Utvikling dreier seg ikke alltid om flere hertz, mer RAM og flere polygoner. Noen ganger kan en nyvinning forandre selve måten vi ser på spillene. Nintendo DS gjør det. Bokstavelig talt. Ja, den er raskere og teknisk sett langt mer avansert enn tidligere håndholdte, men det virkelig interessante er at den har to skjermer, hvorav den ene er trykkfølsom. Dette gir helt nye muligheter for spilldesign, og vi vet lite om hva denne funksjonen vil bringe av ideer, konsepter og spill i fremtiden.
Dobbel moro
Med to skjermer er det mulig å fjerne mye informasjon fra hovedskjermen, og flytte det over på den andre. Visning av kart på en av skjermene gjør for eksempel at du slipper å hente frem og fjerne kartet hver gang du skal sjekke noe. Andre muligheter er å vise oversikt over inventar, liv, oppdrag, menyer og så videre. Alt slikt er vel og bra, men det er først når trykkfølsomheten tas i bruk at den andre skjermen virkelig kommer til sin rett. Selvsagt kan den være full av enkle trykknapper, men muligheten til å dra, slippe og flytte gjenstander rundt kan være vel så interessant. Dra i spaker, kast en ball, klø en hund, bare fantasien setter grenser for hva vi kan få se i spill fremover.
Navigasjon på denne skjermen skjer ved hjelp av en stylus (plastpenn) eller en plastknott som festes til tommelen. Den første kan oppbevares i et spor under konsollen, mens plastknotten sitter fast i bærereima. Det er selvsagt mulig å bruke fingertuppen også, men da blir skjermen fort grisete. Stylusen egner seg ypperlig til skriving og trykking, men den trykkfølsomme skjermen kan også brukes som en analog kontroller. Sammen med DS-en kommer det en demo av Metroid Prime Hunters. Her blir det lagt opp til å styre siktet ved hjelp av den trykkfølsomme skjermen, og kroppen ved hjelp av øvrige taster. Etter noe tilvenning blir det tydelig at dette er fullstendig overlegent alt annet av hva konsoller tilbyr. Intuitivt, underholdende og farlig effektivt. Du trenger ikke lenger vente på at sikte skal gli sakte over skjermen til målet, du flytter enkelt siktet så fort du vil, og i akkurat den retningen du ønsker. Det nærmer seg følelsen av å spille med mus og tastatur, og det på en bærbar konsoll.
Ganske stor
Nintendo DS er riktignok ingen liten konsoll. I lukket tilstand måler den 149 x 85 x 29 mm, og vekten er ikke ubetydelig. Om den er vakker kan vel også diskuteres. Egentlig ser den mest ut som en bredere og tykkere Game Boy Advance SP. Helt til den åpnes. Da blottlegges herlighetene. To bakgrunnsbelyste LCD-skjermer på 256 x 192 piksler, kapable til å servere 260 000 farger. Den ordinære skjermen sitter på innsiden av lokket, mens den trykkfølsomme ligger mellom d-paden og de fire hovedknappene. Begge er meget lyssterke, og både klare og skarpe. Det er ikke mulig å se antydning til slitasjemerker på den trykkfølsomme skjermen enda, og vi krysser fingrene for at det fortsetter slik.
En 4-veis d-pad er plassert på venstre side, sammen med av- og på-knappen. På høyre side sitter fire knapper i diamantform, to flere enn på alle Game Boy-versjoner altså. Her finner du også start- og select-knapper. I tillegg har den en knapp på hver skulder. Spillene kommer på små minnebrikker, som trykkes inn i en fjærbelastet port bak på konsollen. Nintendo har heldigvis forstått viktigheten av bakoverkompatibilitet, og gir deg muligheten til å spille Game Boy Advance-spill på DS. Porten til disse spillene er plassert i fremkant, og vil også kunne brukes til hardwareutvidelser. Gamle Game Boy-spill må du derimot pensjonere om du bytter til DS.
