Basketball er kanskje ikke den mest populære idretten her til lands. TV 2s satsing på BLNO ble aldri så hipp og kul man hadde håpet på og dagens mediedekning er helt minimal på nasjonalt nivå. Interessen for NBA, verdens beste basketliga, er imidlertid merkbar. Derfor er det også et marked for spill basert på ligaen utenfor USAs landegrenser. Sony står selv for utviklingen av NBA 08 på PlayStation 3. Her kan du lage deg selv og spille for storlag som Los Angeles Lakers og San Antonio Spurs. Hva er vel bedre?
En stjerne blir født
Det å utvikle din egen spiller står helt sentralt i NBA 08. Først leker du plastisk kirurg og lager det som trolig blir blant verdens styggeste menn. Selv om valgene er mange når det gjelder hvordan utysket skal bli, kunne endringene med hell hatt enda større effekt på hvordan man faktisk ble seende ut. I så måte har Electronic Arts med sitt Game Face kommet lengre, der er detaljrikdommen så stor at den nesten er overveldende.
Når spilleren din er klar, med navnet ditt bak på den originale drakta til laget du har valgt (herlig!), er det på tide å gjøre ham til en stjerne. Når du spiller kamper samler du nemlig hele tiden erfaringspoeng for å gjøre alt fra å score til å kjøre en skikkelig slam dunk. Disse poengene kan i sin tur brukes til å oppgradere spillernes ferdigheter, eller til innkjøp av nytt og fett utstyr. For hva er vel en basketspiller uten tatoveringer og et kult pannebånd? Det er i det hele tatt tilfredsstillende å hele tiden merke fremgang på egen spiller og låse opp bonusmateriale. Denne faktoren er helt sentral for å gi spillet driv.
Foruten kjappe vennskapskamper kan du også spille en hel sesong med ditt utvalgte lag. Det er så absolutt interessant å følge dine favoritter gjennom en hel sesong, med sluttspillet som det store høydepunktet. Likevel savner jeg en skikkelig managermodus som strekker seg over flere sesonger. Det hadde vært flott å kunne bygd et lag med et fungerende overgangssystem og med levende omgivelser. Sesongmodusen i NBA 08 er nemlig litt i tørreste laget, ja nesten som en lang kjede med vennskapskamper.
Da er de tre minispillene som følger med en herlig bonus. Her blir du satt på prøve i tre ulike utfordringer av den kjappe typen, noe som passer perfekt i lokal flerspiller. Favoritten må være trepoengsutfordringen der man konkurrerer om å sette flest trepoengere fra ulike vinkler på kortest mulig tid. Vanlige kamper er også flerspillervennlige, både lokalt og over nett. Lokalt kan man spille to på hvert lag, og effektivt samarbeid er nøkkelen til å lykkes. Over nett kan du vise andre hvem som er NBA-mesteren, med tilhørende rangeringslister som en god målestokk.
Du kan også bryne deg på diverse utfordringer i NBA Replay. Her må du løse ulike autentiske floker, hentet direkte fra ekte scenarioer i NBA. Spillet kommer med en rekke mer eller mindre interessante oppgaver, og for å holde det hele friskt loves vi fem nye til nedlasting hver uke. Interessant for fansen, helt greit for de som ikke følger ligaen så tett.
Slam dunk
Banespillet i NBA 08 fungerer relativt godt. Du har et fint utvalg av pasninger, finter og avslutningsmuligheter. Når du blir god kan du kjede sammen pasninger og avslutninger til spektakulære dunker. Da blir det jubel både på tribunen og i stua. Det er imidlertid enkelte svakheter ute på parketten. Jeg savner blant annet en større påvirking på spillere som ikke har ball. Angrepene blir ofte forutsigbare og kjedelige når disse blir alt for stillestående. Dessuten er det en tankevekker at ball og arm titt og ofte går tvers igjennom motspillere. Da er det vanskelig å forsvare seg.
Den kunstige intelligensen er heller ikke spesielt god, da spesielt når det gjelder dine lagkompiser. Dette går igjen på at man er stillestående og ikke helt i takt med det man foretar deg når en har ballen. Motstanderen er mer aggressiv, og de er tøffe å bryne seg på når du skal forsøke å skaffe laget ditt et par poeng.
Et av de aller sterkeste elementene ute på banen er systemet for skyting. Dette har man løst enkelt og forståelig, samtidig som det er utfordrende å mestre. Ved bruk av fargekoder må du hele tiden beregne hvor lenge du skal holde inne skyteknappen for å lykkes. Retning er som regel ikke viktig, det er hvor hardt du skyter som avgjør om du treffer. Dette systemet er ulikt fra spiller til spiller, avhengig av hvor gode de er. Rød farge betyr at du bommer, mens grønn er sikkert treff – gul er noe slikt som 50/50 for å få poeng. Denne umiddelbare tilbakemeldingen er nødvendig for å hindre frustrasjon og at du lærer av dine feil.
Kontrollsystemet er også helt kurant. Det er omtrent slik som vi kjenner det fra de fleste sportsspill, med designerte knapper for skyting og pasninger. Du lærer kjapt hvordan du skal bygge opp kombinasjoner for å spille deg frem til en vellykket dunk. Dessuten kan du bruke høyre styrespak for å finte ut dine motstandere, noe som er svært tilfredsstillende når du får det til. Her kan man også bruke Sixaxis, men den funksjonen fremstår som påklistret offensivt så vel som defensivt. Spillet mister mye av flyten når du skal drive å riste frenetisk på kontrolleren.
Autentisk
Selv om det bare er en flott detalj, er det deilig at det meste av lisenser er på plass i NBA 08. Draktene stemmer, navnene på spillere og lag er korrekte og arenaene ligner titt og ofte på de vi ser i virkeligheten. Dessuten er det slående hvor like enkelte spillere er sine blodsbrødre. Tatoveringene er prikk like, ansiktsuttrykkene sitter som et skudd og spesialbevegelsene er selvsagt med for de beste spillerne. Offisiell statistikk på spillere og lag er også et pluss, spesielt siden du kan bygge opp egen statistikk rundt din selvlagde spiller.
Spillerne er kanskje et speilbilde av seg selv, men det øvrige grafiske inntrykket er også ganske godt. Den skinnende parketten med sin skyggebruk er skikkelig sexy, mens omgivelsene rundt er litt mindre hete. Publikum er kanskje mange, men de oppfører seg som neddopa kloner uten spesielt engasjement. Animasjonene på spillerne er også ganske halvveis, noe som resulterer i flere unaturlige bevegelser.
Electronic Arts har på mange måter funnet malen for lydbruk i sportsspill. I NBA 08 makter man ikke å nå helt opp til denne standarden. Musikksmak er selvsagt dypt subjektivt, men jeg synes ikke miksen i dette spillet er vellykket. Blandingen av hip hop, tekno og new metall av laber kvalitet er lite appellerende for meg. Kommentatoren gjør ikke mer enn en helt grei jobb, og han henger alt for ofte etter i svingene. På samme måte som det late publikummet virker han litt neddopet. Enda mer trøkk fra tribunen hadde for øvrig hevet spillopplevelsen noe. Alle elsker jo å bli hyllet.
Konklusjon
NBA 08 er et helt greit spill for den basketinteresserte gamer. Lisensene er på plass, banespillet er akseptabelt og modusene varierte. Dessverre er ingen av disse modusene virkelig gode, og savnet etter en skikkelig managermodus er merkbart. Småfeil ute på banen gjør også sitt til å irritere, særlig når spillere risikerer å få ball og armer kjørt rett gjennom kroppen. Den kunstige intelligensen på dine medspillere burde også vært flere hakk hvassere, og slik det er nå blir NBA 08 mer en øvelse i skudd enn i samspill. Dette er med andre ord enkel og grei underholdning. Hvis du vil ha et amerikansk sportsspill med skikkelig dybde på PS3 ville jeg heller gått for Major League Baseball 2K7.