Mount & Blade var et av de første spillene som hadde virkelig suksess med forretningsmodellen vi i dag kjenner best fra Minecraft. Utviklerne, som på det tidspunktet kun bestod av et ungt ektepar fra Tyrkia, lanserte en svært uferdig og begrenset versjon av spillet til redusert pris, og lovet at alle som kjøpte det skulle få tilgang til fremtidige oppgraderinger gratis. Takket være sitt svært heftige kampsystem ble betaversjonen raskt populær, og dermed ble størsteparten av spillutviklingen finansiert før spillet i det hele tatt kom i butikk.
Etter lanseringen av Mount & Blade har imidlertid serien fått en langt mer tradisjonell forretningsmodell. Originalutgivelsen ble fulgt opp av Mount & Blade: Warband, en frittstående utvidelse som forbedret mange av spillets kjerneelementer samtidig som vi fikk noen flotte tillegg. Det viktigste av disse var en flerspillermodus. Denne våren kommer Mount & Blade: With Fire and Sword, som er nok en frittstående utvidelse. Denne gangen flyttes imidlertid handlingen fra originalspillenes fantasiverden til Øst Europa, midt på 1600-tallet.
En innføring i Mount & Blade
Utenom det faktum at With Fire and Sword foregår i nye omgivelser, er det ved første øyekast ikke mye som skiller det fra sine forgjengere. Kort fortalt får vi med andre ord en spennende sjangerblanding satt til en åpen verden. I bunn og grunn er spillet et actionrollespill, men det har også strategiske, politiske og økonomiske elementer. Du kan for eksempel reise rundt og utføre oppdrag på egenhånd, eller skaffe deg din egen personlige hær og jage banditter – eller bli bandittkonge selv, og plyndre landsbyer og karavaner. Alternativt kan du slå deg sammen med en av fraksjonene i spillet, og kjempe mot deres fiender på slagmarken.
Som sagt var det spillets kampsystem som i utgangspunktet sørget for at folk fikk øynene opp for det. Her er det ingen spesialangrep eller urealistiske, akrobatiske kamphopp. I stedet fokuseres det på blokking og timing, og stadige bevegelser. Slagmarkene er vanligvis fulle av krigere, og for å overleve må du være like oppmerksom på det som skjer rundt deg som du er på din umiddelbare motstander. Spillet har en rekke nærkampvåpen (som sverd og spyd), samt ulike typer distansevåpen. Det beste aspektet ved kampene er likevel muligheten til å bruke hest, og Mount & Blade-serien leverer fortsatt den absolutt mest tilfredsstillende utgaven av kamp fra hesteryggen i noe spill.
Flere nyheter
I motsetning til tidligere Mount & Blade-spill har With Fire and Sword en handling som vi kan ta del i. Spillet er basert på boka With Fire and Sword, som ble skrevet av den polske forfatteren Henryk Sienkiewicz og kom ut i 1884. Handlingen er sentrert rundt Khmelnytsky-opprøret, som visstnok var et kosakkopprør i Polen og Litauen. Det å formidle en forhåndsbestemt historie har imidlertid aldri vært seriens sterkeste kort, fordi meningsfylt interaksjon med andre figurer alltid har vært ekstremt begrenset. Det er det fortsatt, så handlingen virker ikke spesielt engasjerende.
Spillmiljøet strekker seg fra Sverige i vest til Krim-halvøya i øst. Her kjemper ulike fraksjoner om makten, inkludert noen du neppe har hørt om før. Fraksjonene er Sverige, Polen, Det kosakkiske hetmanatet, Krim-khanatet og Tsardømmet Moskva. Muligheten til å ta del i en historisk epoke og konflikt som er så til de grader ukjent for de fleste av oss nordmenn er spennende.
En av de største nyhetene i With Fire and Sword er skytevåpen. Tidligere Mount & Blade-spill har riktignok gitt deg både pil og bue og armbrøst, men her får du mulighet til å bruke gamle muskedundere og pistoler også. Som vanlig er fokus på realisme, så ikke tro at du kan plaffe løs som i en westernfilm. Disse svartkruttvåpnene tar svært lang tid å lade, og er heller ikke veldig treffsikre. Men kuler og krutt er så definitivt et nyttig verktøy på slagmarken, spesielt når det brukes sammen med mer tradisjonelle våpen. Jeg var litt usikker på om skytevåpnene skulle vise seg å være for kraftige sammenlignet med de andre våpnene i spillet, men det ser ikke ut til å være tilfelle.
Spillet skal også skilte med nye typer oppdrag, samt en rekke nye muligheter for de som klarer å få makt over byer og landsbyer. Versjonen jeg har tittet på ser ut til å ha samme nivå-begrensning som «shareware»-versjonen av Mount & Blade, så jeg har ikke hatt anledning til å sjekke så mye av dette innholdet etter som man må spille en stund for å få tilgang på disse mulighetene.
En av nyhetene jeg har fått teste er imidlertid muligheten til å utstyre troppene med utstyr. I Mount & Blade og Warband kunne du oppgradere troppene under din kommando etter hvert som de fikk erfaring (noe du fortsatt kan), men her får du også mulighet til å utstyre dem med nye typer rustninger, hjelmer og så videre. Men dette er selvsagt ikke billig, så du må vurdere om det lønner seg.
Litt uprofesjonelt preg
Jeg er ikke helt overbevist av det With Fire and Sword har vist så langt. Spillet startet visstnok tilværelsen som en modifikasjon laget av en gruppe Mount & Blade-tilhengere, og når sant skal sies føles det fortsatt som nettopp det. På enkelte områder presterer spillet sterkt, mens det på andre områder føles som et steg tilbake. Byene er for eksempel mye mindre interessante enn de vi fant i Mount & Blade: Warband, og når halve byene er gjemt bak et «usynlig gjerde» mens resten stort sett består av identiske bygninger, er det liten grunn til å utforske dem.
Dette er litt skuffende. Mount & Blade-serien har riktignok aldri fokusert veldig på grafikk, men jeg har likevel alltid hatt sansen for byene og landsbyene i serien. Jeg synes de har hatt et autentisk og troverdig preg over seg, og det har vært tydelig at utviklerne har lagt mye arbeid i dem. I With Fire and Sword virker bebygde strøk mye mer tilfeldige og sammenrasket. Selve spillkartet er også dørgende kjedelig, men det er kanskje det man må forvente når fokus er på en region som i stor grad består av sletteland og skoger.
Konklusjon
Mount & Blade: Warband er et fabelaktig og fortsatt svært unikt spill, og representerer med andre ord et ganske solid fundament for With Fire and Sword. Sjangerblandingen av strategispill, rollespill, actionspill og åpen verden-spill fungerer godt, og kamp – spesielt fra hesteryggen – er fortsatt ekstremt tilfredsstillende og underholdende.
With Fire and Sword skilter også med mange spennende nyheter, inkludert skytevåpen og granater. Disse ser så langt ut til å passe godt inn i det eksisterende arsenalet, og gir nye muligheter i kamp samtidig som de ikke virker alt for kraftige. Det er også moro å få oppleve en uvanlig historisk setting i stedet for seriens oppdiktede middelalderverden. Andre nyheter inkluderer en fastsatt handling som kan følges (visstnok med flere avslutninger), men spillet har fortsatt en god del å gå på hva historiefortelling angår. Presentasjonen virker dessuten hakket mindre profesjonell enn i Warband, og jeg er ikke imponert over de kjedelige og repetitive byene og landsbyene i spillet.
En av nyhetene jeg ikke har fått testet, men som kan bli et viktig argument for å kjøpe spillet, er flerspillerdelen. Vi loves nemlig en helt ny modus hvor du får kontrollere datastyrte styrker i kamp mot andre mennesker (som også har egne datahærer), og dette virker svært spennende.
Det gjenstår å se om Mount & Blade: With Fire and Sword blir et «må ha»-spill for seriens tilhengere, men foreløpig tror jeg i alle fall at nye spillere bør prøve Warband først. Det virker hakket mer glattpolert. Selv om jeg synes den europeiske settingen til With Fire and Sword er interessant i seg selv, er fortsatt Calradia en mer spennende, innbydende og variert verden å krige over.
Mount & Blade: With Fire and Sword kommer i salg i løpet av årets andre kvartal.
