Selvsagt måtte også PSP-en få sin egen Need for Speed-tittel. I Need for Speed Underground: Rivals får vi servert det samme konseptet som har gjort de andre Underground-spillene så populære: Kjøre grisefort i siviliserte gater og style bilen til det ugjenkjennelige.
For det skorter ikke på muligheter til å tune bil her, det skal være sikkert. I utgangspunktet er de amerikanske og japanske bilene nokså strippet for ekstrautstyr, men etter en håndfull gode løp har du penger nok til både å mate motoren med nitrodioksid og sørge for blinkene blått lys på undersiden om det skulle være din fetisj.
Som vi er kjent med fra PC- og konsollversjonene, byr spillet på flere ulike typer race, der det gode gamle baneløpet hvor man kjører x antall runder mot fire-fem motstandere fortsatt står sentralt. Erfarne "undergroundere" vil også dra kjensel både på "drag", "drift" og "knockout"-kjøring. Nytt til denne versjonen er "nitrous run", der du får mer enn normalt god tilgang på nitro, for å si det mildt, og "rally relay", der du skal ta med flere enn en bil fra garasjen og bytte bil etter hver runde.
Variérende kvalitet
Breisladdmodusen har blitt litt svakere enn før. Mens du før kjørte relativt fritt på en bane, er det denne gangen kun snakk om å lage fete brekksladder rundt stolper, og det er markert med fargede felter i asfalten hvor du helst skal ligge sidelengs. I tillegg til vanlige gaterace, blir drag-modusen høydepunktet, med ristende kamera, overdrevet bruk av "motion blur" og det som skal til for å lage en nokså intens opplevelse.
Underground-serien har aldri vært kjent for spesielt god kunstig intelligens, og heller ikke Rivals revolusjonerer noe her. Ved høyere vanskelighetsgrad er det ikke det at motstanderne kjører spesielt bedre - forskjellen er bare at bilene deres går raskere. For å sørge for et skikkelig arkadepreg er det også slik at bilene bak deg aldri havner mange sekundene bak, og det er som vanlig bedre å gjøre en liten blunder på begynnelsen av løpet enn på slutten.
En bilmekanikers våte drøm
Etter hvert som pengene tikker inn i kassa, kan du oppgradere bilen din. I motsetning til tidligere utgaver, har de visuelle forandringene ingen innvirkning på spillet annet enn å se bra ut (for meg som alltid kjører med kameraet i grillen har det enda mindre effekt). Problematisk er det også at det ikke gis noe informasjon i forkant av en motoroppgradering - det hadde vært nyttig å se hvordan en gitt motordel hadde påvirket bilens egenskaper før en kjøpte den, men det får en ikke se før etter at bilen har blitt oppgradert.
Selve kjøringen er bra uten å imponere. Farten er godt avpasset i forhold til banedesignet, og det går akkurat så fort at det er mulig å få med seg hvor veien går selv med nitrogassen på full styrke. Med en ganske stor dødsone er set litt for vanskelig å styre med den analoge stikka på PSP-en, og for undertegnedes vedkommende ble det vel så greit å bruke digital styring. Hvorvidt dette er PSP-en sin feil eller spillet er vanskelig å vite, siden jeg ikke har hatt noen andre bilspill til test foreløpig.
Det visuelle er storslagent. Detaljer som refleksjoner i våt asfalt og blankpolert lakk bidrar til høy troverdighet, og de 10 miljøene ser bra ut der de suser forbi i 200 km/t. Selv om det ikke er så mange baner, kan de kjøres både forlengs, baklengs og speilvendt. For den som setter pris på musikk av den litt hardere sorten burde soundtracket passe perfekt, der Queens of the Stoneage spiller opp til dans mens motoren skriker i det du letter fra asfalten. Med et skikkelig par hodetelefoner blir lydbildet knallbra med hvining i dekk og skikkelig trøkk i motoren.
Som seg hør og bør er det også støtte for å spille mot andre over WLAN (men bare for 2 spillere), og spillet har også en "party mode" slik at man kan utfordre tre kompiser og spille etter tur.
Konklusjon
De som liker Underground-serien fra før vil kjapt kjenne seg hjemme i Rivals. Siden denne versjonen er for en håndholdt maskin, blir det nødvendigvis en litt enklere utgave enn hva vi har vært vant med fra PC- og konsollverden, og det er i utgangspunktet greit. Men, det er en håndfull momenter som kunne vært gjort bedre her, både i forhold til tuning av bil, kunstig intelligens og det at for eksemepel driftmodusen har blitt kjedeligere enn før. Men det største ankepunktet blir egentlig at det mangler en rød tråd her; en innpakning som kunne gitt spillet litt mer personlighet. Når det bare blir å velge race etter race fra menyen, blir det hele litt for anonymt.
