Hvem vil vel ikke være en vaskekte ninja? På Nintendo DS har du i hvert fall muligheten til å ta treningsprogrammet til ninjaskolen. I Ninja Reflex handler det meste om å reagere raskt på ulike oppgaver. Reaksjon er alt i denne kampsporten og det kreves fokus for å bli en stor kriger. Her må du hele tiden være på tå hev og ha et solid grep om DS-pennen. For all del: Ikke blunk!
Trening
Det er å dra det litt langt å kalle Ninja Reflex for en simulator. Spillet forsøker å gi kjapp underholdning med en samling av reaksjonsrelaterte minispill. Det er i alt seks øvelser å bryne seg på. Her har vi fiskefanging, nunchuckbruk, ninjastjernekasting, sverdsvinging, fanging av fluer med pinne, og fanging av ildfluer – uten pinner. Hver øvelse kan ha opptil seks disipliner der bruken av DS-pennen står sentralt. Når du fullfører samtlige disipliner i en øvelse får du en grønn edelsten. Fem av disse gir deg retten til en beltetest. Dette er gjerne tre kjappe disipliner der du får en karakter. Om du klarer brasene her går du opp i beltenivå.
Spillet gir deg stadig skarpere utfordringer jo høyere opp i beltehierarkiet du kommer. Fristene blir kortere og reaksjonstidene mindre. I starten er det grådig moro, flere av øvelsene er stilige og tilfredsstillende å mestre. Dessuten er det herlig å lykkes i en beltetest. Problemet er at det omtrent halvveis ikke låses opp flere disipliner. Dermed vet du stort sett hva som kommer i andre halvdel av spillet. Her er din eneste belønning opplåsing av nye ninjanavn du kan ta i bruk og et par nye flerspillermoduser. Det at suppen tynnes såpass ut sliter på totalopplevelsen, og det blir mer en jobb enn spennende å fullføre din ninjautdannelse.
Et eksempel på en øvelse er sverdbruk. Her blir du stadig angrepet av Oni-krigere ute i skogen et sted, og du må blokkere og kontre fienden. De ulike disiplinene varierer. Eksempler her er å overleve i 45 sekunder, blokkere samtlige fiender, eller drepe 12 sinte krigere. Slik er det i alle øvelser, disiplinene er små variasjoner av hverandre.
Sverdbruk kunne imidlertid vært langt bedre, ikke minst om kontrollsystemet hadde vært mer responsivt. Det virker tidvis tilfeldig om du faktisk får blokkert fienden, og det blir raskt rotete om flere angriper samtidig. I de fleste andre øvelsene sitter kontrollene noe bedre, og i fanging av ildfluer blir det hele faktisk for lett på grunn av for gode kontroller – du treffer nemlig flua nesten uansett hva du gjør.
Du følges hele tiden av en åndelig leder, en sensei som gir deg hint og råd om hvordan du skal lykkes. Frasene hans er til tider småinteressante og reflekterte, og det er fint å få et par tips innimellom. Han tar seg også tid til litt assistert meditasjon om du vil slappe av. Dette skal visstnok gjøre deg mer skjerpet til fremtidige tester i Ninja Reflex. Det er godt mulig jeg ikke er en god kriger, for jeg ble mer søvnig enn noe annet av denne meditasjonen.
Begrensninger
Ninja Reflex er ideelt i små doser. Slik må det nesten være, siden veien til sort belte bare gir rundt to-tre timer med spilletid, avhengig av hvor erfaren spilleren er. Jeg testet spillet både på fly, buss og tog – de to sistnevnte fungerte heller dårlig. Du er nemlig avhengig av at DS-konsollen er helt rolig når du skal teste dine ninjaevner, og da nytter det ikke å bli forstyrret av fartsdumper og nedbremsing til stasjoner. Dette er verdt å vite om du vil ha et lite pendlerspill, da er det nemlig ikke sikkert Ninja Reflex er noe for deg.
Videre savner jeg mer statistikk. Jeg vil se hva min raskeste tid er på å fange en flue med pinne og hvor mange ildfluer jeg har hanket inn. Hva er dessuten gjennomsnittstiden min i ninjastjernekasting? Slikt får du aldri vite noe som helst om. Til en eventuell oppfølger bør man tenke på at vi spillere elsker å strebe mot rekorder, og slik statistikk skal være tilgjengelig hele tiden.
Enspillerdelen gir deg en altfor liten totalpakke, men Ninja Reflex reddes litt inn av en morsom lokal flerspillerdel. Her kan opptil fire spillere konkurrere etter tur i de ulike øvelsene. Det deles ut poeng etter innsats og det er enkelt å avgjøre hvem som har vært best. Her får du faktisk også litt statistikk, slik som raskeste reaksjonstid og snittreaksjonstid. Modusen kunne hatt mer kjøtt på beina her også, det er jo festlig å knuse kompiser i ninjatrening – vi vil ha mer.
Grafisk er Ninja Reflex på DS solid. Det er ikke teknisk briljant, men det er flott designet med flere fine konsepttegninger og bakgrunner på de ulike brettene. Den japanskinspirerte musikken står også godt til spillet. Det er rett og slett koselig å legge fra seg konsollen, lukke øynene og bare lytte. Din sensei snakker selvsagt gebrokkent engelsk når han gir deg dine instrukser, men han er faktisk mer stødig i språket en karatelegende Mr. Miyagi.
Konklusjon
Ninja Reflex føles mer som en sjenerøs demo enn et fullverdig spill. Det er mye som er moro ved disse reaksjonsrelaterte minispillene, men det hele blir for kort og i stor grad for enkelt. Dessuten er ikke kontrollen alltid like god, og da ender spillet opp med å gi en totalopplevelse som vaker under middels. Vi foreslår en skikkelig fettkur til en eventuell oppfølger, Electronic Arts – dette er nok alt for tynt. Ja, hvis du lurte: mitt ninjanavn er Luminous Dragonfly, så ikke ypp!
PS. Bildet øverst i saken er hentet fra Wii-versjonen, som vi dessverre ikke har fått testet.
