Har du en liten motorsykkelentusiast begravd inne i deg, som bare venter på å få satt seg på tohjulingen, slippe kløtsjen og spinne av gårde til duften av svidd gummi? Her har du sjansen til å ta opp arven etter såvel Evel Knievel og Travis Pastrana som Valentino Rossi. Dog er de to førstnevnte mer kjent for sin luftakrobatikk enn sine ferdigheter på asfalten, så det er nok italienske Rossi du bør hige etter å kopiere her, om du da ikke har en fetisj for virtuelle blåmerker og grus i nesa.
En annerledes kjøreopplevelse
Det sies at når man først har lært å sykle, glemmer man det aldri. Skal man våge å dra en parallell direkte fra det virkelige liv til det virtuelle sykkelsetet, så er det all grunn til å tro at veteraner fra MotoGP-spillene enkelt vil føle seg hjemme i kjøresystemet her også. De som imidlertid er helt nye til serien vil sannsynligvis starte karrieren paddeflat på både grus og asfalt. Nye ting føles alltid ukjent i starten, og slikt er det her også, men når man endelig får teken på kjøresystemet viser MotoGP’07 sin styrke: En flytende kjørefølelse du neppe finner mange andre steder.
Bilspill er noe de aller fleste med et forhold til spillindustrien har forsøkt, men det å kjøre motorsykkel blir noe helt annet. En sterkt savnet treningsmodus kaster deg rått og brutalt ut fra sofaen og ned på den knallharde asfalten, uten å egentlig å forklare hvordan man skal kjøre for å oppnå best mulig resultat. Den eneste måten du kan lære på er å kjøre løp, masse løp. Det tar tid å venne seg til bruken av analogspakene, hvor man bruker høyre spak for å regulere akselerasjon/deselerasjon og venstre spak for bevege deg på sykkelen. Det er både forvirrende og vanskelig i starten, men du verden hvor riktig det føles når svingene sitter som de skal.
Timingen er enda viktigere enn i bilspill som Forza Motorsport og Project Gotham Racing. I svingene må du tenke langsiktig, angripe svingen fra riktig punkt og til rett tid. Om du starter en sving i seneste laget på et bilspill klarer man alltids å holde seg sånn noenlunde innenfor asfalten med heftig bruk av bremsing og sladd. Man mister dyrebar tid, men er i alle fall klar til å gi full gass igjen fra asfalten. Nødsladd og motorsykler er derimot sjeldent en vellykket kombinasjon. Ved de aller fleste tilfeller ender du opp godt plassert i grusen, gjerne med ansiktet først.
Lite nytt
Å cruise rundt i svingene med knebeskytterne skrapende mot asfalten er like fornøyelig som alltid, men det er lite i MotoGP’07 vi ikke kunne gjøre allerede i forrige utgave. De to karrieremodusene er som tidligere «Grand Prix», hvor du deltar med din egen karakter i MotoGP-mesterskapet, og «Extreme», der det konkurreres med spesiallagde sykler som føles noe enklere å kontrollere.
I sistnevnte modus er penger en essensiell faktor. Du starter med et beløp tilstrekkelig til å kjøpe en av de dårligste syklene, og tjener penger underveis til å enten kjøpe nytt utstyr eller helt nye sykler. Noe lignende det vi kan kjenne igjen fra spill som Gran Turismo og Forza Motorsport, men på langt nær like omfattende. Her er det ingen nye løp du kan låse opp når du vil. Terminlista følges slavisk og du møter de samme motstanderne runde etter runde. Den eneste muligheten til progresjon er å øke vanskelighetsgraden når en ny sesong trår til etter det 17. løpet.
Karrieremodusene er absolutt en helt grei del av spillet, men når dette blir selve hovedutfordringen, blir det litt tynt og mangelfullt. Slik MotoGP’07 fremstår nå, vinner man greit begge mesterskapene på noen timer. Da er det plutselig ikke så mye mer å ta seg til og motivasjonen synker drastisk.
Nytt av året er «Championship Mode», men ikke la deg lure – dette er akkurat det samme som Grand Prix i karrieremodusen. Den eneste forskjellen er at du nå skal styre en av proffkjørerne istedenfor din egenlagde fører. Altså et billig forsøk på å utvide brukernes valgmuligheter. Et forsøk som gir en sur eim av alt valgflesket vi har ble servert denne høsten. Ser og høres fint ut, men innholdet svarer så absolutt ikke til forventningene.
Moro over Live
MotoGP over Xbox Live er absolutt en hyggelig opplevelse. Her har det kommet to nye muligheter, «Pink Slip Racing» og «Online Tournament». Førstnevnte er konkurranser der to og to konkurrerer mot hverandre med sykkelen som innsats. Vinneren overtar altså taperens høyt ærede sykkel. En høyt elsket variant hos alle som liker å gamble høyt. I «Online Tournament» kjører du dine egne motorsykler fra «Extreme Mode» i turneringer med forskjellige restriksjoner på syklene (kun europeiske sykler, kun japanske sykler osv).
Det er litt pussig at ingen av disse restriksjonene er forklart inne i spillet. Hvordan skal jeg forstå hvilke restriksjoner som gjelder for «Fight Club»? Ja, jeg vet om «You don’t talk about 'Fight Club'», men hva mer? Dessuten har jeg en vedvarende følelse av at de åtte reglene om «Fight Club» var i en helt annen setting enn MotoGP og Xbox 360.
Foruten de nye mulighetene er det de sedvanlige måtene å konkurrere på online. Først til mål i enten enkeltløp eller flere. En liten kuriositet er «Stunt Mode» der målet er å få flest poeng for uvettig kjøring. Hjulspinn, «power-slides», heftige forbikjøringer og kjøring på bakhjulet medfører at poengsummen akselererer til himmels. Husk bare på at å komme i mål før tiden utløper. Kanskje var ikke forbipasseringen på bakhjulet før siste sving det smarteste valget du tok. Nå sitter du der med bakstussen i grusen og innser at du har tråkket i salaten. Tiden løper så altfor fort mens du står fanget i grusfella som en fisk på land og konstaterer at du ikke rekker frem. Vær forberedt på å bli motstandernes hakkekylling i lobbyen mens dere venter på at neste løp skal begynne. Forhåpentligvis er det noen andre som bæsjer på leggen neste gang, og Xbox Live-opplevelsen blir like herlig igjen.
Grafikk som ventet
Vakkert – et mer beskrivende ord finnes ei om MotoGP-serien. Årets versjon skuffer heller ikke, selv om det er enkelte detaljer som kunne vært gjort bedre. På lasteskjermen før løpene begynner får man servert et helikopterfotografi av banen. I og for seg en fin måte å få sett hvordan løypa er, men det blir idiotisk når bildet plutselig begynner å riste - akkompagnert av helikopterlyd. Som om de forsøker å lure oss til å tro at det er en video vi blir servert. Nei, enten burde de latt stillbildet være sånn, eller så kunne de gitt oss en «fly-by» av hele banen. Denne mellomtingen blir faktisk bare pinlig.
Før løpet ser man en kort sekvens fra startoppstillingen med sjåfører, sykler og depotmannskap. At undertegnede ser bra ut skal jeg ikke klage på. Men når jeg som sjåfør får alle andre rundt meg til å ligne på de firkantede curlingspillerne fra Nagano-spillet til PlayStation fra 1998, da er det noe som er merkbart galt. At sikkerhetsbilen først i oppstillingen ser ut som den er hentet fra Driver 1 til samme konsoll trekker heller ikke merkbart opp. Det er nærliggende å tro at utviklerne i Climax har kompetanse til å skape litt kunst før løpet starter også, og ikke bare under løpet. Dette minner mest om god gammeldags slurv.
Under løpets gang er det fint lite å klage på. Det hele er en grafisk nytelse, med herlige gjenskildringer av sykkelen og førerens bevegelser. Vanneffektene på regnværsdager er også veldig, veldig flotte. Enkelte ganger (spesielt under treningsmodusen) forekommer det imidlertid hakking og tempoet faller kraftig i korte perioder. Ytterst sjelden, men det forekommer. Det virker også som om det er litt mangelfullt med animasjoner ved krasj og fall. Jeg vet ikke om det er fordi jeg kræsjer altfor ofte eller om det er animasjonene som er problemet, men jeg opplever de identiske fall fra sykkelen gang på gang.
En animasjon skiller seg spesielt negativt ut, der motorsykkelen har fått en totalt stopp i grusfellen og plutselig blir føreren skutt som ut av en kanon nesten fem meter opp i luften. Det hele ser utrolig falskt og lite realistisk ut. Til tross for disse uromomentene så kommer man ikke bort fra det faktum at MotoGP’07 er nydelig å se på!
Lyden av de brølende sykkelmotorene er som musikk i mine ører, og det trengs, for musikksporene i spillet er heller bedrøvelig. Sangene er kjedelige og alt gjentas hele veien. Da er det enda godt at ingen spiller motorsykkelspill for å høre på musikken!
Konklusjon
MotoGP’07 er et spill som gir mye moro for pengene. Det ser bra ut, og det skal godt gjøres å toppe følelsen du får når svingene sitter som smurt. Om du tidligere har gode erfaringer med racingsjangeren er sjansen stor for at du også vil like MotoGP’07. Er du motorsykkelentusiast, men ikke har råd til å kjøpe en sykkel selv, er dette simpelthen en glimrede erstatning.
Dessverre opplever jeg liten fremgang fra forrige spill. Finpusset grafikk og et par nye mindre nyheter er ikke nok. Utviklerne kunne gjort mye mer med tanke på nyskapning og variasjon i forhold til de tidligere versjonene.
For å overføre konklusjonen til MotoGP-betydning: Climax har kjørt seg fast i grusfellen før siste sving, men har ennå godt over en rundes forsprang til nærmeste konkurrent. Forhåpentligvis får de sykkelen på veien igjen og setter ny runderekord neste år.
