Anmeldelse

Monster Hunter 3: Ultimate

Livet som jeger er best når man er flest.

1: Side 1
2: Side 2

Bli den jegeren du vil være

For de av dere som elsker å tilpasse og mekke på spillfigurene deres er Monster Hunter 3: Ultimate et perfekt valg. Det er nemlig stor variasjon i utseendet og funksjonen til både kroppspanseret og våpnene du finner i spillet. Vil du lage deg en jeger som løper bærer tung rustning og dæljer løs på digre dinosaurer med en svær hammer har du fullstendig lov til det. Ønsker du derimot å bygge deg en smidig helt som jakter utelukkende med bue, eksplosiver og andre verktøy er det bare å sette i gang. Valgfriheten er stor, noe jeg setter umåtelig stor pris på, og det har tydeligvis blitt lagt mye arbeid i å gjøre figurtilpasningen så dyp og omfattende som overhodet mulig.

Det kjennes imidlertid ikke ut som om det er særlig stor dybde i spillets kampsystem. Ettersom du kommer til å tilbringe såpass mye av spilletiden i storslåtte slåsskamper mot enorme beist er det leit at alt føles så grunt og uinspirert. Hvert monster har et angrepsmønster du burde lære deg for å kunne unngå å pådra deg de største mengdene med skader, men mye kan løses ved å hamre løs på angrepsknappene og være flittig med unnvikelsene.

Selve flyten i slåsskampene er heller ikke spesielt god, da du ofte er tvunget til å avbryte kampen. Våpenet ditt blir nemlig sløvt etter hvert som du bruker det, og da har du ikke annet valg enn å bruke en slipestein for å restaurere det. I og med at det tar lang tid å nedkjempe de virkelig store monstrene skal du ikke se bort fra at du ofte må løpe vekk fra monsteret, fikse på våpenet ditt, for dermed å løpe tilbake igjen og fortsette kampen. Det får slåsskampene til å bli et ork, noe jeg ikke tror er hensikten når du forsøker å nedkjempe et svært beist.

De største og farligste monstrene krever en veltrent gruppe med jegere.

Rustningen og våpenet du bærer påvirker hvilke ferdigheter helten din har, altså hvor raskt ulike handlinger utføres. Tungt utstyr gjør at det tar lengre tid å samle inn ressurser fra omgivelsene, men det betyr samtidig at du er bedre beskyttet og sjeldnere trenger å helbrede deg selv. Hva de ulike ferdighetene er og hvordan de påvirkes er litt vanskelig å sette seg inn i til å begynne med, men her er heldigvis informasjonen du trenger enklere å få tak i.

Best når man er flere

Monster Hunter-serien har alltid hatt et målrettet fokus på å skape spennende flerspilleropplevelser, og Ultimate fortsetter denne tradisjonen på en god måte. Som forventet gjør man mye av det samme som i enspillerdelen, men ensformigheten lar seg lette når man har folk rundt seg som deltar i opplevelsen. Det er rett og slett morsommere å gå på jakt med andre jegere.

Flerspilleroppsettet er ganske enkelt og det tar ikke lang tid før du plutselig er inne i en flerspillerlobby sammen med tre andre jegere. Jeg opplevde heller aldri noen utpregede problemer i løpet av min tid med spillet. Kun fire spillere per server synes jeg er litt lite, men om det må til for å gjøre spillet mer stabilt er det forsåvidt greit. Det hadde vært moro å kunne samle sammen et virkelig stort jaktlag for å kunne nedlegge et kjempemonster, men det må jo også være en viss utfordring i spillet.

Fra flerspiller-lobbyen kan du enkelt velge et oppdrag å begi deg ut på eller slutte deg til et som skal begynne. For å kompensere for det utvidede antallet spillere har vanskelighetsgraden fått seg et lite løft og du møter langt tøffere dinosaurer raskere enn i enspillerdelen. Jeg må innrømme at det er ganske tilfredsstillende å nedkjempe et svært monster på lag med opptil tre andre spillere, men avkastningen er aldri større enn i enspillerdelen. Du får et begrenset antall gjenstander når du sløyer monsteret, og om du ikke fikk det du trengte til en utstyrsoppgradering må du gjøre alt på nytt igjen.

Å spille sammen med andre spillere har også en lei tendens til å bli ganske kaotisk, men dette kommer forsåvidt an på hvilke spillere man møter. De fleste vil nok ta i bruk nærkampvåpen som sverd, hammere eller økser i og med at buene er litt kronglete å bruke effektivt. Dermed hanvner man ofte i en situasjon der fire stykker går til direkte angrep mot samme fiende, noe som til syvende og sist kan føre til at man gjør mer skade på hverandre enn på dinosauren man skal legge i bakken.

Spillprogresjonen kan overføres fra 3DS til Wii U og tilbake igjen.

Konklusjon

Monster Hunter 3: Ultimate er et spill som garantert vil gjøre det stort blant fanskaren, men som ikke nødvendigvis passer for alle. Den stadige syklusen av jegeroppdrag og innsamling av ressurser kan bli litt ensformig i lengden, spesielt om du bestemmer deg for å spille gjennom store deler av spillet alene. Akkurat som i Minecraft må du gi deg selv et prosjekt, et bestemt mål du skal jobbe mot for at spillopplevelsen skal bli særlig givende. Du kan ikke reke rundt uten mål og mening særlig lenge uten at ting begynner å føles traust.

Når du eksperimentere med forskjellige våpen og utstyrskombinasjoner begynner spillet å løsne litt og opplevelsen blir mer spennende. Det er gøy å finne ut hvordan de ulike verktøyene du har i arsenalet ditt fungerer, samt å oppdage hvordan du skal gå fram når du får i oppgave å jakte på et spesifikt monster. Valgmulighetene for hvilken type jeger du ønsker å være er mange og du kan bruke flere timer på eksperimentering med forskjellig utstyr om du så ønsker.

Velger du å gå for en spesiell type spillfigur blir det enda mer givende å spille over nett, da et effektivt jaktlag helst skal bestå av forskjellige jegere. Personlig synes jeg fire spillere per lobby er litt lite, men det føles likevel ekstra tilfredsstillende å vite at man har vært en del av å felle et mektig udyr. Selv om slåssingen til tider kan bli litt kaotisk er Monster Hunter 3: Ultimate best når man er flere spillere som jobber sammen slik at man har noen å dele opplevelsen med.

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden