Granater og fyrverkeri
Underveis i eventyret vil det dukke opp en god del interessante hendelser. Shadows of Undrentide virker litt mer konsentrert enn originalen, og trekker det ikke like mye ut. Du møter mer innflytelsesrike figurer raskere, eksempelvis dragen Tymofarrar som har tatt inn en hel kobold-klan som undersåtter, og det er opp til deg om du vil alliere deg med ham, eller bli hans bitre fiende. Noen situasjoner du havner i er helt og holden avhengig av dine diplomatiske egenskaper, og det å snakke seg ut av en klemme er ofte mer belønnende enn å bruke det tradisjonelle sverdet. Du har også flere duppeditter å tukle med, skulle du faktisk ønske å gjøre det på den voldelige måten. Shadows of Undrentide introduserer granatlignende våpen, slik som giftbomber og brannbomber, og disse kan du kaste mot fienden for ønsket effekt. Dette er spesielt nyttig med fiender som teleporterer seg unna når du kommer for nærme. Du finner også det obligatoriske antallet nye våpen og andre gjenstander.
Nytt er også noe kalt prestisjeklasser. Dette er spesielle "yrker" figuren din kan utvikle seg innenfor, ved å foreta en såkalt "multi-classing". Du finner blant annet den onde Blackguard-klassen, den vise Arcane Archer, og de spion-aktige Harpers. For å utvikle seg i disse klassene må du oppfylle forhåndsdefinerte mål, og hver klasse tilbyr svært tiltrekkende bonuser. Det er også flere egenskaper tilgjengelig nå, og du kan eksempelvis lese av spor i snø og sand for å finne ut hvor fienden har tatt veien.
Allerede i fjor da Neverwinter Nights først ble lansert, imponerte det ikke særlig mye på grafikk-fronten. Det var slettes ikke verst å se på, men figurene var boksete og miljøene noe restriktive. Det er svært få forbedringer på denne fronten. Floodgate har kastet inn et knippe svært spektakulære magi-effekter, slik som steinras og enorme hender som klemmer til på dine motstandere. I tillegg kan Shadows of Undrentide nå ta kontroll over kameraet, og dermed skape mer involverende mellomsekvenser. Musikken i Neverwinter Nights var uforglemmelig vakker, og selv om Shadows of Undrentide overhodet ikke skuffer, mangler det kanskje litt av den eventyrlige følelsen originalen hadde. Dette er likevel flisespikkeri, og kan være en uttalelse basert kun på min egen nostalgiske tankegang. Lydmessig er mye resirkulert, naturligvis med nye stemmer til spillets mange figurer, men disse dukker bare opp tidvis slik som i originalen. Etter å ha spilt Gothic II hvor all dialog framføres, er skuffelsen vanskelig å unngå, men heldigvis enkel å godta.
Konklusjon
Det er ingen tvil om at Neverwinter Nights var et strålende rollespill da det først kom ut i fjor, og Shadows of Undrentide gjør en utmerket innsats med å videreføre konseptet. Eventyret er bunnsolid, om ikke akkurat grensesprengende originalt, og alle de etiske avgjørelsene er et herlig krydder på de mange situasjonene. Inkluderingen av de tre tekstursettene gjør alt mer interessant, men det kunne gjerne vært gjort mer når det gjelder grafikk enn bare dette, slik som mer detaljerte figurer. Neverwinter Nights trekker utvilsomt på årene, selv om det slettes ikke er gammelt, og håpet er at BioWare imponerer mer teknisk sett neste gang de lager et Forgotten Realms-basert rollespill. Så selv om Shadows of Undrentide ikke revolusjonerer spillet, eller tar det med opp til dagens grafiske standard, oppfyller det alle ønsker om en bunnsolid rollespillopplevelse. Det er en obligatorisk eiendel for alle Neverwinter Nights-spillere, og bør holde deg engasjert inntil neste tilleggspakke ankommer.
