Ansiksløftninger og andre forbedringer
Spillet har blitt penere denne gangen, men uten å miste sine særtrekk. Spillet er mer eller mindre fullstendig lik eneren grafisk, og den anerkjente Lithtech Jupiter-motoren klarer tydeligvis å håndtere flere polygoner, og penere effekter. Modellene har fått en seriøs ansiksløftning når det gjelder disse polygonene - de er rundere og animasjonene er glattere enn i eneren. Cate er likevel Cate, og det samme gjelder Magnus Armstrong og resten av rollebesetningen. De er fortsatt de gode gamle, og forandringene er heller ubevisste. Resolusjonen på teksturene i spillet er også blitt mye bedre, og ser langt mer ekte ut enn enerens noe matte teksturer. Vann-effektene er svært gode, og ser ekte ut. Fossen på den første banen er også tilfredstillende, og ser vibrant og levende ut.
Har du maskinkraften til å støtte spillet på den maksimale grafiske-kvaliteten, kommer du garantert til å nyte de forskjellige banene som spillet har å by på. No One Lives Forever 2 har et relativt bredt spekter av ulike baner, og i kjent spion-stil kommer du til å reise kloden rundt for å gjennomføre diverse oppdrag. Din heltemodige livstil kommer til å føre deg til steder slik som Japan, Siberia, India, Ohio, samt en rekke andre steder som jeg ikke vil røpe. Noen av banene er naturligvis bedre enn andre. Siberia er nydelig med sine snødekte trær, for ikke å snakke om den koselige hytta du ankommer ved hjelp av en ikke helt edru pilot (du må faktisk lage kaffe til ham for å gjøre ham edru igjen). Ohio-banen kan skilte med en fantastisk effekt: en realistisk syklon. Og da mener jeg virkelig realistisk. Den suger opp alt, campingvogner faller over ende og blir dratt bortover bakken. Dynamisk er et nøkkel-ord for spillets mange baner.
Spillet er delt opp i femten forskjellige kapitler, med omtrent førti forskjellige nivåer totalt. Det kan være flere nivåer på hver bane. India kommer du for eksempel tilbake til etter du har reist derfra tidligere i spillet. Hvert nivå har en rekke objektiver du må fullføre. Disse kan være såpass sprøe som å f.eks. gjøre piloten din edru, eller de kan være mer seriøse slik som å plassere bomber under en bro, eller stjele et viktig dokument. Det No One Lives Forever 2 gjør spesielt bra, er å gi spilleren lønn for strevet. Du vil se hva som skjer når du har plassert de bombene under den broa, ikke sant? Nivåene kan være ganske lange, og de innebefatter ofte mange objektiver. Når du f.eks. har infiltrert en base, må du som oftest evakuere etterpå.
På Siberia-banen evakuerer du ved hjelp av en snøskuter etter å ha plassert bomber under en bro, hentet en sniperrifle i en forlatt hytte, samt å ha plassert bomber på en kraftstasjon og et radiotårn. Når du så er på vei tilbake kommer du til denne brua. Der står det en hel del fiender å venter på deg, midt på broa, og du ankommer akkurat tidsnok til å nyte forverkeriet av mennesker, metall og tre. Så tar du selv fart med snøskuteren og hopper over juvet, tilbake til trygghet. Også de forskjellige filmene mellom oppdragene er verdt å gi svært god omtale. Filmene kjenner du fra eneren; utrolig kreative, men akk, litt vel lange i lengden. Filmene har nå blitt trimmet ned, og fungerer som gode "gulrøtter" mellom oppdragene. I begynnelsen kommer de med jevne mellomrom, men i siste del av spillet føles det som det kommer en viktig film etter hvert eneste oppdrag. Noen har gitt utrykk for at spillet er litt tregt i begynnelsen, men personlig ser jeg på helhetsbildet, og synes det holdt en jevn og trutt gange.
Ting og tang som spioner har bruk for
Gadgets er en sentral del i alle spioners liv, og Cate Archers er intet unntak. No One Lives Forever 2 skilter med alle favorittene fra eneren, samt noen få nye. Gadgets er små duppeditter, eller verktøy om du vil, som du kan bruke for å oppnå forskjellige mål, og overkomme forskjellige vanskeligheter. Du kommer kanskje over en kombinasjonslås, og sjansene for at Cate vil prøve ørten millioner kombinasjoner er relativt liten. Dermed må den sveises av. Takket være et sveiseapparat, forkledd som en helt vanlig hårspray, kan du sveise deg gjennom det meste. Du har også et spionkamera, i form av en leppestift som du kommer til å bruke f.eks. til å ta bilde av en av lederne for den onde organisasjonen. Videre har du en nøkkelring med noe som ser ut som et neonlys, i tillfelle mørket skulle bli... for mørkt.
Videre har du en decoder i form av et sminkesett som du skal bruke til å åpne dører som er kodelåst. Du har også noe så vanvittig som en liten katt. Søt, men kanskje litt metallisk på utsiden, men innenfor er den en tikkende bombe. Bokstavlig talt. Når det gjelder våpen har du som tidligere nevnt et relativt stort antall realistiske våpen. Ingen bombekastere, eller flammekastere i dette spillet. Du er en spion, for svarte svidde makrell. I tillegg til alle disse våpnene har du en såkalt "utility launcher". Denne kan du armere med forskjellige typer ammunisjon slik som bedøvelses-piler, gift-piler og et eller annet som deaktiverer sikkerhetskameraer. Gadget-delen av spillet er mer eller mindre likt fra eneren, noe som er helt fint for min del siden det var en solid del av spillet, og tydelig fortsatt er.
