FIFA kommer hvert år. Det er like sikkert som at et eller annet lag vinner Champions League, Lillestrøm atter en gang skuffer i Eliteserien og at Neymar kommer til å filme til seg et frispark eller 10 i løpet av sesongen.
FIFA 19 fremstilles også som stort sett alle de foregående oppfølgerne i serien, nemlig med at utvikleren utbasunerer hvordan dette er det beste fortballspillet du noengang har spilt. Uansett hva PR-maskineriet til EA hevder, så kommer FIFA 19 helt sikkert til å selge mange kopier, og millioner av kamper kommer til å bli spilt.
Mye av det samme
FIFA 19 er enda et spill i serien, på godt og vondt. Du får bare gjort så mye med et spill basert på en idrett som naturlig nok ikke forandrer seg stort i løpet av et år. Det er 11 mot 11, og i de aller fleste tilfellene er det om å gjøre å score flere mål enn motstanderen.
Det er ute på gressmatta du kommer til å bruke mesteparten av tiden, og akkurat her kjennes FIFA 19 veldig bra ut. En av de tingene EA gjerne justerer litt fra år til år er tempoet i spillet. Hvor fort du løper, hvor raskt du snur deg og så videre. Akkurat her har utviklerne greid å finne en fin balanse i årets spill. Spilleranimasjoner og bevegelser både ser og føles bra ut, og fysikkmotoren fungerer stort sett godt. Det er ikke gjort store forandringer på tempoet i spillet sammenlignet med FIFA 18, men mengden og variasjonen i animasjoner i alle aspekter av spillet merkes, på en meget god måte. Duellspillet er bra, bevegels- og balltempo kjennes velbalansert ut.
Det gjør at kampene og fysikken kjennes litt «tightere» og bedre ut enn forgjengerne. Spillerne strekker seg etter baller de ikke hadde strukket seg etter før, det er mer variasjon i dempinger, skudd og driblinger. Ikke de største forandringene, og jeg vet også at det er en ting EA gjør hvert år til FIFA-spillene, men forskjellen er stor nok til at det er merkbart, på en positiv måte.
Innimellom dukker det selvsagt opp teite FIFA-bugs der enten spillere, ballen eller en kombinasjon av de to virkelig ikke oppfører seg som de skal, men dette er også litt av sjarmen til FIFA. Det skjer heldigvis ikke så ofte, og de få gangene det har skjedd har det ødelagt lite.
En av de nye mekanikkene i år er et forbedret førstetouch på ballen. Du har muligheten til å styre dette enda mer sammenlignet med fjoråret, og det har utviklerne fått til. Jeg har gode valgmuligheter på om jeg vil dempe ballen, flikke den videre, hoppe over og en rekke andre ting.
En annen nyvinning er timede skudd. Dette er en funksjon du kan velge å ha på eller ikke, alt etter hva du ønsker. I all hovedsak går det ut på at du trykker på skyteknappen først en gang for å skyte, og deretter skal du trykke en gang til og treffe slik at du får et mer presist skudd. Akkurat denne funksjonen tror jeg til syvende og sist faller på smak og behag. Personlig synes jeg den er ålreit å ha aktivert, men jeg har både scoret og bommet på skudd like mye uansett om den er aktiv eller ikke. Nå er det selvsagt en overhengende mulighet for at jeg rett og slett er dårlig til å skyte i FIFA 19, ikke vet jeg, men jeg føler ikke at jeg har bedre kontroll på skuddene med denne aktivert.
FIFA 19 har også et enda større fokus og mer valgmuligheter på den taktiske biten av en fotballkamp. Du har større kontroll på hvordan spillerne dine faktisk oppfører seg ute på banen. Noen av ideene er helt klart tydelig hentet fra PES-spillene, men det betyr ikke at de ikke er kjærkomne tilskudd til en del av fotballen som ikke har fått nok fokus i foregående FIFA-titler. Nå kan du for eksempel styre det slik at sidebackene dine faktisk kommer på overlapp, holder bredde og skaper avstand i motstanderlaget, og de ulike valgene merkes i en kamp.
Ikke bare samme gamle
Når det kommer til hvilke måter du spiller kampene på, så fortsetter FIFA stort sett som tidligere år. Du kan spille sesonger med lag, enkeltkamper, seriespill både enspiller og flerspiller. Nytt av året, og noe EA virkelig banker inn på en veldig lite subtil måte, er at de har fått Champions League. Presentasjonen rundt disse kampene er gjort med pomp og prakt, noe som hører hjemme til verdens største klubbturnering, og gir enda en underholdende ramme rundt kampene, skulle man velge å spille denne modusen.
En annen nyhet i FIFA 19, som mange kanskje kan like, er muligheten for å legge inn det spillet kaller «House Rules» på kamper som for eksempel spilles mot en venn i lokal flerspiller. Her kan du blant annet velge å ikke ha noen regler i kampen, noe som naturlig nok blir kaotisk. Du kan bare få tellende mål ved å score på volley, heading, frispark eller straffe. Den morsomste av disse synes jeg er den som har blitt kalt Survival, eller Battle Royale-modusen til FIFA 19.
For hvert mål du scorer i en slik kamp mister du en vilkårlig spiller. Du bestemmer ikke hvem, noe som gjør det hele litt mer spennende. I realiteten er det førstemann til fem mål, da kampen avsluttes når et av lagene får mindre enn syv spillere. Selv om du er mye bedre enn motstanderen merkes det godt når du har fire spillere mindre, og denne, sammen med de andre husreglene, gjør en kamp mot kameraten morsom på en litt annen, og litt mindre høytidelig måte.
FIFA Ultimate Team er selvsagt på plass, med de samme modiene og valgmulighetene som før. Små justeringer er gjort her og der, men FUT er stort sett den samme som tidligere år. I lys av de mange kontroversene rundt lootbokser og kortpakker i spill den siste tiden, har EA valgt å informere om sjansene du har for å lande en type kort i pakkene du kjøper. Om dette er nok til å stilne stormen som pågår rundt i flere europeiske land er neppe nok, men det er i det minste en start.
Presentasjon, grensesnitt og generell polish har alltid vært bra i FIFA, noe det også er i FIFA 19. Menyene er pene og enkle å manøvrere, og spillet er flink til å sette fokus på de modiene du spiller mest, til enhver tid.
Fin presentasjon og velpolert er også ord som kan brukes om årets innslag av The Journey, historiemodusen i FIFA. Atter igjen skal vi spille fotball sammen med Alex Hunter, og se hvor veien går videre for stjerneskuddet. Men i år skal vi også få spille som både Danny Williams, rivalen som ble kompis, samt Alex lillesøster Kim Hunter. Du står fritt til å velge hvilken historie du vil følge til enhver tid, men spillet anbefaler en mer ferdigorganisert opplevelse der man bytter slik at historiene matcher sammen.
Jeg liker årets historie bedre enn FIFA 18. Det er mer personlighet å finne, man blir litt mer kjent med folkene, ikke bare på overflaten. Jeg liker at de varierer og krydrer historien med flere hovedpersoner, men jeg synes fortsatt at det i bunn og grunn er litt for lite variasjon i hva man gjør. The Journey følger stort sett den samme oppskriften, med litt historie, så trening, kanskje en kamp, så litt mer historie. Det er imidlertid vellaget, og det gir en litt annen kobling til kampene enn de andre måtene å spille på. Samt at det fungerer som en veldig godt som trening og opplæring før man eventuelt spiller mot andre over nett, da du er innom både mange kamper, samt mange ulike treningssekvenser.
Du kan velge om du vil spille utelukkende som en av hovedpersonene i en kamp, eller om du vil styre hele laget. Du kan også styre en av spillerne i såkalte mentorgrupper, noe som gir Alex raskere bånd med gjengen sin, og som igjen øker kjemien og styrkene til hovedpersonen. Jeg liker imidlertid å ha kontroll på alt i en kamp, og spilte i all hovedsak kampene mine på denne måten.
Konklusjon
FIFA 19 er et godt fotballspill, det er det liten tvil om. Det er også veldig liten tvil om at dette er et årlig spill der utviklerne hele tiden gjør mindre endringer på en formel som er gjenkjennelig, år etter år. Men EA har gjort gode tilskudd til FIFA 19 som gjør at du fort merker en forskjell ute på matta.
Først og fremst er dette takket være masse nye animasjoner og interaksjoner. Det ser og kjennes bedre ut i FIFA 19, spillerne oppfører seg mer korrekt og kampene har en bedre flyt og tempo sammenlignet med fjoråret. Fysikkmotoren kan fortsatt gå bananas, men i all hovedsak så skjer ting slik du forventer at det skal skje, og ballen spretter stort sett dit den skal.
Mer fokus på den taktiske biten er positivt, og det at man helt tydelig kan se at valgene man gjør påvirker spillestilen i kamp er selvsagt en kjærkommen forbedring. FIFA 19 har også mange andre mindre forbedringer og forandringer, både kosmetisk og mekanisk, som gjør at jeg føler meg mye mer komfortabel med FIFA-spillet enn jeg har gjort de siste årene.
