Fremtiden fargerik?
Den egentlige delen av spillet finner likevel sted i byen Neocron. Ødelandet utenfor er reservert til dem av litt høyere rang, og de som ønsker å ta del i kampene om de forskjellige utpostene. Da landet utenfor byen kan være litt lite fargerikt, og kanskje ikke spesielt variert heller, er det godt å finne den grafiske kvaliteten innenfor byens grenser. Selv om byen i seg selv er smal og klaustrofobisk, faktisk ikke slik jeg ser for meg byene i det 28. århundre, ser den bra ut. De fem forskjellige distriktene er passe forskjellige og varierte, med blant annet slum-strøket Pepper Park, og det nydelige business-strøket Via Rosso. Et sted i byen har du full utsikt over et hav, som man egentlig ikke kan se fordi du står såpass langt over det (eller en eller annen ikke så glimrende unnskyldning), og du føler luksusen flomme opp over ørene dine i det du trekker inn sjøluften.
Byen har forskjellige strukturer og forretninger, slik som de mange resturantene. Her kan du sitte ned og prate med andre spillere om du føler for det. Pepper Park har sine strippebuler, og neonskiltene skyter ned rødt lys hvor enn du går. Du kan komme deg raskt rundt i byen ved hjelp av byens undergrunnsystem. Det finnes en rekke slike stasjoner under bakken, og de ser akkurat ut som undergrunnstasjonene i vår virkelige verden. Av og til suser det forbi en vogn, naturligvis ikke på skinner, men i løse luften - og dermed er det bare å sette seg inn og vente til man kommer til den stasjonen man skal av på. Dette likte jeg virkelig, da jeg er en stor fan av transport i onlinespill hvor man virkelig opplever turene. Teleportere har jeg svært lite til overs for, og dermed var dette et herlig innslag for meg. Spillet skilter med en rekke ulike monstre du skal kjempe mot, men ingen av dem er regelrett pene å se på. De fleste ser mekaniske ut, med svært få polygoner. Spillermodellene ser relativt pene ut, men animasjonene lider også av den følelsen av mekanikk. Teksturene har en tendens til å bli matte og udetaljerte, og spesielt lite fargerikt i ødelandet. I byen blir fargeopplevelsen litt mer variert, da hvert distrikt har sitt tilsynelatende eget preg. Spillet tar i bruk en modifisert utgave av Unreal-motoren, noe som i seg selv betyr at spillet ser svært solid ut, og at frameraten generelt er svært stabil.
I byen har du også et kloakksystem hvor du som nybegynner kan menge deg med rotter og edderkopper. Nei, de inviterer deg naturligvis ikke til te-selskap, og poenget her er å drepe alt som rører på seg slik at du kan forbedre egenskapene dine. Her kommer du til å tilbringe mye av dine tidligste dager, noe som forøvrig er helt greit ettersom det ikke er bedre enn de tidlige dagene i andre onlinespill. Helt ærlig? Det er dødskjedelig. Kampsystemet i Neocron er likevel ikke kjedelig. Det er trolig det beste systemet i noe onlinespill frem til nå, og det ser ut som flere spill i denne sjangeren kommer til å følge etter. Onlinespillet "Planetside" (se vår sniktitt) kommer blant annet til å bruke et noenlunde samme system. Her skal du ikke bare velge et mål og så trykke en eller annen knapp for å se kampen utspille seg av seg selv, slik som det vanligvis er i tilsvarende spill. Her fungerer det mer som et skytespill, hvor du løper rundt med våpenet oppe og skyter på ting som rører seg ved hjelp av museknappen.
Det er naturligvis ikke bare å treffe som har noe å si, og når du først treffer blir egenskapene dine tatt med i kalkulasjonen om hvor, og hvor hardt du traff. Likevel er det mye mer dynamisk, og det blir ganske morsomt å reise ut på jakt når den tiden kommer. Byen har også sin egen deathmatch-arena kalt "Neofrag", hvor spillere kan kjøpe seg et par runder inne i bygningen. Det er akkurat som et paintball-spill i virkeligheten, hvor du tar med deg venner eller fiender for en harmløs runde bråk og spetakkel. Dette er virkelig spennende og gir god trening ved å løpe rundt i bygningen og skyte på andre spillere uten straff. En veldig flott funksjon. Når det gjelder å drepe spillere forøvrig, kan du velge å gjøre dette etterhvert. I begynnelsen har du en lite mikrobrikke implementert i hodet ditt (du kan forresten implementere brikker på kroppen din selv også, hvor de da gir deg forskjellige bonuser), som hindrer deg i å kjempe mot andre spillere. Velger du å fjerne denne brikken etterhvert kan du ta del i kamp mellom spillerne, men faren for å bli hengt ut av politiet er alltid overhengende. Du har også en variabel tilknyttet deg kalt "soullight". Velger du å drepe spillere med positivt soullight, vil du selv miste det. Dreper du spillere med negativt soullight, vil du da få mer av det. Hvordan de kunstige figurene i spillet ser på deg, er bestemt av blant annet denne variablen.
Konklusjon
Neocron er som alle andre online rollespill. Det har et hav av forskjellige elementer som alle krever sin forklaring. Avslutningsvis ønsker jeg å si litt om audiodelen i spillet som egentlig er en litt mikset salatpose med mat til ørene dine. Musikken i spillet er tvilsom, litt kjedelig, men mest av alt nesten ikke merkbar. Dette er trolig spillets svakeste side bortsett fra individualiteten blant spillerne, men reddes av den noenlunde fungerende lyden. Når du vandrer rundt i Neocron vil du høre en kvinnestemme over høytalerne som gir deg forskjellig brukbar informasjon og advarsler. Svært futuristisk og stemningsfullt. De øvrige lydeffektene er helt akseptable, men selve lydopplevelsen generelt er ikke noe man legger merke til. Likevel, man dømmer ikke massive online-rollespill på disse kriteriene, og man må naturligvis se spillet i forhold til andre spill i sjangeren.
Neocron er et svært spennende konsept, om ikke direkte nyskapende, som egentlig er svært godt utført. De fundamentale elementene slik som leilighetene, undergrunnsystemet, våpenkonstruksjonen, og så videre er svært flott implementert. Der spillet svikter er likevel på den aller viktigste delen av alt - karakterutviklingen. Man får aldri den følelsen av å være sin egen person, mye takket være det at alle stortsett ser helt like ut hvor enn man går. Man får aldri følelsen av fremskritt på samme måte som i tilsvarende spill. Du får ikke den følelsen av å bygge på egenskapene dine, og virkelig se forskjellene over tid. Dette er det aller mest fundamentale elementet i hvilket som helst rollespill, og det er akkurat her Neocron faller fra. Spillverdenen kunne også vært langt mer variert, med kanskje et litt mer brukervennlig perspektiv på verdenen utenfor byen. Å oppholde seg innenfor de trange gatene i Neocron dag ut og dag inn, kan få hvilken som helst vettug person til å klore seg i kinnene, og rive ut håret. Man får ikke den følelsen av å være i en ekspansiv verden hvor man før eller senere vil reise på endeløse eventyr. Likevel, Neocron er et bra spill som akkurat nå lider av premature feil og mangler. Jeg velger å komme utviklerne tvilen til gode, og med litt jobbing og utvidelse av spillet har jeg tro på at dette bare vil gå enn vei; oppover.
