Smidigere spillkart
Selve spillkartet er noe av det samme som tidligere i serien, og de har gått bort fra rotasjonen i femmeren og holdt seg til ren 3D-visning med zoom. Dette gjør det mer oversiktlig og mindre tvetydig, og det er en forbedring i mine øyne. Ellers er utformingen av spillverdenen rimelig lik den vi har sett i serien tidligere. Her kunne jeg nok ha skrevet at det enkle ofte er det beste, men du verden så klisjé det hadde vært.
Utseendemessig er spillkartet både lekkert og detaljert, og det føles på mange måter som en egen, dynamisk verden i tillegg til å være et navigasjonsredskap. Ved starten av hvert oppdrag får man en gjennomflyving av de synlige regionene, og da kan man for eksempel se fiender slåss med hverandre eller de ulike gruvene og møllene i gang med sitt daglige arbeid. Det bygger stemning.
Selve basene er noe forandret fra tidligere, og man får ikke lenger se byggverkene oppføres i en egen fullskjermsvisning. Dette er noe jeg typisk har likt veldig godt. Serien har nemlig hatt en fantastisk grafisk stil, og det gjør noe med innlevelsen å få en direkte tilbakemelding på det man bygger. Motivasjonen skal blant annet være å gjøre spillet kjappere og smidigere i det lengre løp, noe utviklerne utdyper i et intervju vi publiserer senere her på Gamer.no.
Basebyggingen er ellers enkel og grei. Ved hjelp av en liten meny spesifiserer hva man vil bygge, og utvalget er for det meste hus som bygger nye enheter eller gir heltene dine fordeler. Etter hvert kommer man til to punkter hvor man må oppgradere hele basen, og hver av disse lar deg bygge en spesialbygning. Disse kommer i to alternativer hver, og lar deg spesialisere byene dine.
Splitt og hersk
Noe av det mest utfordrende, frustrerende og essensielle i denne spillserien er detaljstyringen av de ulike gruvene og inntjeningskildene. Den med flest ressurser har et gedigent overtak, og å sette press på motstanderne ved å ta over avlinger og ressurspunkter er en kunst. Dette aspektet har fått en overhaling.
I Might & Magic Heroes VI tilhører alle gruver, sagbruk og generelle bygninger med en daglig/ukentlig bonus nemlig den nærmeste borgen. Derfor kan du ikke drive rundt med et par helter hvis eneste hensikt er å lure andre spillere for ressurser. I stedet må du lansere en full offensiv om du skal påberope deg retten til andres goder.
Dette var et system jeg ikke satte særlig pris på da jeg begynte på oppdraget vi fikk spille, men etter hvert ble det i grunn å foretrekke. Det er ikke lenger like greit å dumpe alle enhetene dine hos én helt, og å disponere hæren din i flere ulike grupper gir deg nok en strategisk utfordring. Samtidig er det færre ressurser å holde styr på nå, hvor tre og jernmalm er de aller viktigste, slik at stor flyt av få produkter er ndøvendig.
Når du først har tatt over andres baser så kan du for øvrig velge om du vil konvertere de til en tilhørende din fraksjon. Det er flere grunner til både å beholde og konvertere baser. Selv om jeg foretrekker å blande fordelene til ulike fraksjoner er det flott at man i det minste har muligheten til å bevare en rød tråd. Om så kun for tvangstankenes skyld.
Massive kamper
Det er ikke bare figurutviklingssystemet som har et klarere rollespillpreg, kampanjen har også et mer direkte og personlig fokus. Spillkartet er for eksempel stappet med ulike sideoppdrag, både obligatoriske og valgfri. Dette er ikke noe nytt for serien, men måten de presenteres på føles friskere enn tidligere. Dialogene med de ulike datastyrte figurene har stemmeskuespill, selv om det vi fikk høre var rimelig rustent, og denne delen av spillet føles tidvis som WarCraft 3 - slettes ikke et dårlig skussmål.
Samtidig introduseres vi for sluttbosskamper for første gang, og dette er definitivt en helt ny verden. Under vårt besøk i Ungarn fikk vi kun utfordre én av disse, en slags gigantisk hybrid av demon og dyr. I denne anledningen fikk vi leke oss med en svært mektig hær fra Inferno-fraksjonen, men det skulle likevel vise seg å være en gedigen utfordring å ta ned det mektige beistet.
I tillegg til massive angrep, som med enkelhet knertet hundrevis av enheter av gangen, kunne monsteret nemlig sette enhetsklynger ut av spill med et fryseangrep. Det er mulig å reversere denne effekten ved å bruke ulike typer magi, men da begrenser man også skaden man gjør, og denne fyren tåler en hel del. Samtidig slippes gjenferd ut rundt omkring på kampbrettet. Hvis man ikke dreper disse umiddelbart så benytter sluttbossen de til å helbredes.
Nøkkelen blir å balansere styrkene til de ulike enhetene man har, bruke riktig magi til riktig tid og satse på at man kjenner hæren ens godt nok til å bekjempe styggen selv. Inspirasjonen fra spill som World of Warcraft og Defense of the Ancients er tydelig, og dette er et tilskudd jeg synes gir spillet en ny, fantastisk dimensjon.
Konklusjon
Alt var bedre før, sies det, og vi spillere er flinke til å la nostalgien oversvømme hjertet vårt og drive oss til bitre beist. Det skal mye til for å overbevises om at noen kan forbedre favorittspillene ens, men det betyr også at det føles desto bedre de gangene noen makter å gjøre en innbitt nerd stolt. Might & Magic Heroes VI ser definitivt ut til å kunne bli noe av det beste serien har bydd på.
Det er en gjennomgående følelse av respeket for kjerneproduktet som preger dette spillet, og Black Hole Entertainment er tydeligvis store tilhengere av de tidligere Heroes of Might & Magic-spillene. Det som gjorde serien klassisk er videreført, samtidig som utviklerne har vært dristige og selvsikre nok til å ta en ny retning. Her får man blant annet større fokus på rollespillelementer og bosskamper, og det fungerer fantastisk.
Fokuset er som alltid på taktiske kamper og flittig ressursbalansering, og dette er et spill som glir rett inn i seriens naturlige kjemi. Tilførselen av dypere oppdrag og moralske konsekvenser er spennende, og det skal bli artig å se hva den siste, uannonserte fraksjonen er for noe. Holder innholdet like høy kvalitet spillet gjennom så tror jeg nemlig at dette kan vise seg å bli et av årets aller beste spill.
Might & Magic Heroes VI slippes i løpet av 2011, kun til PC. Vi testet spillet hos Ubisoft og Black Hole Entertainment, som også betalte for reise og opphold.
