Anmeldelse

Monster Hunter 3: Ultimate

Livet som jeger er best når man er flest.

1: Side 1
2: Side 2

Er du ute etter å finne en spillserie som best kan beskrives som en enorm farsott trenger du ikke se lengre enn Monster Hunter-spillene. Siden 2004 har serien vært uhyre populær i Japan og samtidig bygget opp en dedikert fanskare på den vestlige halvkule. Spillene som lar deg leve livet som en virtuell jeger har nå inntatt den nyeste konsollgenerasjonen med Monster Hunter 3: Ultimate, en utvidet og oppdatert versjon av Monster Hunter Tri som opprinnelig ble sluppet til Wii.

Landsbyen Moba fungerer som knutepunkt for ditt liv som jeger.

Monster Hunter 3: Ultimate slippes samtidig til Wii U og 3DS, og inneholder nye våpen, nye steder å utforske og en meget robust flerspillerdel som garantert vil holde fans av serien underholdt i månedsvis framover. Med muligheten til å overføre progresjonen mellom de to spillene, kan du nå ta med deg monsterjakten ut i den store verden.

Velkommen til øya vår!

Som jegerfersking springer du ung og uskyldig ut fra båten som har tatt deg med til landsbyen Moga for å søke lykken. Her blir du raskt tildelt et bosted og spurt veldig pent om du kan hjelpe til med et lite problem folkene i Moga har vært plaget med den siste tiden. Det mektige sjømonsteret Lagiacrus terroriserer nemlig området og forårsaker store jordskjelv som gjør livet surt for den lille fiskerlandsbyen.

Dessverre er du ikke på langt nær sterk nok til å nedkjempe Lagiacrus sånn uten videre, så du blir dermed satt til å hjelpe til med å bygge opp landsbyen først. Progresjonen framover foregår dermed som et litt tregt rollespill der du sakte, men sikkert introduseres for den sentrale mekanikken i spillet. Ved å jakte på dinosaurlignende monstrene som befinner seg på øya får du ressurspoeng du kan bruke til å bygge opp den ødelagte landsbyen. Fra de drepte monstrene kan du også sanke skinn, knokler, tenner, innvoller og lignende ting som du bruker til å oppgradere våpen og rustning.

Innbyggerne i Moga gir deg sporadisk oppdrag der du skal levere et bestemt antall ressurspoeng for å utvide kapasiteten til de forskjellige delene av landsbyen. Det finnes blant annet en bondegård du kan bruke til å gro helbredende planter og en fiskerflåte du kan sende ut på tokt. Du får også oppdrag fra et jegerlaug som har etablert en avdeling av virksomheten sin på øya. Disse oppdragene går som regel ut på at du må drepe et spesifikt monster eller hente tilbake et bestemt antall gjenstander. Pass dog på at du alltid har ledig plass i ryggsekken din, for det er begrenset hvor mange gjenstander du kan bære med deg, og det tar ikke lang tid før sekken din blir full. De mest frustrerende øyeblikkene i spillet oppstår når du innser at du ikke har plass til den ene essensielle saken du var på leting etter.

Berøringskontrollen på nedre skjerm er litt knotete å bruke, men er heldigvis ikke nødvendig for spillopplevelsen

Givende i det lange løp

Hvis du synes min beskrivelse av spillet minner veldig om de sentrale delene i et online-rollespill er du ikke særlig langt fra sannheten. Monster Hunter bygger på den samme syklusen av gjennomføring av ulike oppdrag og innsamling av ressurser. Dette vil ikke nødvendigvis være noe som gleder absolutt alle, og som spillopplevelse er ikke enspillerdelen i Monster Hunter 3: Ultimate særlig innbydende. Det blir rett og slett for ensformig. Når du ikke dreper dyrene skal du fange dem, og når du ikke gjør dét skal du plukke blomster og sopp eller lete etter jernmalm og lignende naturressurser. Dermed stikker du tilbake til landsbyen for å se om du kan oppgradere noe av utstyret ditt. Kan du ikke dette må du fly ut igjen på nok et oppdrag eller enda en jakt etter riktige ressurser.

Dette hadde forsåvidt ikke vært så galt om spillet var flinkere til å gi deg den informasjonen du trenger. Kjernen i spillet er å leve som en jeger, det har jeg forståelse for, og en del av det å gå på jakt er å bruke god tid, finne og observere målet sitt og deretter legge en plan for hvordan man skal gå fram. Likevel ville jeg satt stor pris på å i det minste få en pekepinn angående hvilken retning jeg skal gå for å finne det jeg leter etter. Spillet kommer med en liste som fylles inn etter hvert som du bekjemper forskjellige monstre, men den forteller deg ingenting om hvor du fant dem eller hva de gir deg når du sløyer dem. Spillet skal absolutt ikke holde meg i hånden hele veien, men det kunne godt vært litt mer forekommende når det gjelder viktig og nyttig informasjon.

Slikt sett er Monster Hunter 3: Ultimate givende i det lange løp. Det tar lang tid før du får se fruktene av ditt arbeid, og selv den første våpenoppgraderingen må du virkelig legge inn en innsats for å få tak i. Når du dermed har fått satt deg inn i alt sammen føles det som om det meste begynner å løsne, men du må fortsatt bruke store deler av spilletiden på å reke rundt i et desperat håp om at du er på vei til riktig område eller bekjemper riktig fiende. Heldigvis har oppdragene du skal gjennomføre for jegerlauget en ganske generøs tidsbegrensning.

Denne bjørnen sov ikke særlig lenge.

Dra på jakt verden over

I og med at Monster Hunter 3: Ultimate er en oppdatert versjon av et nå tre år gammelt Wii-spill hadde jeg ikke skyhøye forventninger til hvordan alt skulle se ut. Generelt bærer spillet preg av at det opprinnelig kom ut til en litt foreldet konsoll, men det visuelle uttrykket i Monster Hunter 3: Ultimate er fortsatt jevnt over imponerende. Wii U-versjonen ser generelt best ut, med sterkere farger og skarpere bildeteksturer. 3DS-utgaven ser til tider litt grumsete ut, men er likevel en av de mest grafikksterke 3DS-spillene du finner i dagens spillmarked.

Dette betyr dessverre at spillets grafikkmotor tar et slag rett i fleisen når du forsøker å slå på 3D-visning. Bildefrekvensen faller betraktelig og det merkes at konsollen sliter med å holde følge. Dette blir også et problem når du spiller over nett og andre spillere skal oppta plass på skjermen. Dette blir dog bare et problem på Wii U da 3DS ikke har en separat flerspiller over Internett. Det du dermed kan gjøre er å koble Wii U- og 3DS-utgavene sammen gjennom trådløs kommunikasjon slik at spillere med forskjellige konsoller kan jobbe sammen. Selv om dataoverførselen fra konsoll til konsoll tilsynelatende var litt treg er det likevel en funksjon som er verdt å ta i bruk i senere spill på Wii U og 3DS.

Etter hvert som du utvikler deg som monsterjeger får du tilgang på flere omgivelser å utføre oppdrag i. Det første du åpner opp er en ørken, og deretter får du muligheten til å blant annet besøke en regnskog, en vulkan, en tundra og et fjellområde. Variasjonen i omgivelser er dermed ikke spesielt stor, og det er stort sett de samme type omgivelser du finner igjen i mange andre japanske rollespill. I tillegg er mange av disse kun tilgjengelige når du tar på deg oppdrag gjennom jegerlauget. Du kan altså ikke løpe rundt og utforske dem slik du selv vil, med mindre du tar på deg et spesifikt oppdrag.

Jakt under vann gir en ekstra utfordring, for du kan gå tom for luft.

Bortsett fra at Wii U-versjonen generelt ser litt penere og lysere ut enn 3DS-versjonen er de to utgavene av Monster Hunter 3: Ultimate nesten identiske. Du gjennomfører de samme oppdragene, møter på de samme utfordringene, og får generelt den samme spillopplevelsen. Jeg vil dog anbefale Wii U-utgaven da du må ha en Circle Pad Pro-utvidelse til 3DS for å kunne styre kameraet på en tilfredsstillende måte. Med en ekstra styrespake er det lettere å gjøre flere ting på en gang, samtidig som du slipper å rote rundt med pekepennen på berøringsskjermen.

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden