Dødelige feil
Økte "krefter" ved hjelp av narkotika er nesten utelukkende tullball, spillet er ikke særlig utfordrende fra før. Når du skal skyte er det bare å plaffe løs rundt deg, autosiktet fikser resten. Utover i spillet kan antall fiender på en gang bli voldsomt, men siden disse mister både kuler, dop og bandasje skal det ikke mye innsats til før neste hinder står for tur. Antall våpen er greit nok, men valgmenyen er knotete å bruke når du skal skifte våpen og utstyr (det vil si dop).
Grafikken i NARC er ikke akkurat til å dø for, her lukter det latskap og mangel på ferdigheter. Animasjonene er forferdelige, og spesielt merkbar siden personene i spillet liker å løpe rundt som glattbarberte katter godt smurt inn med sterk sennep. Dessuten føles mye av spillet alt for mørkt, selv når man skrur opp lysstyrken på maks. Det er kanskje et trekk fra utviklerne for å skjule grafiske feil, men fungerer dårlig siden du ikke får noe inntrykk av miljøet rundt deg. Et høydepunkt er effektene når du misbruker narkotika, enkelte av dem er litt morsomme.
Feil av det alvorlige slaget dukket også opp på det grafiske, og stoppet faktisk opp hele spillet. På et stadium blir du låst inn i en bakgate og må drepe et visst antall fiender for å komme deg videre. Som vanlig plaffer jeg alle ned på kort tid, men en "gangsta" blir stående igjen. Han er per definisjon død, men på navigasjonsradaren fremstår han som levende. Kroppen han står fortsatt oppreist mot et gjerde, og når jeg fortsetter å skyte går kulene rett igjennom ham. Dermed er jeg tvunget til å gå helt tilbake til forrige lagring, noe som i dette tilfellet var en god stund siden. Slike feil er svært irriterende, siden de trenerer flyten og fremgangen.
Fet musikk
Musikken er spillets absolutte høydepunkt, og den står sterkt på egne ben. Et tips er å lukke øynene, da får du til tider en langt bedre opplevelse enn om de er åpne. Stemmegivningen er langt fra god, kombinasjonen av seriøsitet og parodi fungerer ikke spesielt godt. Våpeneffektene er helt greie, det smeller i hvert fall når du fyrer av. Ellers rettes litt kritikk mot ubalansert lyd. Der enkelte scener nesten er umulig å høre, kan den neste sprenge livskiten ut av høytalerne dine.
Flerspillerdelen er svært spesiell over Xbox Live, revolusjonerende vil jeg nesten si. I samarbeid med Justisdepartementet kan spillere i Norge tipse politiet om mulige narkotikaforbrytere du kjenner til i Oslo, Bergen og Trondheim. Dette gjøres enkelt og greit ved hjelp av hodetelefonene via et greit minispill. Er du aktiv kan du klatre på en egen rankingliste der ukesvinneren får heder og ære. En nyttig tjeneste, som uten tvil vil spare oss redelige skattebetalere for noen kroner. Ja, jeg tuller. NARC har heldigvis ingen flerspillerdel, og takk Gud for det.
Konklusjon
NARC kan være gøy i kortere perioder, noe som redder tittelen opp på en svak treer. For det meste av tiden faller spillet mellom alle stoler det prøver å sette den feite ræva si på. Du blir sjeldent engasjert eller opptatt av karakterene, og moralaspektet er nesten ubrukelig. Grafikken byr ikke på noe som gir dybde i det visuelle og feil ødelegger mye av flyten. Det du står igjen med er å trykke Y-tasten til høyre tommel blir blå av blodmangel. Spillet står frem som om det er ment å sjokkere presse og publikum, for deretter å gi penger i kassa til utgiverne. Ikke la dette bli tilfellet. Unngå NARC, om du så må ta omkjøringen over Haukelifjell.
