15. Diablo 2 (PC/Mac, 2000)
Lasse Lervik: Spill som Nethack, Ultima Online og EverQuest hadde på mange måter dratt rollespill opp av kjellerstua og ut på Internett, men det var nok Diablo 2 som virkelig tøyde grensene for hvordan man opplevde sjangeren. Blizzard har en hang til å skape supersolide produkter ved hjelp av en enkel struktur og uante mengder polering, og Diablo 2 er et eksempel på det bedre enn noe annet.
Rollespillelementene i dette spillet er sterkt dempet til fordel for et mer hodeløst «drep alt som rører seg»-konsept, men den fantastiske utførelsen gjør at det aldri slutter å føles givende. Jeg er en av altfor mange som har investert hundretalls timer i dette, kun for å få tak i den derre grønne dingsen som er så stilig eller enda en «Stone of Jordan»-ring så jeg kan få tak i det sverdet jeg ønsker meg.
Da World of Warcraft eksploderte i 2005 så var det ikke tilfeldig. Dette spillet blandet alt det beste fra EverQuest og Diablo 2 med en håndfull nye elementer, og produktet ble altså verdens mest populære rollespill på Internett. Alt gikk rett vei med Diablo 2, og i mine øyne kan det med rette kalles tidenes beste action-rollespill og et av de viktigste rollespillene i det hele tatt.
14. World of WarCraft (PC/Mac, 2005)
Marius Jentoftsen: Siden jeg aldri kastet meg på de aller første massive onlinespillene, ble World of WarCraft mitt møte med sjangeren. Etter mange år og noen for lengst tilbakelagte første steg i spillet, har jeg ikke sett noen spill i sjangeren som når dette til anklene når det kommer til ren underholdningsverdi.
I klassisk Blizzard-stil kombinerte spillet det velskapte WarCraft-universet med rollespilling over Internett i en tid hvor bredbånd begynte å bli allemannseie. Det er noe umiddelbart interessant med å tre inn i Azeroth. Blizzards eminente verdensdesignere får det til å føles som om du ikke bare entrer et spill, men en hel og stor verden, i søken etter makt, ære og rikdom.
World of WarCraft kan selvsagt kritiseres for å være noe vel «grinde»-fokusert og statisk, men det faktum at det kontinuerlig legges så mye ressurser inn i å fornye spillet, gjør at det makter å interessere om og om igjen. Spillet er uten tvil et mesterverk innenfor flerspillersjangeren, og obligatorisk pensum for alle som er i nærheten interessert i orker, alver, dverger og troll.
13. Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty (PS2/Xbox/PC, 2001)
Thomas Heger: Ikke mange spillserier er like intrikate som Hideo Kojimas Metal Gear Solid-serie. Mange husker nok spillene for deres over-the-top bosskamper. De viktigste kjennetegnene er derimot at spionthriller og militær fetisjisme blandet med spillfigurer som stiller spørsmål om fri vilje og virkelighetens natur.
Kanskje kommer det ikke som noen bombe at det er spillseriens debut på PlayStation 2, Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty, som er det definitive høydepunktet for meg. Jeg husker da de første PS2-bladene tikket inn på Narvesen, at det fulgte med en gameplay-video av spillet på intet mindre enn VHS-kasett. Jeg ble panegyrisk etter første øyekast.
To år senere fikk jeg henda på et spill som lekte med forventningene mine, problematiserte den moderne spillers rolle, og tok opp alt fra seriøse filosofiske, politiske og sosiologiske temaer på en måte som overskred sin forgjenger mang en gang. Det var også et spill som fikk mye pepper for å oppleves mer lik en film enn et spill; ikke minst forhatt av blodfansen som fort forsto at forgjengerens protagonist, Solid Snake, knapt var spillbar her.
Jeg var totalt uaffektert av denne kritikken. Når jeg om tretti år tenker tilbake på spilltiåret 2000-2009 vil Metal Gear Solid 2 stå tilbake som det sterkeste minnet.
12. Battlefield 2 (PC, 2005)
Marius Jentoftsen: Svenske Digital Illusions var studioet som gjorde seg store da de ga ut Battlefield 1942 og med det revolusjonerte krigsspillene i form av store valgmuligheter og enkelt oppsett for å spille mot andre mennesker over internett.
Etter en tur innom Vietnam raffinerte de senere hele spillsystemet og gav ut Battlefield 2, som var et spill slått over samme lest, satt i en moderne tid. Dette gav igjen økte valgmuligheter i arsenalet, og krigsspillentusiaster kunne leke interaktiv krig på en skala som aldri før.
Jeg har brukt et stort antall timer på dette spillet, og få ting er så tilfredsstillende som når du og dine lagkamerater lykkes i kampen mot andre. Battlefield 2 var og er på mange måter skytespillet som har alt. Det er gode muligheter for lagspill, men du kan også lykkes som ensom kriger. Det inneholder tonnevis av action og uforutsigbarhet, men du er også avhengig av taktikk og timing om du vil lykkes.
Alt innholdet fører til at Battlefield 2 ikke bare er et glimrende skytespill, det er også en perle av et krigsspill – meget mulig det beste som noensinne er laget.
11. Mafia: The City of Lost Heaven (PC/PS2/Xbox, 2002)
Mikael Harstad Groven: Det er egentlig litt overraskende hvor få som har klart det; å fange mafiasjangeren skikkelig i spillform. Nå skal det sies at det er litt av en balansegang også. Man skal ikke gjøre det for harry eller klisjépreget, ei heller skal billig vold ta overhånd.
I 2002 klarte Mafia denne linedansen nesten helt perfekt. Du fikk bygge din egen gangsterkarriere i fantastiske Lost Haven, en by som er smeltet sammen av blant annet New York City og Chicago på glitrende vis. Hver bydel hadde sin unike utstråling, sine egne spennende sider. Jeg kan knapt huske å ha kost meg så mye i en åpen verden som jeg gjorde i Mafia.
På toppen av dette fikk vi servert et meget interessant persongalleri, kule oppdrag og en historie som ikke ga slipp på deg før rulleteksten viste seg helt på slutten av denne spillklassikeren. Trege biler og få våpen er vel den eneste relevante kritikken man kan komme med, og akkurat det vil nok bli rettet på i den etterlengtede oppfølgeren.
De ti siste spillene på listen presenteres førstkommende tirsdag.
