Anmeldelse

Need For Speed: Underground

Need for Speed: Underground er definitivt et av tidenes mest etterlengtede bilspill. Etter The Fast and the Furious og 2 Fast 2 Furious, har interessen for ulovlige gateløp og styling av spreke, asiatiske biler eksplodert, og det er nettopp dette spillet dreier seg om.

Side 1
Side 2
Side 3

Stilige effekter
Noe av årsaken til forventningene, var de vanvittig fete skjermbildene som florerte på nettet i lang tid før spillet så dagens lys. Spillet ser absolutt bra ut, men i lengden blir den ekstreme glansen litt i meste laget. Våt asfalt ser stilig ut, men at alle baner er belagt med 14 lag klarlakk var kanskje litt for mye av det gode. Spesielt fordi spillet lider av en komplett mangel på banevariasjon. Lys og effekter er også meget imponerende, og er blant annet med på å skape den gode fartsfølelsen. Bilene du og dine konkurrenter sitter i er meget detaljerte, men annen trafikk har dessverre blitt nedprioritert.

Samtlige baner foregår på nattestid i en overskyet storby, men du får dessverre ikke muligheten til å utforske byen fritt. Gatene er stengt av slik at det dannes en fast bane du må følge. På noen få steder er det mulig å kjøre feil, men da blir du ganske enkelt flyttet tilbake på banen igjen. Langt mindre frihet enn i Midnight Club 2 med andre ord. Det er heller ikke noen antydning til politi noe sted, men trafikk har derimot klart å lure seg inn på de avstengte banene. Noe av essensen i disse gateløpene er nettopp at de er ulovlige, det er derfor litt rart at ikke politi er inkludert. Banevariasjonene består i at kryss stenges av og åpnes slik at trafikken blir ledet i forskjellige retninger. De samme veistrekningene blir brukt til det kjedsommelige, og sjansen er stor for at du er passe lei før du har kommet halvveis.

Gangstermusikk
Det første du ser når NFSU startes er THX-logoen, noe som selvsagt skaper visse forventninger til at lyden er tatt seriøst. Det er den også. Musikken er skikkelig "gangstermusikk" av ypperste slag, og passer perfekt med spillets setting. Den kan imidlertid bli slitsom i lengden, uten at det er noe stort problem. Bilene tar seg også godt ut lydmessig, men motorlydene kunne gjerne vært fyldigere.

Alle tenkelige plattformer har fått sin utgave av NFSU, men versjonene for PC og PS2 skiller seg ut ved at de har støtte for multiplayer over Internett. Faktisk er det mulig å spille mot hverandre uavhengig av hvilken av de to plattformene som brukes. Frameraten er dessverre litt lav på PS2, men det er uansett artig å kunne teste ferdighetene mot andre og vise frem kjerra. Det er dessuten mulig å invitere en venn til en duell i sofaen, noe som også er veldig god underholdning.

Konsoll eller PC?
PC og PS2 er alene om å støtte spilling over Internett, men ellers er det ikke de store forskjellene mellom de ulike versjonene. Til PC er det lett å tenke seg flere mulige forbedringer i forhold til konsollversjonene, men spillet fremstår stort sett som en ren oversettelse. Dette medfører at manøvrering i menyer kan føles litt tungvint, og at mangelen på valg og innstillinger virker tydeligere på PC. At det ikke ble implementert noen støtte for spill over lokalnettverk, er også ganske uforståelig.

På den annen side briljerer PC-versjonen når det kommer til grafikk. Muligheten for langt høyere oppløsning enn konsollene kan hoste frem kommer til sin rett. Byen fremstår skarpere og mer nyansert, og sammen med bedre framerate sørger dette for at det rett og slett er enklere å holde seg unna rekkverk og frontkollisjoner. I dette spillet kan det være et tungtveiende argument med tanke på humør, familiesamhold og en eventuell spillkontrollers holdbarhet.

Konklusjon
NFSU handler om noe så sjeldent som lovlige gateløp, og kan best beskrives som en blanding av Street Legal og Midnight Club 2. Det er solid og til tider skikkelig underholdende, men det er ikke spesielt nyskapende. Stylingen og trimmingen har vi sett bedre i andre spill, det samme gjelder selve bilkjøringen, men spillet byr på en god dose lett tilgjengelig underholdning. Det er bare utrolig trist at EA valgte å satse på juksende motstandere for å oppnå mest mulig action. Med skikkelig motstand, mulighet for å eie flere biler samtidig i "Go Underground" og et bedre progresjonssystem kunne spillet blitt noe virkelig stort, i stedet for et gjennomarbeidet, men litt irriterende arkadespill.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden