Jeg må innrømme at det er lenge siden jeg har spilt et ordentlig pek-og-klikk-spill. Ikke bare er det langt mellom dem, men det er en sjanger jeg lett glemmer i den store mengden spill som utgis for tiden. Derfor er det svært hyggelig å besøke sjangeren de gangene jeg får anledning til det.
The Malgrave Incident er det første av Mystery Case-spillene som utgis for Wii. I denne utgaven er vi leid inn av en mer eller mindre mystisk herr Winston Malgrave, som holder til på en fjern ferieøy med navn Malgrave Island. I følge lokal folketro er vannet rundt øya helbredende. Årsaken til denne effekten er et spesielt støv, og nå trenger Winston hjelp til å samle det inn. Det viser seg snart at ikke alt er som det skal være i ferieparadiset, som bærer preg av store ødeleggelser og et totalt fravær av befolkning. Dermed ligger alt til rette for noen timers snoking og gåteløsing.
Pek og klikk, bokstavelig talt
Kontrollsystemet i slike spill på PC pleier å være nokså enkelt. På Wii er det enda enklere; du peker og klikker. Det er bare å koble av Nunchuken eller annet ekstrautstyr du måtte ha liggende, her trenger du kun Wii Remote. Utover å peke og klikke på objekter i omgivelsene, har du tilgang på en notatblokk og en koffert. Her samler du opp gjenstander underveis, som du som oftest vil ha bruk for til å åpne dører og lignende. Notatblokken inneholder viktige spor og hint, i tillegg til postkort du samler opp, og et kart.
Selv om dette nesten virker håpløst simpelt fungerer kontrollsystemet veldig bra. Og ikke minst er det svært behagelig – dette er bokstavelig talt det mest tilbakelente spillet jeg har vært borti til dags dato. Selv om PC-eventyr av samme sort kan være like enkle rent kontrollmessig, er det noe eget ved å få den samme opplevelsen i en behagelig lenestol.
Men det skal naturligvis mer til for å gjøre meg fornøyd, tross alt er det fullt mulig å være like tilbakelent foran en god TV-serie eller film. Heldigvis viste The Malgrave Incident seg å være en svært hyggelig spillopplevelse, så fjernkontrollen forble urørt. Spillet klarer stort sett å balansere forskjellige typer gåter og oppdrag svært godt, og jeg gikk flere ganger inn i den velkjente «bare litt til»-tilstanden. Noe som gjerne tar mer enn bare litt tid.
Kims lek i revers
En gjenganger i alle Mystery Case Files-spillene, som også er sentral i denne utgaven, er «finn gjenstanden»-utfordringer. Det velgjørende støvet vi skal samle inn ser nemlig ut til å legge seg der støv vanligvis gjør – i rotete rom og hauger av ting. Når du starter en av disse oppgavene får du opp et bilde av en mengde gjenstander, og en liste over hvilke av dem du skal identifisere. Dette er ofte lettere sagt en gjort, siden innbyggerne på Malgrave Island ser ut til å ha vært større rotekopper enn meg selv. Til tider er også gjenstandene kamuflert i mønstre på tapetet, bak andre gjenstander og så videre. Selv om du kun kan bevege deg i to dimensjoner, er bildet tredimensjonalt, så det må ofte en del leting til for å finne ting som er gjemt i bakgrunnen.
Heldigvis får du et forstørrelsesglass til rådighet, som med jevne mellomrom kan brukes til å gi et hint om hvor en tilfeldig gjenstand befinner seg. Dette driver spillet videre, og skulle jeg selv ha brukt timevis på å finne de minste og best gjemte gjenstandene, hadde jeg nok gått lei. Til tider kan synonymene også spille deg et puss. For eksempel kunne jeg ved en anledning ikke skjønne hvorfor den digre klubben midt i bildet ikke reagerte da jeg klikket på den. Til slutt viste det seg at det også var en kortstokk-kløver gjemt bort på en overflate. «Club» er som kjent et synonym for begge disse begrepene. Ved slike anledninger var jeg sjeleglad for å bli hjulpet videre, nederlag eller ikke.
Når du har funnet alle gjenstandene, får du én av dem med deg i kofferten, og støvinnsamleren din får et påfyll. Gjenstandene trenger du til å løse gåter, og støvet trenger du for å låse opp nye deler av øya. Gåtene du møter er nokså varierte, og baserer seg på alt fra å bruke hint og spor du har oppdaget underveis, til å løse mer klassiske puslespill. En del dører du møter nokså tidlig har ingen løsning før nokså sent i spillet, så jeg lærte meg fort å ikke lete for mye hvis jeg manglet et hint eller en gjenstand. Stort sett er det nokså åpenbart når du har det du trenger, så sant du klarer å huske sporene du alt har oppdaget.
God flyt
Som nevnt får du mye hjelp til å komme deg igjennom «finn gjenstanden»-utfordringene, og dette gjelder også alle andre områder i spillet. Selv om puslespillene stort sett er mer enn overkommelige, får du etter et par minutter muligheten til å hoppe over dem. Dette er ikke noe jeg anbefaler, siden de stort sett er den morsomste delen av spillet. Likevel er det tydelig at utvikleren ønsker å sikre en god flyt. Sitter man helt fast, har man i det minste muligheten til å velge hvorvidt en vil bruke mer tid eller ikke.
I tillegg får du til stadighet radioveiledning fra Winston når du kommer til nye områder eller stadier. Disse er der like mye for å drive historien videre, men kombinasjonen av alle hjelpeverktøyene gjør at det er vanskelig å sette seg helt fast. Slik sett er The Malgrave Incident en nokså sømløs opplevelse. Det eneste jeg har å utsette på flyt og balanse, er mengden «finn gjenstanden»-utfordringer. Selv om jeg ikke klarte å gå fullstendig lei av dem, skulle jeg gjerne sett noe mindre av disse og litt mer av de andre puslespillene, som i hovedsak er svært gode. Naturligvis er det enklere å resirkulere én form for utfordring enn å lage mer ulike puslespill, men en balansering av dette hadde løftet spillet en god del.
Historien fungerer godt, og klarte fint å drive meg fremover, men likevel er dette ikke spillets sterkeste side. Jeg fikk definitivt en trang til å finne ut hva som egentlig foregår på Malgrave Island, men til syvende og sist er dette en nokså klassisk detektivhistorie uten store overraskelser. Handlingen er nok heller ikke ment å være særlig banebrytende, men jeg ønsker meg litt større oppfinnsomhet i et mysteriebasert spill.
Finn gjenstander sammen
I tillegg til selve eventyret, har du også muligheten til å utfordre venner og kjente i å finne gjenstander. Her er det tre modi å velge imellom. I den ene er det om å gjøre å finne en gjenstand raskest mulig, og den som kommer først får poeng ut fra tid. Det er også en «bombemodus», hvor det å finne en gjenstand på listen sender en bombe videre til en av de andre spillerne. Den som holder bomben når den smeller, taper. Til sist har du en «klassisk» modus, hvor det er om å gjøre å finne flest gjenstander fra en liste. Alle variantene har flere innstillinger og undervarianter, og du kan også stille inn «handicap» for spillere som er mindre trent. Nyttig når du har yngre familiemedlemmer på besøk.
Grafikken i The Malgrave Incident er ikke det beste jeg har sett på Wii, men den fungerer godt til formålet. Noen scener kunne jeg ha ønsket meg litt høyere kvalitet på, men stort sett er det visuelle uttrykket både sjarmerende og funksjonelt. Det samme gjelder musikken – noen av sporene kunne med fordel fått en overhaling, men stort sett fungerer de godt. De tekniske sidene mangler «det lille ekstra», men dette er overhodet ikke viktig for meg i denne typen spill.
Konklusjon
Som det første Mystery Case Files-spillet utgitt for Wii, synes jeg The Malgrave Incident gjør en mer enn tilfredsstillende jobb. På tross av litt dårlig balanse av typen oppdrag og gåter, gikk jeg ikke på noe punkt lei, og jeg fikk til stadighet en «bare-litt-til»-følelse. Både «finn gjenstanden»-oppdragene, og puslespillene er godt og fantasifullt utformet, og du får hele tiden hjelp til å komme videre hvis du setter deg fast. Historien driver spillet fint fremover, selv om den er litt klisjefylt og stereotypisk.
Ikke minst er pek-og-klikk-sjangeren en fryd på Wii. Plattformen er som skapt for denne typen spill; her er det bare å lene seg tilbake mens du spiser potetgull med en hånd og leker detektiv med den andre. Forhåpentligvis blir fremtidige PC-spill i samme sjanger også utgitt for konsoll med bevegelseskontroll. Jeg har i hvert fall ikke noe ønske om å vende tilbake til kontorstolen.
Hadde The Malgrave Incident vært litt bedre balansert og gjennomført, hadde jeg ikke nølt med å dytte karakteren ett hakk opp. Trass i disse småproblemene, er dette et solid og godt eventyrspill. For late stunder foran TV-en vil jeg definitivt anbefale dette. Den lokale flerspillerdelen, som lar deg konkurrere i å finne gjenstander, vil også kunne være et godt innslag ved mange sosiale anledninger.
