullen oppdragsstruktur, med overordnede mål som «Utforsk øya» eller «Bygg en smie», uten å utdype noe særlig mer underveis. Jeg skjønner for eksempel godt hvilke gjenstander jeg trenger for å låse opp det neste alteret, men det er helt i det blå hvordan jeg skal skaffe et par av dem til veie.
Da foretrekker jeg den mer punktvise tilnærmingen man ser i for eksempel Dreamlight Valley, hvor det aldri er tvil om hva man kan gjøre for å komme videre eller hvor man bør lete etter ingredienser.
It's på norsk!
Ikonei Island når dessverre ikke helt opp når det kommer til figurer, historie eller utforskertrang heller. Den titulære øya er for all del interessant nok, og figurene som traver rundt her er sjarmerende på hvert sitt vis, men det blir rett og slett litt i tammeste laget.
Mer enn noe annet virker spillet å være lagd for en litt yngre målgruppe – mest sannsynlig vil også det fargerike, sukkersøte universet være mer tiltalende for disse spillerne. Sånn sett synes jeg Ikonei Island gjør mye riktig, og spesielt trivelig er det at hele spillet er tilgjengelig på norsk.
Det skal sies at både stemmeskuespill og de tydelige direkte oversettelsene er ganske amatørmessig utført deler av tiden, men også dette har en slags merkelig sjarm.
Konklusjon
Med sjarmerende figurer og mange genuint morsomme oppdagelser, er Ikonei Island et godt, norsk alternativ til mer populære spill som Animal Crossing, Stardew Valley og Valheim.
Særlig gøy er det at spillet har en fullt fungerende samarbeidsmodus fra start, slik at man enkelt kan utforske øya med både kjente og kjære.
Og det kommer godt med, for det er flere ganger i løpet av spillets første par timer hvor man virkelig trenger å legge hodene i bløtt for å forstå hvordan de mange unike systemene fungerer. Denne prosessen kan godt sammenlignes med hvordan man gikk litt rundt i blinde i den originale utgaven av Minecraft, bare med den store forskjellen at det er betydelig vanskeligere å søke opp hjelp på internett når det kommer til Ikonei Island.
Enkelte ting blir rett og slett litt for utydelig, og spillet kunne hatt godt av en mer strømlinjeformet gang gjennom spillet. Hovedoppdragene er altfor ulne, og i perioder sliter jeg derfor med å engasjere meg i både historie og progresjon. Etter omtrent ti timer bak spakene føler jeg allerede at jeg begynner å bli mett på det meste av det spillet har å by på, og selv ikke samarbeid med storesøster motiverer meg nevneverdig til å vende tilbake.
Ikonei Island er likevel lettspilt og koselig nok til at det er vel verdt en titt, spesielt for barnefamilier og den yngre garde. Selv tror jeg at jeg holder meg til det overlegne Dreamlight Valley enn så lenge.
Ikonei Island er tilgjengelig på Windows (testet). Utgaver til PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One, Xbox Series X/S og Nintendo Switch er på vei.
