Og mens MotoGP (fremdeles forvirret?), serien vi nå befinner oss i lanseres til både Xbox og PC-en, slippes Moto GP på Sonys PlayStation 2-konsoll. Nå som det er ute av verden, i hvertfall for vår del, er det på tide å ta en titt på oppfølgeren til fjorårets svært populære motorsykkelspill. Og som hvilken som helst annen oppfølger, skilter MotoGP 2 med forbedret grafikk, flere baner og generelt flere muligheter. For Climax, utviklerne av spillet, har det tydeligvis blitt rettet spesielt fokus på integreringen av Xbox Live. Faktisk er dette den største forandringen fra forrige spill, og selv om det er glimrende utført i så måte, har det liten relevans for oss i kongeriket Norge. Men i det vi venter tålmodig på Microsofts nettmoro, har vi nok av tid til å nyte spillets fortryllende offline-muligheter. For la det være ingen tvil - MotoGP 2 er suverent i sin klasse.
Navn først, der etter hestekrefter
Ditt liv på to hjul begynner brått, men først spør spillet deg pent om navn, adresse, telefonnummer og kjønn. Greit, kanskje ikke de tre siste, men du må gjennom registreringsprosessen som stadig blir mer og mer obligatorisk i slike spill. Dette har stortsett kun en funksjon, som et slags savegame, hvor all informasjon om din eventuelle karriere ligger lagret. Du trenger slettes ikke hoppe rett inn i karrieredelen av spillet, da det er fullt mulig å velge enten "Stunt Mode", "Time Trail" eller "Quick Race". Mens de to sistnevnte er relativt selvfølgelige, er det kanskje passende å forklare hva i all verden "Stunt Mode" er for noe rart. Du gjettet helt sikker riktig. Du skal utføre forskjellige halsbrekkende aktiviteter, hvor ulike utførelser fører til ulike mengder poeng i potten. Og mens alt dette er riktig så moro tidsfordriv, ligger selve kjøttet i opplevelsen i spillets karrieremodus. Før MotoGP 2 sparker virkelig fra, må du navngi og designe din egen fører. Du bombarderes naturligvis med valgmuligheter, og mens fargen på sykkelen og læruniformen din ikke er spesielt relevant i konkurransens sammenheng, er det morsomt likevel. I tillegg må du investere begynnerpoeng i dine fire basisferdigheter: Evnen til å håndtere svinger, bremsing, toppfart og aksellerasjon. Disse kommer til å bli svært viktige i din forhåpentligvis lange karriere.
Skulle du selv ikke ønske å designe din egen figur, kan du naturligvis velge mellom en rekke andre brennhete navn innenfor sporten. Straks du har valgt sykkeltype, farger og annet vissvass, er det på tide å brenne litt gummi. Ferdighetene du investerte i nettopp, kan du begynne å forbedre allerede før du har kjørt et eneste profesjonelt løp. Bortsett fra å la deg gå gjennom treningen og kvalifiseringen før hvert løp, kan du prøve deg på en rekke utfordringer i forkant av den store konkurransen. Disse utfordringene har varierende vanskelighetsgrad, og kan eksempelvis handle om å komme seg gjennom en spesielt vanskelig bane innen en viss tid. Hver utfordring gir deg ekstra ferdighetspoeng du kan bruke til å investere, og på denne måten er det fullt mulig å forbedre figuren din utenfor de store løpene.
Realisme i førersetet
Uansett hva du velger å gjøre, ender du før eller senere opp bak startlinjen hvor en rekke røde lys bare brenner etter å bli grønne. Og da begynner morsomhetene - og vanskelighetene. Det er slettes ikke et selvfølge at alle skal kunne mestre MotoGP 2 uten større problemer, da det i og for seg er et svært realistisk og krevende spill. MotoGP 2 har naturligvis løsningen på alle dine problemer. I tillegg til å kunne velge vanskelighetsgrad i forkant av karrieren, kan du også velge hvor realistisk kjøringen skal være. Dette stilles prosentvis, gjerne før hvert løp, og har en direkte innvirkning på hvor realistisk sykkelen oppfører seg og hvor vanskelig det er å styre den. Disse beistene har et fryktelig høyt antall hestekrefter, og å manøvrere dem i krappe svinger og blant stimer av andre førere er slettes ikke noen enkel sak. Før eller senere blir du kastet av sykkelen, og da ender det naturligvis i knall, fall og ufrivillig surfing bortover asfalten. Og mens dette ser forrykende stilig ut, kan det lett bli litt for mye av det gode. Dette er spesielt et problem for nybegynnere og for spillere som sverger til arcade-følelsen i spillet, og det hadde vært svært fordelaktig hvis et lavt realismenivå hadde eliminert mulighetene for å falle av sykkelen.
