Det er igjen tid for at leserne skal bli litt bedre kjent med personene bak navnene som produserer anmeldelsene, nyhetene og intervjuene her på Gamer.no.
Tidligere har vi blant annet spurt oss selv hvilket spill vi ville se en oppfølger til, hvilke sjangre vi favoriserer og hvorfor vi falt pladask for dataspill i utgangspunktet. Denne gangen spør vi hverandre hvilke spill vi skammer oss over å ikke ha spilt.
Det skal godt la seg gjøre å få spilt alt som kommer i løpet av år, og vi har vel alle en liste med spill vi gjerne skulle kommet oss gjennom. Denne listen blir bare blir lenger og lenger for hvert år som går. Noen titler er imidlertid så klassiske at det er litt skamfullt å ikke ha spilt dem.
Her er våre svin på skogen, og våre dårlige unnskyldninger.
Mathias Hynne
Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri spilt et eneste spill fra Metal Gear Solid-serien. Den kontakten jeg har hatt, er at jeg og noen venner startet et av spillene på PlayStation og spilte det første oppdraget der du kunne skli på bananskall. Det er alt.
Hvorfor har jeg ikke spilt en så suksessfull spillserie? Det første som slår meg er at jeg ikke klarer å spille noe som er over-japanisert. Selv om serien i og for seg ser knallbra ut, og mange elsker den, så klarer jeg aldri å plukke det opp. Det er noe med måten spillene er laget på, fugleperspektivet, eller figurene, som bare ikke interesserer meg. Alle rundt meg elsker serien, og har alltid kjørt meg hardt for at jeg ikke har spilt det.
Jon Cato Lorentzen
Jeg klarer som vanlig ikke å svare direkte på spørsmålet for når jeg tenker etter har jeg stort sett spilt det alle sier man bør ha spilt. Og det jeg ikke har spilt angrer jeg ikke på at jeg ikke har spilt. Jeg må et godt stykke bak i tid, til tiden da man var ung og fattig og måtte velge bort formater fordi man rett og slett ikke hadde råd til å spille på alle mulige maskiner. Til min barndom i Harstad og mine ukentlige sykkelturer fra Narvesen-kiosk til Narvesen-kiosk for å finne nye datablader.
Jeg hadde Commodore 64 og spilte alt som fantes til maskinen. Jeg slukte blader som Commodore User, Zzap 64 og Computer & Video Games. Når jeg ikke spilte leste jeg om spill, men noe plaget meg.
Blader som Computer & Video Games skrev nemlig om spill jeg ikke hadde tilgang til. Spill til maskiner som ZX Spectrum og Amstrad. I min iver etter å lære om nye spill leste jeg også om disse spillene. I uker der ingen nye C64-blader var å finne hos Narvesen hendte det til og med at jeg kjøpte et rendyrket Spectrum-blad.
Det plaget meg å vite at det fantes gode spill jeg ikke hadde muligheten til å spille på min Commodore 64. Spill som Knight Lore, Lunar Jetman, Tornado Low Level, Batman og Atic Atac. Jeg ville spille alt som fantes av gode spill, uavhengig av format, men disse spillene endte jeg opp med å bare lese om, ikke oppleve selv. Det plaget meg.
I disse formative årene ble fundamentet mitt lagt. Da jeg flyttet til Oslo, begynte å studere og begynte å jobbe i spillsjappe var endelig drømmen oppnåelig: alle formater ble skaffet, ingen spill var utilgjengelige. Slik har det vært siden da.
Jens Erik Vaaler
Strengt tatt hadde det vært enklest å bare legge ut en lang liste av alle spillene jeg har liggende i «back-loggen» min, men valget måtte til slutt falle på én spillserie. Én av de største, faktisk. Jeg har aldri spilt Halo-spillene. Eller, det er en løgn. Jeg har spilt Halo 1 i omtrent en time, hjemme hos noen venner som var langt bedre enn meg. Skytemekanikken appellerte aldri til meg, og fordi jeg aldri har hatt et særlig forhold til skytespill hadde jeg ingen lignende opplevelser å sammenligne med. Derfor ble ikke Halo-spillene noe jeg følte en spesielt trang til å spille, til tross for at jeg kjente mange mennesker som elsket dem.
Andreas Klebo-Espe
Det er alt for mange populære spill jeg aldri har spilt, av varierende grunner. Blant annet Dragon Age-serien, Deus Ex-serien og, mer nylig, The Last of Us er spill jeg aldri kom i gang med. Med et så stort utvalg er det naturligvis vanskelig å plukke ut bare ett spill eller én serie, men til slutt falt valget mitt på Fallout. Jeg har aldri spilt noen av Fallout-spillene, og det eneste jeg vet om serien er at det er en fyr med blå klær og gult hår som på en eller annen måte er involvert.
Det var så absolutt ikke et bevisst valg å ignorere disse spillene. Jeg hadde bare ikke lagt merke til dem før jeg en dag Googlet den lille blåkledde karen som til stadighet dukket opp i diverse sammenhenger. Takket være de hyppige salgene hos blant annet Steam og GOG.com eier jeg nå hele serien, men jeg har foreløpig ingen planer om å tette igjen dette tilsynelatende store hullet fra spilloppveksten min.
Les hva Erik-André, Tor, Adrian og Magnus skammer seg over å ikke ha prøvd »
