Velkjent regelsett, solid konstruksjon
Bortsett fra dette "overfladiske" audiovisulle spetakkelet, ligger styrken i Neverwinter Nights regelsett og sin absolutt solide oppbygging av spillets systemer. Takket være det faktum at spillet bruker Dungeons & Dragons-reglene, rettere sagt den tredje utgaven, gir spillet et velkjent utgangspunkt for mange. Reglene kan du lett dobbelt-sjekke i din "Players Handbook" hvis du er en av de menneskene som spiller "pen & paper"-versjonen av Dungeons & Dragons. Reglene er solide, og jeg synes ikke spillet på noen måte er i ubalanse. Dette er fordelen ved å bruke et slikt regelsett til punkt og prikke. Det har blitt brukt i flere tiår, og når man så vever det inn i et spill, fungerer det egentlig like godt der. Om ikke bedre, for her blir i hvert fall reglene fulgt på en korrekt måte, noe de ofte ikke blir i en "pen & paper"-situasjon. Under hele spillet har du en liten tekst-boks nede i venste hjørne.
Her blir det beskrevet alt som skjer, i kjent Dungeon & Dragons-stil. F.eks. har du hele tiden oversikt på hvordan dine hits blir kalkulert, statistikkene til fiendene dine osv. I tillegg til dette med regler og restriksjoner, finner du også alle rasene og klassene som du finner i Dungeons & Dragons' tredje utgave. Du kan f.eks. spille en rogue, barbarian, warrior, wizard, paladin osv. Personlig valgte jeg å være en halfling rogue, og takket være spillets rollespill-muligheter, kunne jeg gå gjennom historien som en slem liten tulling, som egentlig bare gjorde det hele for gull og diamanter. Spillet lar deg gå opp til level 20, noe som er ganske bra til å være et spill basert på Dungeons & Dragons-systemet.
Selve interfacet i Neverwinter Nights er enkelt å bruke, og det ser også pent ut. Jeg liker også veldig godt inventory-systemet slike spill bruker. Systemet er det samme som er brukt i spill slik som Might & Magic, hvor du har en viss plass i ryggsekken din, og du må faktisk rydde opp litt for å få plass til f.eks. et sverd. En annen fordel med dette systemet er at det gir spillet et realistisk opprykk; en ring tar mye mindre plass enn et sverd, en pil tar litt mer plass enn en ring og så videre. Altså, det er ikke kun basert på vekt, men også størrelsen på de forskjellige gjenstandene. Selve skjermvinduet består av tre forskjellige deler. Oppe i venstre hjørne har du menyen.
Her har du tilgang til ditt "character-sheet", ryggsekken, trylleboka og så videre. Du har også et stort portrett av deg selv hengende over knappene, perfekt for folk som gjerne liker å fokusere litt på seg selv. Du har også et auto-map som du kan forandre størrelse på, slik at det ikke skjemmer for utsikten. Dette auto-mapet fungerer kjempebra, og avdekker området du er i bit for bit. Den tredje, og kanskje viktigste delen er det såkalte "quickbar". Her kan du plassere gjenstander fra ryggsekken din, f.eks.en trylledrikk, og så kan du bare trykke på den under gameplay for å bruke den. Du kan også bruke tastatur-knappene som er tilegnet hver enkelt slot på "quickbar"-en. Dette gjør livet lettere for deg, og du trenger ikke fomle etter en trylledrikk midt oppi en slåsskamp.
Drager er nifse dyr
Jeg ønsker å nevne litt om variasjonen i Neverwinter Nights. Dette er noe mange spill sliter litt med, til og med Kong Morrowind. Rollespill, spesielt de av nyere dato, sliter med det faktum at det kun finnes et fåtall forskjellige skapninger å slåss mot, kun noen fåtall figurer som er interessante å snakke med, samt kun et fåtall forskjellige plasser man kan besøke. Selv om Morrowind for all del ikke sliter med sistnevnte, sliter det med førstnevnte; det er for få og for lite forskjellige skapninger du kan møte på. I Neverwinter Nights er dette stikk motsatt. Her har du alle de tradisjonelle skapningene fra Dungeons & Dragons-universet. Drager, orcer, gobliner, vampyrer, skjeletter, samt en horde av andre skapninger er tilgjengelige.
Når du fyrer opp toolsetet som følger med spillet, vil du for alvor være vitne til hvor mye variasjon det er å finne i figur-kolleksjonen. Også innen gjenstander strekker Neverwinter Nights seg langt. Du har en nærmest endeløs rekke av våpen, rustninger, klær, samt mange andre gjenstander, både nyttige og unyttige. Toolsetet gir deg også muligheten til å skape nye gjenstander, men også figurer. En av de skapningene Neverwinter Nights virkelig imponerer med er dragene. De finnes i forskjellige størrelser, farger og styrke. Men de er alle utrolig imponerende! Første gang du ser en enorm, ildrød drage komme mot deg får du virkelig hetta. Zap, to sekunder senere og du ligger der som intet annet enn svidd kjøtt. Herlig!
Neverwinter Nights er et linært rollespill. Når det gjelder dette med frihet i rollespill, er dette nærmest ikke-eksisterende i Neverwinter Nights bortsett fra en del side-quests du kan gjennomføre på måfå. Ellers går historien sin vante gang i èn retning og du avdekker mer og mer etterhvert som tiden går, og med det åpner nye områder seg for deg. Men dette er på ingen måte galt. Nei, tvert i mot er Neverwinter Nights et av de få rollespillene som gjør linært gameplay virkelig moro. Jeg tror rett og slett ikke jeg ville likt Neverwinter Nights hvis du kunne gå hvor du ville når du ville, og snakke med alle figurene med engang. Spillet gir deg noe å se frem til, og du lurer hele tiden på hva som venter rundt neste hjørne.
Du får et oppdrag av Lady Aribeth, og du stikker avgårde for å løse det. Underveis dukker det opp farer du må overkomme, figurer som ofte kan være ganske tvilsomme, samt en rekke andre situasjoner som gjør historien fargefull og underholdende. Likevel er Neverwinter Nights langt mer fritt og tilgjengelig enn f.eks. Dungeon Siege der du gikk en rett løype gjennom hele spillet. Neverwinter Nights klarer denne balansegangen helt perfekt, og du blir aldri lei av hovedplottet fordi det hele tiden dukker opp nye spennende situasjoner. F.eks. kan du havne på et bordell der du kan konversere med de "ansatte". Dette har ingen mening for hovedplottet, men bare det faktum at det er mulig gir spillet det lille ekstra vi alltid leter etter i et rollespill.
