Skjulte gleder
En ting Midway har vært flinke til er å låse vekk ting. Store deler av det som finnes på spillet - inkludert halvparten av de spillbare karakterene - er ikke tilgjengelig fra begynnelsen, og du må finne mynter eller nøkler i historiemoduset for å komme til godbitene. Disse kan brukes på en enorm gravplass med 400 kister, kalt "The Krypt". Du velger en gravstein med et tall eller en nøkkel på, betaler en sum penger eller gir fra deg nøkkelen, og opp av bakken kommer en likkiste med bonusmateriell i. Når du kommer over en virkelig godbit, er det riktignok et høydepunkt, for det er langt mellom de gode gravene. De beste tingene, som skjulte karakterer og arenaer, koster ofte mye penger eller krever en nøkkel som var grundig bortgjemt. Mye av innholdet i kistene er kanskje litt unødvendig, som gruppebilder av utviklerne, konseptskisser fra utviklingsprosessen og litt dårlige tegnefilmer. Det er forøvrig ganske irriterende at spillet lagrer automatisk hver gang du åpner en kiste, det tar lang tid og gjør at det blir litt mindre fristende å ta seg tid til å åpne kister.
Tradisjonell kamp
Selve slåssingen fungerer veldig bra. Kontrollene er enkle og logiske, utvalget av slag og spark er som forventet, og alt går raskt og stort sett flytende. Som i det forrige spillet i serien tredobles reportoaret ved at man kan skifte kampstil og får dermed tilgang på andre angrep eller et våpen. Våpnene gir mer skade, men er tregere i bruk. Kombinasjons- og spesialangrep varierer veldig fra figur til figur, men nytt av året er at når du er slått ut og venter på at motstanderen skal gi nådesstøtet, har du mulighet til å utføre harakiri. Du kan trykke inn en skjult kombinasjon, og utfører ”Self-Fatality”, et spektakulært og enormt selvmord der du tar med deg motstanderen i graven på de mest blodige og makabre vis. Disse angrepene er ikke tilgjengelig fra begynnelsen av spillet, du må finne nøkkelen til å få bruke dem i en godt bortgjemt kiste i historiemodus. De har heller ikke noe å si for utfallet av kampene, men er ren underholdning. Og for en underholdning!
Arenaene hvor kampene blir utspilt er varierte, fantasifulle og spennende. De har forskjellige temaer som inkluderer alt fra torturkamre til palasser, og en del av karakterene har sine egne hjemmebaner. På noen av arenaene er det muligheter for å dytte motstanderen inn i en dødsfelle eller utfor en avgrunn, og ofte kan dette være en både effektiv og underholdende måte å avslutte en kamp på. Flere steder er det plassert et spesielt slagvåpen et sted på arenaen. De er effektive å bruke, og hvis du klarer å få fingrene i dem før motstanderen, har du en klar fordel i kampen. Disse våpnene passer perfekt til temaet på arenaen både i utseende og funksjon. På steder der det er en dødsfelle kan våpenet slå motstanderen langt bort, mens på mer lukkede steder gir det mer skade.
Mortal Kombat Deception er det første kampspillet som benytter seg av onlinespilling. Du kan spille de samme modusene online som du kan mot en annen spiller på en maskin, og utviklerne lover den samme spillfølelsen som når du sitter sammen med en annen spiller. Det var desverre ikke mulig for oss å teste onlinedelen av spillet, men vi har testet flerspiller på en maskin grundig, og basert flerspillerkarakteren på dette.
Kreative kampformer
Midway har og forsøkt seg på to litt alternative variasjoner av Mortal Kombat-temaet. Du kan spille en variant av sjakk, der du naturligvis må kjempe alle kampene mellom brikkene selv. Du velger selv hvilke karakterer som skal ha hvilke roller, og det kan lønne seg å bruke de du er best kjent med fra før. Du har også tilgang på litt magi, for eksempel teleportering og gjenopplivning, og bruker du magien taktisk kan det avgjøre hele kampen.
Av en eller annen grunn er det et tetrisliknende spillmodus med. Det fungerer som så mange andre tetriskloner med to spillere, du skal sette sammen brikker av samme farge og fjerne dem med kuler i den fargen. I tillegg har spillerne hver sin figur under spillebrettet som slåss med hverandre i takt med at brikker fjernes. Det virker kanskje litt kjedelig, men prøver du det, vil du kanskje oppdage at det er ganske vanskelig å legge ned kontrollen. Det er altså et akseptabelt tidsfordriv hvis du har litt mye fritid, eller bare vil ha lett og rask underholdning.
Konklusjon
Alt i alt er Mortal Kombat: Deception et underholdende og solid spill. Du skal imidlertid være advart: Det er ikke noe for svake sjeler. Blod flyter fritt til alle kanter, og humoren spiller mye på død og lemlestelse. Selv synes jeg det er ustyrtelig morsomt til tider, og det er en fryd å få inn det siste, avgjørende slaget som sender kompisen din hodestups inn på en diger blokk med glødende stål, der han øyeblikket etter blir most til medisterdeig av en enorm hydraulisk presse. Stilen i spillet er gjennomført ned til minste detalj, og det er mange små kunstneriske krumspring å titte på. Har du samlemani er spillet stappet fullt av ting å få tak i, og du skal lete lenge for å få låst opp absolutt alt.
