Venner blir uvenner
Det ble snakket mye om Autolog i forkant av slippet av HP, et system som ifølge utviklerne skulle revolusjonere måten man spiller sammen med andre over nett. Dette stemmer faktisk godt. Autolog holder følge med så å si alt du gjør i spillet, alt fra poengsummen din til beste rundetid. Hva som gjør systemet unikt er at alle hendelser umiddelbart postes på Autolog-veggen (tenk Facebook). Herfra kan alle se hva du foretar deg, eksempelvis plasseringen og tiden i forrige løp. Og om de ønsker: prøve å slå din nylig satte rundetid. Resultatet er at man ofte kan spille samme løype/kappløp om og om igjen bare for å slå tiden til bestekompisen din.
Systemet åpner også for at venner kan konkurrere direkte i løp, eksempelvis som politi og råkjører. Men hver advart, slikt blir det fort munnhuggeri av.
Hva flerspilleren angår må jeg si meg utrolig imponert over hvor sømløst den inngår i enkeltspilleren, og omvendt. For spillet er det likegyldig om du vinner alene eller på nett, noe som fint gjør at du først kan varme opp mot den kunstige intelligensen før du deretter går på nett og kjører mot faktiske spillere.
Nok et punkt som bør nevnes er at spillet er veldig godt balansert. Løp hvor det eksempelvis er fire råkjørere mot én politimann virker på papiret som rått parti, men i realiteten fungerer det overraskende bra. Dog, ett nevneverdig unntak er det. Man kan kun påføre andre spillere skade ved å treffe deres bil bakfra, ergo er det eksempelvis umulig for politibiler å kjøre foran råkjørere og deretter bråbremse. Dette åpner dermed for en del skitne taktikker når man spiller mot andre spillere – eksempelvis ved å snu bilen 180 grader like før en potensiell kollisjon.
Nostalgiske bølger
Utviklerne snakket mye i forkant om at de ville gjenskape “følelsen av frihet” fra de originale Hot Pursuit-spillene. Det har de på lang vei klart. Seacrest byr på brede motorveier, lange ørkenstrekninger og ikke minst, hektiske sideveier gjennom skog og mark. Trange bysenter er altså ikke å se. Landskapet passer spillet perfekt, ettersom de lange strekningene tillater en å komme opp i farten spillet er tiltenkt.
Hva det grafiske angår ser HP absolutt flott ut, men det har sine svakheter. Kjører man voldsomt fort blir synsfeltet fremover for lite, noe som dessverre medfører at man titt og ofte krasjer i trafikk man ikke ser før det er for sent.
Lydmessig er dessverre HP litt skuffende: Man hører at motorlydene er der, men de kommer aldri helt fram – rett og slett fordi de blir overdøvet av alt annet. Spesielt så er sirener i overkant høye. Sirenene kan riktignok skrus av, men det fjerner til gjengjeld halve moroa av å være politi.
Konklusjon
Det ble annonsert til stormende jubel, og nå er det her – Need for Speed: Hot Pursuit. En gammel klassiker gjenfødt, eller et halvhjertet forsøk på nostalgi? Definitivt førstnevnte.
Det kan riktignok ta litt tid, faktisk ganske lang tid, før man føler seg komfortabel med HP. Men etter hvert som man blir vant til kjørefølelsen, kommer også gleden snikende – og etter hvert slår ut i full blomst. HP er først og fremst et utrolig morsomt spill, både takket være hektiske og tilfredsstillende biljakter, men også takket være nyvinningen Autolog. Faktisk funker Autolog så bra at jeg tør påstå andre bilspill nå har fått en ny målestokk å måle seg etter hva konkurransepreg angår.
Alle glansord til side, HP er ikke et helt feilfritt spill: Dessverre finnes det en del fillefeil som burde være luket ut. At noen av de kan skape nokså mye frustrasjon er selvsagt ikke positivt, men heldigvis blir de på lang vei overskygget av spillets andre kvaliteter.
Gjensynet med NFS: Hot Pursuit er absolutt et hyggelig sådan.
Need for Speed: Hot Pursuit er også ute til Playstation 3, PC og Wii. Spillet er i salg fra og med i dag.
- Les også:Skuffende salgstall truer Project Gotham-skaper
- Les også:NFS: Shift 2 annonsert
- Les også:Anmeldelse: Need for Speed: Shift
