Mer å holde øye med
Det at alle disse karakterene er med i spillet og har sine egne gjøremål på de ulike brettene fører til at Neighbours from Hell 2 blir litt mer interessant enn eneren, der du egentlig bare behøvde å bry deg med naboen og hans rutiner. Her skjer det ting hele tiden, og det er mye å følge med på. Gameplayet i Neighbours from Hell 2 tar likevel aldri av. Dette er et spill som er gøy å spille i små doser (for eksempel ett par brett av gangen), men det blir fort ensformig hvis du spiller det lenge. Spillet tilbyr med andre ord enkel underholdning ispedd en god dose med humor, men inneholder litt for lite frihet og litt for mange forhåndsplanlagte detaljer til at det blir noen favoritt. På samme måte som originalen vil det nok appellere mer til barn og folk med lite spillerfaring enn "hardcore" gamere.
I det første Neighbours from Hell-spillet var det en rekke rampestreker som gikk igjen fra episode til episode. Det klassiske såpe-på-gulvet trikset var ett av disse, og hvert brett inneholdt muligheten til å gjøre et eller flere triks du også hadde gjort tidligere (disse kunne brukes i kombinasjon med andre triks for å gjøre naboen ekstra sint). Slik er det stort sett ikke i toeren. Her er de aller fleste triksene unike, og selv om noen av objektene går igjen i flere brett er bruksområdene deres stort sett forskjellig. Det første spillet i serien var alt for kort, og toeren er i utgangspunktet omtrent like stort. Forskjellen mellom de to spillene er at mens det i Neighbours from Hell var rimelig lett å fullføre brettene med glanskarakter er det langt vanskeligere denne gangen, så varigheten blir dermed forbedret litt.
Presentasjonsmessig er Neighbours from Hell 2 svært likt originalen. Figurene til naboen og Woody ser like ut, og du vil kjenne mange av animasjonene, stemmene og lydeffektene igjen fra forrige spill. Variasjonen er imidlertid langt større her, da dette spillet foregår på flere forskjellige steder og ikke bare i naboens hus. Grafikken er jevnt over svært enkel, teknologisk sett, men har en viss sjarm og humor som kanskje ikke hadde vært like lett å få til i 3D. Alt ser pent ut, og de håndlagede animasjonene er morsomme og gjør jobben sin svært godt. Spillet har ganske god musikk, og de ulike stedene har alle sin egen bakgrunnsmelodi. Lydene er heller ikke dårlige, men enkelte av dem gjentas så ofte at de blir litt irriterende til slutt.
Konklusjon
Neighbours from Hell 2 inneholder en naturlig fortsettelse av gameplayet i originalspillet, og det er tydelig at utviklerne har lyttet litt til kritikken om at forgjengeren ble for enkel. Her er vanskelighetsgraden betraktelig høyere, og spillet krever litt mer av de små grå enn originalen, i alle fall om du vil oppnå best karakter. Ellers er forskjellene relativt små. Hvis du likte originalen kan du med andre ord se frem til mer av det samme, og denne etterfølgeren føles på mange måter ut som en ekspansjonspakke (noe prisen også reflekterer). Hvis du ikke fikk med deg originalen kan dette være en utmerket mulighet til å spille noe litt annerledes. Neighbours from Hell 2 fungerer som et morsomt avbrekk fra mer seriøse spill, og det bør dessuten være en ideell "barnepasser" hvis du får yngre slektninger på besøk.
