Nå som den konsollen ikke lenger er i live, får PlayStation-eiere sjansen til å prøve seg på dette spillet. NHL 2K3 vil unektelig bli sammenlignet med EA Sports NHL 2003, og har mye å leve opp til for å slå den veletablerte konkurrenten ned i støvlene. Så slip skøytene, for nå er det på tide med en tur ut på isen.
Er du klar for kamp?
Førsteinntrykket av dette spillet er et av de dårligste jeg har fått på lenge. Med unntak av introfilmen er det er ikke lagt noe vekt på presentasjonen her, og den første skjermen som møter deg ser ut som en dårlig tekst-TV-side, eller en enda verre Internettside. Du vet den typen der personen som har laget siden akkurat har funnet ut hvordan han velger farger, og skal være bombesikker på at du ikke går glipp av det faktum. Etter å ha blitt blendet av disse trykker jeg meg videre, for her skal det spilles og all verdens grufulle menyer skal ikke stoppe meg fra det. Så fort pucken droppes og kampen setter i gang blir jeg rundspilt som en blind mann med et trebein, og etter noen febrilske forsøk på å få et fragment av kontroll over kampens gang skjønner jeg fort at her må jeg tilbake på sidelinjen for å revurdere min strategi.
Dermed er jeg tilbake i de horrible menyene, denne gang for å lete etter muligheter til å tilpasse spillet min stil. Det kan trygt sies at i dette departementet skuffer ikke NHL 2K3, for valgene er mange og gir mange muligheter. Noe av det som umiddelbart står ut som en dårlig forhåndsinstilling her er at vanskelighetsgraden er satt til profesjonell, og det er kun ”All Star” og ”Hall of Famer” som er vanskeligere. Du kan velge om du ønsker å kjøre automatisk eller manuell innstilling på strategiene til laget, og det er jo forsåvidt et greit valg å ha. Denne er satt til manuell på forhånd, for både spillere og de maskinstyrte lagene. Det betyr i praksis at at de maskinstyrte lagene aldri forandrer strategien sin – fordi dette må gjøres manuelt. Dette er ikke bra, men nå skal det nevnes at det er fort gjort å endre på dette så snart du oppdager det da.
Det viser seg fort at dette er et spill som generelt sett krever mye tilpasning før du spiller det, og kontrollsystemet er et godt eksempel på det. For det første finnes det tre forskjellige av dem; "basic", "intermediate" og "advanced". Hver eneste knapp har en alternativ funksjon som aktiviseres med knappene på baksiden av kontrollen, og disse funksjonene varierer avhengig om du er på defensiven eller offensiven. Dette resulterer i at du opplever å ha stor kontroll over spilleren din, og du vil bli imponert over hvor mange muligheter du har til å ta kontroll over pucken, i enhver situasjon. Du har flere modi å velge mellom. Du kan spille en god gammel oppvisningskamp, sette i gang med en sesong, skape din egen ”franchise”, eller sette opp en turnering. Kjente valg for de som er vant med sportsspill, og det fungerer helt greit.
Henger ikke helt med
Grafikken er ikke mye å skryte av. Treyarch har en lang vei å gå før de kommer opp på EA sitt nivå her. Spillerne ser boksete ut, og ansiktene begrenser seg til et par tre grunnmodeller. De som har sett hva EA har gjort med detaljene i ansiktsutrykkene og på draktene til spillerene i de seneste versjonene vil bli skuffet over det her. Du har ikke muligheten til å endre kameravinkelen, dersom du skulle ønske det. Kameraet er også plassert for langt unna banen, og bidrar til senke nivået av involveringen du føler i spillet. Kampene vises slik som du ser dem på TV, i NHL 2K3 sitt tilfelle på ESPN mens EA simpelthen kaller kanalen EA Sports. Begge deler fungerer bra, men NHL 2K3 mangler en oppdatering av grafikken sin, slik som både NBA og NFL 2K3 har fått, og dette trekker ned på spillets helhetsinntrykk. Det er også noe som kalles for Sega Sports Challenge her, hvor du kan gå på nettet for å sammenligne resultatene dine med andre spillere, for å se hvor god du er. Du kan spille sammen med dem eller du kan velge å spille sammen med en kamerat, og i NHL 2K3 kan du spille sammen med opptil 7 stykker. En mulighet som helt klart ikke er å fornekte.
AI-en til motspillerne dine er bra, og lar seg ikke lure så lett. Det samme er AI-en til medspillerne dine, og her kan du trygt overlate diverse oppgaver til dem. Du trenger ikke å ha en finger med i spillet på alt som skjer for å utføre en spilleplan, og dette er definitivt en av de bedre sidene av dette spillet. Det er fullt mulig å spille dette spillet som trener. Du kan skape din egen ”franchise” uten å spille en eneste kamp, fordi det er mulig å simulere kampene for å se hvordan dine avgjørelser påvirker laget på banen. ”Franchise”-modusen består ikke av annet enn en tekstmeny, noe som igjen demonstrerer hvor lite presentasjon er prioritert i NHL 2K3. Det skal ikke stå på varigheten i ”Franchise”-modusen. Dersom du vil fullføre den har du 82 kamper i vente, og det inkluderer ikke sluttspillet! Det blir vel litt for mye av det gode for de fleste. Du vil unektelig havne opp i en slåsskamp eller to i løpet av kampens hete, og her har du tre muligheter; Du kan ta tak i motstanderen din, slå løs på han og dukke for slagene som kommer mot deg. Det er ikke særlig mye slåssing i dette spillet, selv om du ber om det ved å skru slåssfaktoren opp på det høyeste så er slåsskamper av det sjeldne.
