Samtidig som det skal avgjøres hvem som er best til å løpe etter ball i Tyskland kommer den allerede kronede plattformmesteren tilbake på markedet. Den italienske rørleggeren med en trolig usunn interesse for å spise både sopp og flammende blomster har nok et prinsesseprosjekt på gang. Nå er det Bowser Junior som har innsett at kortvokste dinosaurer også skal fange sin egen prinsesse, og Mario må derfor sette ut på et nytt redningsoppdrag.
Gamle sanger om igjen
Alle som noen gang har tatt i et plattformspill med Mario eller broren Luigi i hovedrollen vil øyeblikkelig finne seg til rette i New Super Mario Bros. Miljøet er så nært opp til det tradisjonelle, todimensjonale inntrykket du kan komme, men utviklerene utnytter også de nye mulighetene som maskinvaren i Nintendo DS gir. Det flate landskapet krydres med stilrene effekter i tre dimensjoner, fordelt i passe porsjoner uten at det blir for mektig eller ødelegger spillestilen. Et glitrende godt valg som fremkaller gjenkjennende nikk til hvordan situasjonen var for tjue år siden.
Oppbygningen av spillet ligger nærmest det vi ble kjent med i Super Mario Bros. 3, der du navigerer Mario rundt på et kart fullt med hemmelige brett og utfordringer. Her flyr det også magiske spørsmålsbokser fra brett til brett, og dersom de befinner seg på brettet du velger kan du få ekstra bonus i det du setter i gang. I tillegg til at du skal komme deg gjennom hvert brett og knuse alle utfordringer du måtte komme over underveis, er det også gjemt bort tre store gullmynter på de merkeligste steder. Her gjelder det å samle sammen alle gullmyntene, ettersom du kan bruke disse myntene til å låse opp snarveier og innganger til bonushytter på kartet.
Med øynene i kryss
De brettene som ligger i kryss på kartet har som oftest flere utganger, og det er opp til deg selv å finne disse i selve brettet. Du tar derfor fort turen tilbake til tidligere brett for å finne de manglende utgangene eller gullmyntene, så de som lider av samlemani bør kjenne sin besøkstid (om du fortsatt har penger igjen fra siste natt på eBay).
Spillene foregår i svært varierte miljø, og vi møter igjen gamle, kjente elementer fra mange av plattformspillene Mario har vært involvert i. Her er det iskalde snøballer som forsøker å knuse deg under flere tonn med is, vandrende kaktusplanter som vil stikke deg i ørkenen og mangfoldige Bowser-slott som skal hindre deg fra å få tak i prinsessa. Det er koselig, det er retro og det er fortsatt like morsomt og variert.
Supersopp
Selv om utformingen av spillet er godt kjent fra tidligere, er det flere nye elementer som er lagt til for å forbedre spillopplevelsen. Dersom du spiser en kjempesopp eller en minisopp forandrer størrelsen din seg tilsvarende, og lar deg utforske og komme til helt nye områder. Jumbo-Mario kan brøyte seg frem over alt, og lar ikke et par fattige, grønne rør stå i veien for fremdriften. Mini-Mario er derimot en fleksibel liten kar, og er så lett at han enkelt kan løpe oppå vannet i samme stil som en annen kjent kar gjorde for snaue to tusen år siden. Skulle du være så uheldig å la Mario stifte et mer intimt bekjentskap med en fiende, kan heldigvis også han stå opp fra de døde.
Du kan ta vare på enkelte sopper til seinere, slik at du raskt kan komme tilbake i handlingen etter at en skilpadde har blitt for nærgående. Dette bonusobjektet aktiverer du ved å trykke tommelen ned på den trykksensitive skjermen som også brukes som statusskjerm. I tillegg til de nevnte soppene og den tradisjonelle flammeblomsten kan du denne gang også ikle deg et blått skilpaddeskall. I dette skallet kan du gå i dekning og meie ned fiender som måtte stå i veien for deg, samtidig som det gir deg ekstra beskyttelse mot angrep rettet mot hedersmannen i rødt.
Lagrekluss
Varigheten på spillet er så som så, og du klarer fint å spille deg gjennom hele spillet på en kveld dersom du går inn for det. Spillverdenen er rikt krydret med ekstraliv, så du kan fint holde deg på et tosifret antall ekstraliv fra start til slutt, noe som bidrar til at spillet ikke blir så frustrerende som de første utgavene i serien ville ha blitt i dagens lys. Du har overraskende begrensede muligheter for å lagre spillet ditt, og må nøye deg med forhåndsbestemte lagringspunkter. Dersom du låser opp en hemmelig vei får du imidlertid muligheten til å lagre spillet, noe du kan utnytte til din egen fordel. Etter at du har spilt gjennom spillet en gang får du også muligheten til å lagre spillet akkurat hvor du selv ønsker på kartet, men det går meg hus forbi hvorfor du ikke har denne muligheten allerede fra starten av. Unødvendig!
Et annet problem som plager New Super Mario Bros. er at det blir for lett. Jeg har riktignok fått tusenvis av timer med trening i fingrene siden jeg første gang stiftet bekjentskap med en rørlegger i rødt, men det føles som alt går for mye på skinner. Det dukker heldigvis opp utfordrende øyeblikk og vanskelige brett innimellom, men når du kommer fram til borgene hvor sjefsbøllene gjemmer seg, blir avslutningen alt for lett. Utfordringene, kjempene, opplevelsene, kampene og de storslagne avslutningene mangler. Det blir et vakuum etter ha å nedkjempet onde skilpadder og merkelige vakledyr, noe som virker rart med tanke på hvor mye negativt vi hører om håndverkere til vanlig. Man skulle tro at det var flere som var ute etter å ta rotta på en rørlegger som helt sikkert skriver regning med gaffel når han ikke redder prinsesser.
I tillegg til historiemodusen har Nintendo inkludert et stort bibliotek med ulike småspill. Variasjonen mellom spillene er stor, og de fungerer glimrende som avveksling fra hovedspillet. Enkelte småspill er morsomme og fortjener oppmerksomheten din, mens andre kun virker som fyll for å få økt antallet spill man kan skryte av. Det blir uansett et velkomment bidrag som øker verdien av spillet, og som bør gjøre at du vurderer dette innkjøpet enda sterkere.
Konklusjon
New Super Mario Bros. er så tidsriktig og så retroinspirert som det er mulig å få det til å bli i dag. Det er den tradisjonelle følelsen av å spille et plattformspill man ble kjent med for tjue år siden, samtidig som det er krydret med mer moderne elementer og spillutforming. Det er morsomt og det er underholdende, men det er til tider for lett. Lagringsirritasjonen og den totale mangelen på inspirasjon når det gjelder brettsjefene er med på å ødelegge for at dette blir en virkelig klassiker på spillmarkedet. Misforstå meg rett; dette er uansett et av årets beste DS-spill og et nødvendig medlem i enhver spillsamling.
