PARIS (Gamer.no): Det er mye spenstig å foreta seg i en storby som Paris, men som steder flest ønsker man helst å holde seg innendørs på en regntung midtukemorgen. Spillere er heldigvis resolutte mennesker, og vår løsning ble å leke krig med et knippe utvalgte journalister i en godt bortgjemt loftsleilighet.
Regnet kan godt vedvare utover hele høsten for min del, for Call of Duty: Modern Warfare 2 ser ut til å bli en utmerket grunn til å holde seg innendørs.
Svett jakt i bygater
Call of Duty 4: Modern Warfare er utvilsomt et av mine favorittskytespill siden tusenårsskiftet, og noe av grunnen til det er at det i tillegg til en genial flerspillerdel med tilnærmet uendelig gjenspillingsverdi også har en særegen og flott enspillerdel. Særlig liker jeg de kreative oppdragene som spenner fra å luske blant tungt bevæpnede fiender i en ghillie suit til å straffe uvitende fiendestyrker med hissige salver fra et AC-130H-fly.
I en sjanger hvor de ulike brettene ofte føles som rimelig døde omgivelser fylt med hissige fiender er det befriende å se utviklere som tør å ta på tankehatten, og en videreføring av den samme kreativiteten har nok vært mitt største ønske for oppfølgeren.
Jeg kan ikke ha vært alene om dette, for enspilleroppdraget Infinity Ward valgte å starte hele presentasjonen med var en spennende liten godbit.
Alt skytes i gang med en kort introduksjonssnutt som viser en rekke SAS-soldater, blant annet Soap MacTavish kjent fra det forrige spillet, som spaner på en narkohai i Rios slum. De blir kjapt oppdaget av håndlangerne til hovedmannen Rojas, og en skuddveksling oppstår. Flere av soldatene blir drept, og karene legger på sprang. Da er det selvsagt bare en ting å gjøre – løpe etter.
Det å navigere gjennom de trange bygatene i full oppakning med våpen og hele er ingen smal sak, og verre blir det når et tresifret antall lokale slemminger ønsker å bruke deg som skyteskive. Sadistiske spillutviklere vet selvsagt å tyne deg så langt det er mulig, så du har også en rekke sivile i panikk løpende rundt deg til enhver tid. Treffer du en uskyldig forbipasserende er det game over, og man føler seg unektelig som en sjonglør med alt dette i bakhodet til enhver tid.
Likevel er det alle disse elementene som gjør dette brettet så hektisk, levende og utfordrende. Omgivelsene er flotte nok, med utsikt over hele den digre metropolen og realistisk modellert søramerikansk arkitektur, men viktigst av alt er det at du faktisk føles som om du tar del i et svært sensitivt spesialoppdrag.
Omsider tar man igjen en av de flyktende kjeltringene, og siden man gjerne vil ha nyss i hva som egentlig foregår er man nødt til å trekke pusten og stoppe ham med et ikke-dødelig skudd. Noen av de andre karene tar seg deretter av et særs tvilsomt avhør bak en garasjeport i bygatene og du må igjen må legge på sprang etter Rojas selv. Det skal ikke være lett. Du får hunder på hælene, møter flust av maskingeværposisjoner og må sågar ta ut raringer med rakettkastere på hustak. Alt dette uten stopp ettersom du tross alt har en kar å holde tritt med. Mildt sagt hektisk – enda mildere sagt utrolig spennende.
Spennende sideoppdrag
I tillegg til ett av mange enspillerbrettene fikk vi også se nye spec-ops-oppdrag. Dette er kort fortalt enkeltbrett isolert fra historien som byr på ulike utfordringer som kan gjennomføres alene eller med en venn, både lokalt og over internett.
Et av disse, kalt «Estate», er et rent «deathmatch»-brett med en liten vri. Du settes ut ved en villa i en skog, og må knerte 40 karer før de får tak i deg. Tingen er at disse folkene er en blanding av ordinære fotsoldater, snikskyttere og villbasser i svært tung utrustning kalt «juggernauts». De er alle utstyrt med imponerende intelligens, og du må finne en vei rundt flankeangrep, stadig tungskyts fra ukjente steder og de livsfarlige brumlebassene som kun kan drepes med de sterkeste våpnene.
Om du i et øyeblikks frustrasjon skulle finne på å kaste konsollen i veggen fordi du stadig vekk blir myrdet av skarpskyttere blir det vanskelig å spille Infinity Wards spill, så de har heldigvis gjort det mulig å oppdage de godt gjemte luringene. Kikkertsiktene deres reflekterer nemlig sola rett før de avfyrer et skudd, noe som gjør det mulig å unngå å bli truffet samtidig som du effektivt kan svare med motskyts. Juggernautene, derimot, må du rett og slett bare brette opp ermene for og møte som en mann.
Konseptet er enkelt nok, men når man beveger seg opp mot de høyeste vanskelighetsgradene er det slettes ingen smal sak å komme seg helskinnet gjennom. Heldigvis har man en særs formidabelt arsenalt disponibelt i huset, i tillegg til nye finesser som muligheten til å bære to pistoler på én gang og kikkersikter med varmekamera.
En annen spillmodus under spec-ops-paraplyen vi ble vist var en rimelig spesiell sak man neppe har sett i et skytespill tidligere. Spente spillere har tidligere fått se tergende snutter av snøskuterkjøring fra historiedelen, men det stopper altså ikke der for de fartsglade.
Konseptet er enkelt og greit slalom, med flagg og hele greia, og det gjelder å komme seg så kjapt som mulig til bunnen av fjellet uten å slå seg ihjel på veien. I tospillermodus loves man også muligheten til å benytte våpen for å få det til å sprute blod over maska til motstanderen, og om det ikke helt passer inn i det generelle spillkonseptet så tilbyr det i hvert fall uortodoks avkobling fra det sedvanlige massemordet.
Flust av nyvinninger
Vi fikk dessverre, til min store skuffelse, ikke mulighet til å prøve den ordinære flerspillerdelen kjent fra forgjengeren, men community-sjef Robert Bowling kunne likevel fortelle at det er mye spennende på vei.
– Det er så mye nytt her at jeg har ikke sjans til å rekke over alt, men vi har gjort mye for å forbedre de fleste aspektene av spillet. Blant annet har vi innført en hel drøss med nye muligheter til å skreddersy flerspillerfiguren man lager. Det er mange nye egenskaper (som også kan skreddersys), våpen og belønninger for såkalte «kill streaks». I tillegg har vi implementert små hjelpemidler for spillere som dør ofte, slik at det kan være lettere å komme inn i flyten igjen. Disse kan være alt fra muligheten til å benytte de samme våpnene som personen som sist drepte deg til mer helse. Så har man selvsagt de nye våpnene, skjold og mye mer.
– Det virker som om dere har gjort Modern Warfare 2 en del mer tilgjengelig og åpent flerspillermessig enn forgjengeren. Er dere ikke redde for at veteranspillerne skal føle at mye av mestringsgrunnlaget forsvinner i alle hjelpemidlene?
– Det stemmer at dette spillet nok er enklere å plukke opp enn Call of Duty 4, men jeg tror ikke at det har blitt mer tilfeldig om det er det du sikter til. Flerspillerdelene i de to spillene er såpass enkle at mange vil være eksperter fra dag en, så vi ble nødt til å gjøre noe for å jevne det ut litt, hvis ikke hadde folk blitt lei med én gang. Vi vil likevel ikke overse de som har vært med oss hele veien, så det vil være egne spillelister og moduser man må låse opp som nok trekker til seg de mer garva spillerne etter hvert.
– Hva med måten spilleren settes ut igjen etter å ha bli drept? Jeg vet mange ble veldig frustrerte over hvordan de kunne bli kastet rett ut i døden igjen, gjerne flere ganger på rad.
– Gjenfødelseslogikken har fått en overhaling, og det skal i utgangspunktet ikke være mulig å bli kastet rett ut i fare igjen nå. Systemet er utformet slik at man ikke kan gjenfødes i en faresone, så man vil aldri kunne ende opp på en granat, landmine eller et område som blir bombet. Du vil som tidligere komme til live igjen så nært en medspiller som mulig, men om det setter deg i fare vil du bli tatt til det nærmeste trygge området. Vi har også gitt spillerne en ny «perk» kalt «Tactical Insertion», som gjør at man kan kaste ut en varselgranat hvor man vil, for så å starte der hver gang man dør. Minuset er at alle spillere kan se denne granaten, og enten knuse den eller vente på at du kommer tilbake for så å ta livet av deg.
I tillegg til det kan Bowling også love at grafikkmotoren har blitt oppusset, og at de nå benytter en teknikk kalt tekstur-streaming som gjør at mer kan skje samtidig uten at det går på bekostning av ytelsen. Det er svært mye nytt å sette fingrene i, med andre ord, og det er fortsatt mye man rett og slett må vente til fullversjonen for å få se.
Konklusjon
Jeg var lenge skeptisk til at Infinity Ward rett og slett kom til å være for kreative med suksessoppskriften til forgjengeren og forsøke å implementere for mye nytt, men det jeg har sett så langt ser utvilsomt ut til å være tilstrekkelig balansert og veldig spennende. Det er utvilsomt mye nytt, og innslag av ting som skjold og belønning for å dø er nok ikke noe alle spillere er glade for, men den herlige Call of Duty 4-essensen er definitivt tilstede. Det har fortsatt vært for lite å sette fingrene i til å gi en rettferdig bedømming, men mye tyder på at Modern Warfare 2 er på rett vei i forhold til å leve opp til forventningene forgjengeren har skapt.
Call of Duty: Modern Warfare 2 kommer i salg 10. november, for PC, Xbox 360 og PlayStation 3.
