KÖLN (Gamer.no): Rollespillet Dragon Age: Origins ble kalt en spirituell oppfølger til Baldur’s Gate-spillene, og jeg falt selv pladask (for PC-versjonen) da det endelig kom på markedet på tampen av 2009. Jeg var tydelig ikke den eneste som likte den storslagne tittelen meget godt.
– Dragon Age er faktisk det mest suksessrike nye produktet i både EAs og BioWares historie, forteller produsent David Silverman under en presentasjon av Dragon Age 2 på Gamescom.
Utfordringer
Da er det kanskje ikke så rart at forventningene er skyhøye til denne oppfølgeren. Klart det alltid er noe å forbedre, men for BioWare tror jeg også utfordringen ligger i å ikke «fikse» noe som allerede fungerer bra.
– Det er faktisk veldig vanskelig å følge opp et spill som fikk så mye ros. Likevel har vi saumfart anmeldelser og ulike fora på nett for å finne ut hva vi kunne forbedre. Vårt nøkkelprinsipp ble: fiks det som ikke funker, gjør det som er bra enda bedre, forteller Silverman.
Det er først og fremst tre elementer som skal pusses opp. Det visuelle, kampene og måten man forteller historien på. Hvis vi begynner med sistnevnte er planen i Dragon Age 2 at man skal fortelle historiene gjennom en annen historie, slik vi har sett i både filmen The Usual Suspect og spill som Assassin’s Creed.
– Det er to åpenbare fordeler ved å fortelle historier på denne måten. Den første er hvor mye du kan oppleve. I det første Dragon Age var du en del av verdenes historie i ett år, i oppfølgeren snakker vi om et århundre. Man får sett alt det spennende som skjedde i perioden, sier Silverman.
Før han fortsetter:
– Den andre fordelen er valgene du gjør. I det første spillet måtte du ta en rekke tøffe valg, men de fleste gjorde seg ikke gjeldende før mot slutten. I Dragon Age 2 gir denne reisingen mellom tidsperioden oss muligheten til å se konsekvensene av valg nesten umiddelbart.
Hvem er Hawke?
Vi kommer tilbake til kamper og det visuelle litt senere i saken, først må vi bli litt bedre kjent med hvem vi spiller.
– Historien er sentrert rundt vår helt, Hawke. Han kan være mann eller kvinne og alle de ulike klassene. Hawke er en helt som forandrer verden og historiens gang, så det er klart mannen i gata finner på utrolige historier om ham/henne. Da vil man få overdrivelser, men vi søker etter det som faktisk skjedde, slår produsenten først.
Deretter fikk vi se det samme slaget to ganger. Første gangen kjempet Hawke bare sammen med sin søster Bethany, og man slaktet ned skrømt over en lav sko. Plutselig dras vi ut av det som skjer, til et mørkt rom. Her sitter dvergekongen Varic og forteller historiene vi opplever, men blir beskyldt av en kvinne ved navn Cassandra for å lyve og overdrive.
Det er da vi får oppleve hva som virkelig hendte i det aktuelle slaget. Denne gangen er hele familien samlet, med mor, to søstre, en bror og en svoger. Slaget får et mye tristere utfall. Først dør broren, til moras store fortvilelse. Hawk får skylda for at han ikke angrep skrømtet først, og vi som kikker på kjenner et lite stikk i hjertet. Kampen fortsetter, og alt ser håpløst ut. Plutselig dukker en gigantisk drage opp, og brenner bort alt av fiender (!). Dessverre for sent for svogeren, som har blitt infisert av ondskapen som angrep. Etter en flott dialogsekvens ender det opp med at kona (din søster) dreper mannen sin i ren barmhjertighet.
– Dette er ikke et spill om en fyr som våkner på en strand med hukommelsestap, og så utvikler seg til en verdenshelt. Vi vil servere en ektefølt historie, der er temaer som familie og sorg viktig, sier Silverman.
Gammel kjenning
Så hva med denne dragen? Vel i en gigantisk røyksky dukker det opp en eldre dame foran oss. Etter en kort prat åpenbarer det seg at dette er «skogens heks», eller Flemeth. Jepp, hun gjør comeback. Hva som skjer etter dette skal vi holde hemmelig, vi har allerede avslørt mer enn nok av historien.
Det vi kan snakke om er dialogene, som har blitt litt annerledes i denne utgaven. Hvert dialogvalg følges nemlig av et symbol, så du vet hvilken følelse som følger med det du sier. Her har vi blant annet støttende utsagn, ironiske og hardtslående. Figurene du snakker med vil reagere annerledes avhengig av hva du velger, og som i det første spillet kan du bygge tett forhold gjennom å bruke litt tid på en god prat. Det er positivt at det er enda litt mer substans i dialogene denne gangen, og de mange dilemmaene da familien din datt som fluer rundt deg var interessante.
– Hvis du velger mye av det samme hver gang du prater med noen, vil Hawke utvikle seg i den retningen – og du kan få nye dialogvalg som et resultat av det, sier Silverman.
Mye av det som kom frem under presentasjonen var positivt, men det var ett utsagn fra Silverman som gjorde meg litt urolig:
– Vår mantra er at hver gang du trykker på en knapp, så skjer det noe fantastisk.
Actionhelt
I teorien er jo dette en god tanke, men vi fikk se hvilke utfall det kommer til å få under kamper i spillet. Konsollutgaven minte aller mest om God of War-der du flyr rundt og svinger sverdet som en gal mann – frenetisk knappetrykking og enda mer blod enn i forgjengeren. Du kan riktignok pause spillet og sjekke ut større deler av slagmarken, men det føles ikke alltid naturlig.
En av de faktorene som virkelig gjorde PC-utgaven overlegen for min del, var det frie kameraet. Muligheten for å spille med en isometrisk synsvinkel var kjærkommen, og minte meg mye om Baldur’s Gate-spillene. Ja, kall meg en håpløs nostalgiker, men for meg hadde faktisk synsvinkelen noe å si.
Med Dragon Age 2 blir PC-utgaven omtrent som konsollutgaven. Spillet ser mye penere ut på PC, men begge har en litt distansert tredjepersons synsvinkel bakfra. Dermed har man også nærmet seg noe mer arkadepregede kamper på PC, og det synes jeg ikke passer med kampsystemet som bør være i slike spill. Ja, du kan kjøre pause her også, og planlegge som en general. Pausemodusen er fin, og du får god oversikt – men jeg savner fortsatt kameraføringen i det første spillet, og følelsen av å spille halvveis turbaserte kamper. Denne oppfølgeren er langt mer actionorientert.
Jeg tok en prat med produsent Silverman om dette, og han svarte følgende på spørsmål om hvorfor det ikke blir fuglevinkel i Dragon Age 2:
– Det er to grunner til at vi har fjernet den synsvinkelen. For det første følte vi at det skapte ubalanse i spillet, der man zoomet opp og ned hele tiden mens man spilte. For det andre var det vanskelig å få til skikkelig teksturer når man skulle legge til rette for en synsvinkel som lå så langt ute.
Konklusjon
Én ting skal vi gi Silverman med denne uttalelsen, Dragon Age 2 er uhyre pent på PC – mye mer detaljrikt og definert enn det første spillet. Spørsmålet er om det og andre forbedringer veier opp for det som nå fremstår som mangler og feilsteg. Kamper virker å ha tatt nok en steg mot ren action, og synsvinkelen er ikke så fri som jeg skulle ønske. Dialogene har heldigvis styrket seg ytterligere, og jeg tror vi kommer til å knytte mye tettere bånd til en frittalende Hawke enn hovedpersonen i det første Dragon Age. Nå har vi bare testet en bitteliten del av det som blir et gigantisk spill, så noen dom kan vi så absolutt ikke felle. Derfor ser vi med spenning frem til neste prøvekjøring av denne etterlengtede oppfølgeren.
Dragon Age 2 kommer til Xbox 360, PlayStation 3 og PC i mars 2011.
