Espen Jansen
For en som lenge har gjort business av å besøke det som måtte finnes av spillnettsider, lytte til det ypperste innen spillpodcaster, og som på et punkt til og med begynte å skrive om spill på et halvproft nivå, har jeg egentlig altfor mange svin på skogen. Jeg føler ingen skam rundt dette – det eier jeg nemlig ikke – men jeg skulle likevel sett at jeg hadde mer erfaring med en rekke ulike spillserier, deriblant Metal Gear Solid, The Legend of Zelda og Resident Evil.
Serien som derimot troner øverst på denne listen, og som har unngått meg i lang, lang tid, må likevel være Mass Effect. De utenomjordiske eventyrene til Commander Shepard og co. er like deler sagnomsuste og kritikerroste, og helt siden originallanseringen har jeg alltid hatt et ønske om å ta del i det mange ser på som tidenes vestlige rollespillsaga.
I 2007 var det eksklusiviteten til Xbox 360 som stagget meg, og da trilogien omsider nådde PlayStation 3 et stykke ut i 2012, var det bare min stadig voksende spillsamling som holdt meg i nakkeskinnet. Nå er den forrige konsollgenerasjonen pakket sammen og stuet vekk, og det eneste som holder Mass Effect-håpet i live er utviklernes stadige hint om en relansering til PlayStation 4 og Xbox One. Make it happen, Bioware!
Audun Rodem
Mitt største svin på skogen må være Planescape: Torment – det til tross for at det alltid har vært tilgjengelig for meg. Først kunne jeg låne det av en kompis rundt år 2000, men slik ble det aldri. Så fikk jeg tak i en kopi selv for et års tid siden, men den støver for øyeblikket ned i de digitale hyllene på GOG.com. Likevel leser jeg stadig om hvordan spillet er et prakteksempel på historiefortelling i spill og et rollespill av den beste sorten.
Akkurat nå ser det også dårlig ut for at det Black Isle-utviklede spillet fra 1999 skal få den gjennomspillingen det fortjener. Å holde seg oppdatert på det som kommer nå krever mye, og det å ta et dypdykk i arkivet blir vanskeligere og vanskeligere for hvert år som går, selv for en som jobber med spillkulturformidling. Men skulle jeg en gang – mot formodning – bli liggende syk over lengre tid tror jeg dette er et spill jeg skal brase gjennom. Det lover jeg.
Bjarte Wathne Helgesen
Den observante lesar kan ha merka seg at dei spela eg skriv om ofte er å finna innanfor eller i nærleiken av grøssarsjangeren. Som sjølverklært grøssarfantast skammar eg meg ikkje reint lite over at eg aldri har fått testa ein einaste tittel i Konamis sagnomsuste Silent Hill-serie. Eg føler, etter alt å dømma med rette, at eg har eit gedigent svart hol i spel-CV-en min, eit hol som det har vist seg vanskeleg å lukka.
I 1999, då det første spelet i serien såg dagens lys, var eg først og fremst ein Nintendo-gut, og eg hadde framleis ikkje oppdaga kor mykje nytt og spennande Sony sin vidundermaskin hadde å by på. Fem år seinare tenkte eg at eg skulle gi oppfølgjaren eit forsøk på min nokså nyinnkjøpte student-PC. Men maskinvaren hang ikkje med i svingane, og eg måtte gi det opp før eg kom lenger enn til introsekvensen. Etter dette gjekk heile serien ganske i gløymeboka for min del, og det er først etter at eg hadde ein slags spelrenessanse i løpet av dei siste fem åra, at Silent Hill har dukka opp igjen på radaren min. Diverre har seriens HD-oppdaterte samlepakke fått såpass mykje krass kritikk at eg har latt den liggja, og i skrivande stund ser det ut til at Del Toro og Kojima sitt samarbeidsprosjekt Silent Hills blir min først smak på dette universet. Eg gler meg!
Håvard Hofstad Ruud
Lista over spill jeg ikke engang har installert er lang, men spillserien jeg skammer meg mest over å ikke ha spilt er nok Metal Gear Solid. Det er ikke helt sant. Jeg har spilt Metal Gear Solid V: Ground Zeroes en times tid. Min dårlige unnskyldning er at jeg i oppveksten var en svoren Nintendo-gutt. Kojimas (etter sigende) legendariske serie har ikke har ikke vært tilgjengelig for meg, om man ser bort fra Twin Snakes som faktisk kom til Gamecube.
En annen faktor som kanskje har skremt meg litt vekk fra serien er skrekkhistoriene om de uutholdelig lange mellomsekvensene i serien. Det er mulig det bare gjelder Metal Gear Solid 4, men det vet ikke jeg. Jeg har jo ikke spilt noen av de. Nå har det kommet en samling med oppussede versjoner, så tilgjengelighet er ikke en unnskyldning lenger. De gangene jeg har gått forbi samlingen har jeg unnlatt å kjøpe den fordi «jeg har allerede nok spill liggende jeg ikke har spilt». En dag skal jeg spille meg gjennom hovedspillene i serien. En vakker dag.
Det var våre svin på skogen. Hvilke spill skammer du deg over å ikke ha spilt? Kom gjerne med forslag til spørsmål vi kan svare på neste gang.
