Fin grafikk, og gode baner
Grafikken i Minority Report er fin å se på og, gjør jobben sin bra. Etter hvert som spill kommer ut og slår nye rekorder innen grafikk, har vel mange av oss blitt bortskjemt. Det som er viktig å huske på er at grafikken bare er en liten del av spillet. Så lenge gameplay og varighet, og eventuelt lyd og musikk, ikke holder mål, hjelper det ikke hvordan grafikken er. Dette spillet slipper heldigvis å bevise akkurat det, for her er det ikke bare grafikken som duger. Modellene er fine å se på, og effektene holder mål selv med dagens strenge krav. Banene er store og godt laget. Det er flere plasser som imponerer sterkt, men fortsatt slipper vi ikke helt unna den gamle Tomb Raider-geometrien. Er det meningen at karakteren skal hoppe opp til en avsats, er denne helt flat og lett gjenkjennelig blant det ellers så fine level-designet. Mye av det du ser rundt deg kan ødelegges en eller flere ganger, og dette kan brukes til din egen fordel når du spiller. I tillegg til dette er det jo hovedsakelig laget for å se bra ut, og det er noe det absolutt gjør. Vinduer er fortsatt favoritten, men skilt, brusautomater, skrivebord, og andre ting er også morsomt å knuse. Effektene her er brukbare, men det er ingen grunn til å gispe etter luft.
Musikken i spillet er laget av The Apex Theory, og durer jevnt og trutt i bakgrunnen. Om en liker den eller ikke, er jo veldig opp til hver enkelt og hvilken musikksmak en har, men denne er såpass nøytral og integrert i spillet at de færreste vil plages av den. Lydene i spillet er kule, og en syns nesten synd på folkene i det de faller ned fra en skyskraper eller ut over kanten på en bro med et langt hyl. Du kan med andre ord sparke eller kaste folk rundt overalt så lenge geometrien i banen tillater det. Våpen og effekter har bra lyder som kommer godt fram. For å virkelig nyte det fullt ut bør en ha skikkelige høyttalere, men det holder med en vanlig TV hvis du ikke er lydfreak. Det er lagt med mye concept art, filmer og en musikkvideo fra The Apex Theory til spillet. Dette er ting du låser opp etter hvert som du spiller.
Det finnes også en slags kamparena, eller rettere sagt flere av dem. Disse må også låses opp etter hvert som du spiller igjennom det vanlige spillet. Her får en virkelig kjørt deg og må vise hva en kan. Du må nemlig sloss mot spillets bosser, og du får prøvd det så snart du har møtt bossen i selve spillet. Alternative helter kan også låses opp. Noen av disse kjenner du fort igjen etter du har spilt gjennom spillet, for det er faktisk blant annet folkene du fanger i spillet du kan låse opp og spille med senere. I tillegg kan du få tak i flere andre utgaver av din egen modell. Supermann-kostyme, klovnedrakt, grønn hud, zombiedrakt med ødelagte klær osv. Alt dette er jo egentlig positivt, men når en spiller med f.eks. Nikki Jameson er det fortsatt John sin stemme som er brukt. Dette ødelegger ganske mye for stemningen og innlevelsen i spillet.
Konklusjon
Et godt stykke arbeid som er filmen verdig. Flott slåssesystem som er bra utviklet, og har det en kan ønske av muligheter. Som actionspill gjør Minority Report seg godt, men historien har et mye større potensiale som aldri kommer til sin rett her. Som eventyr- eller kanskje til og med rollespill ville spillet sikkert blitt enda bedre. Grafikken er god, og banene er gjennomtenkt. Her kan spilleren snike eller brase rett fram. Valget er ditt. Fine modeller sammen med en behagelig kontroll over karakteren skaper god stemning og innlevelse. Musikken spiller i bakgrunnen, og bringer fram minner fra filmen. Lyder og effekter ellers er bra laget, og hjelper til med å lime alt sammen til et ferdig produkt. Det hele minner faktisk ganske mye om Max Payne, og det må vel sies å være bra? Det er bare en siste ting å si; "everybody runs"!
