Spillåret 2009 er historie, noe vi har oppsummert i en egen artikkel her på Gamer.no. Det betyr også at de ti første spillårene i dette årtusen er over, noe vi selvsagt må markere. Derfor har vi bestemt oss for å presentere de 50 beste spillene fra de siste ti årene.
Jeg har bedt alle våre skribenter om å levere sine personlige topp ti-lister, og ved hjelp av et poengsystem danner disse grunnlaget for totallisten. Denne listen er igjen delt opp i fem saker skrevet av oss alle sammen, som vi publiserer nå på nyåret.
Vi har tidligere publisert tre deler i denne artikkelserien:
Vi nærmer oss toppen med stormskritt, og nå er det tid for plassene 20 til 11:
20. The Elder Scrolls IV: Oblivion (PC/360/PS3, 2006)
Joachim Froholt: Det overrasker meg ikke om The Elder Scrolls IV: Oblivion blir et av de mer omdiskuterte spillene i denne topplisten; skal en dømme etter diskusjoner på nettet har Bethesda like mange motstandere som de har tilhengere. Og når sant skal sies skjønner jeg godt mye av den kritikken dette spillet har fått.
Men saken er at jeg har storkost meg i godt over 100 timer med Oblivion. Da det ble lansert levde og åndet jeg for spillet i flere uker. Og den gangen fullførte jeg det ikke en gang – i stedet surret jeg rundt med sideoppdrag, utforskning og de ulike laugene. Det var så mye å ha det moro med at jeg rett og slett ikke fikk tid til å redde verden (selv om det ble gjort neste gang jeg ble hektet, og jeg har selvsagt også fullført den fantastiske Shivering Isles-utvidelsen).
Førstepersons rollespill med stor frihet er kanskje den spilltypen jeg setter aller høyest her i verden, og det er utrolig synd at det er så få av dem. Oblivion er kanskje ikke sjangerens (eller seriens) beste spill, men det er gigantisk, åpent og velprodusert. Uansett svakheter er det et spill jeg alltid kommer til å elske.
19. Fallout 3 (PC/360/PS3, 2008)
Lasse Lervik: Det er ingen tvil om at Bethesda vet hva de holder på med på rollespillfronten, men det var likevel store mengder skepsis til dette spillet før det kom ut. Blodfans av de to første spillene i serien ytret ekstrem reservasjon til at et isometrisk rollespill plutselig skulle innta førstepersonsdrakt, kanskje med rette. Da denne godbiten ankom, derimot, stoppet brødsaksa på det fleste. Fallout 3 er ikke Fallout 3, men det er jaggu et sabla godt rollespill.
Postapokalyptiske landskap har aldri vært mer overbevisende, figurutviklingen er bunnsolid, karakterene livlige og det er i det hele tatt en uggen fryd å spore i alle hjørner av denne perlen. Mest spennende er kanskje hvordan utviklerne blandet et skytespill og tunge rollespillelementer sømløst, noe som også har ført til at Fallout 3 har blitt et husholdningsnavn i større grad enn de fleste rollespill de siste årene.
Dette skildres vel godt ved å sitere en kompis, som ytret noe i retning av: «Fallout 3 er et av de kuleste skytespillene jeg har spilt, men det er også kult hvordan man kan gjøre fyren sin sterkere og prate med folk og sånn». Det er ikke det beste rollespillet der ute, men ingen kan påstå at det ikke har gjort sitt for å flytte sjangeren videre. Dette er kanskje det mest moderne fullblodsrollespillet hittil, og det fortjener honnør.
18. Forza Motorsport 2 (360, 2007)
Mats Lindh: Det er mange spill som kunne vært nominert av oss racinginteresserte på en oversikt som dette, men når alt kom til alt var det Forza Motorsport 2 som hadde gjort det dypeste inntrykket i løpet av årene som hadde gått. Her får du servert kompromissløs realisme sammen med et stort utvalg av biler og baner, en omfattende karrieremodus og en meget heftig flerspillerdel på nett.
Forza Motorsport 2 var det første, realistiske bilspillet på konsoller som virkelig inviterte alle i kameratgjengen til å være med på sene kvelder rasende rundt det grønne helvete i Tyskland, suse rundt på høstbleke britiske asfaltstrekker eller bli smelt i veggen under oppbremsing til korkeskruen på Laguna Seca. Seriens inndeling av biler og oppgradering i ulike ytelsesklasser gjør at alle kan være med fra første stund, men at det samtidig ligger tilstrekkelig med utfordring i spillet for de som ønsker å justere hver minste detalj i biloppsettet.
Det er ingen hemmelighet at Forza Motorsport har vært Microsoft sin konkurrent til segmentet som Gran Turismo var kongen av på forrige generasjons konsoller, men siden Gran Turismo 4 kom ut i 2005 har Turn 10 klart å skape en hel spillserie med tre utgivelser fra bunnen av. Ved å ta konseptet ut fra den ensomme spilleren i sofaen og gitt hele verden muligheten til å konkurrere mot hverandre har lista for hva som utgjør et godt bilspill blitt flyttet markant høyere opp.
17. Shin Megami Tensei: Persona 4 (PS2, 2009)
Vegard Haug: Persona 3 var et usedvanlig vellykket rollespill, men Atlus hvilte ikke på sine laubær og leverte et enda bedre spill med oppfølgeren. Som forgjengeren foregår hele dette 90 timer lange mesterverket i et forholdsvis begrenset geografisk område, og beviser dermed at du ikke trenger episke reiser med verdens skjebne på spill som grunnlag for solide rollespill. En liten landsby med eksentriske innbyggere gjør samme nytten, og som ren bonus er spillet kjemisk fritt for alver og dverger.
Hurtige kamper og en avhengighetsskapene dagliglivssimulator fyller mesteparten av spilltiden, og gjennom å balansere disse har utvikler skapt en av de aller beste spillopplevelsene de siste tiårene. Ikke at spillet er helt feilfritt eller uten klisjeer, men når det hele er surret inn i mer sjarm, stil og varme enn de fleste andre vestlige og japanske rollespill gjennom tidene kan skilte med, da bryr du deg ikke så mye om enkelte skjønnhetsfeil. Det hele akkompagneres av et forfriskende lydspor med alt fra rock og operatiske arier til melankolske popsanger og slesk techno.
16. Team Fortress 2 (PC/360/PS3, 2007)
Marius Jentoftsen: Det smerter meg å se hvor ignorante noen av mine kollegaer er, noe som gjør at dette spillet havner på en 16. plass. Ikke bare er det lett på topp tre av de beste flerspillerskytespillene som noen sinne har blitt utgitt, det er også lett et av de best designede spillene de siste ti år.
Team Fortress 2 kombinerer noe så uvanlig som en småbarnslig visuell stil med et forrykende actionpreget og taktisk skytespillgameplay. Med mye slapstick-humor og tegneseriegrafikk kan det nok virke frastøtende på harde, unge menn som vil se ekte blod og våpen. Med en gang man kommer under overflaten derimot, vanker det et vaskeekte førstepersons skytespill med en klassebalanse og spilldynamikk som kun kan matches av kun et fåtall andre spill.
Spillet bærer hele veien preg av å være designet med stø hånd av noen som har virkelig greie skytespill, noe utvikler Valve har vist et utall ganger allerede. Team Fortress 2 er pur genialitet som er morsom samtidig som det er både utfordrende og frustrerende – en kombinasjon som gjør at du kommer tilbake igjen og igjen.
