Planet's Edge og Neal Halford
På bakgrunn av sitt gode arbeid med Tunnels & Trolls: Crusaders of Khazan fikk den fremadstormende Neal Halford tillit til å jobbe med design på Might and Magic III og den nye satsingen Planet’s Edge. Ansvaret for å fullføre Might and Magic III ble senere gitt til noen andre slik at Halford kunne fokusere på historien og dialogen i Planet’s Edge.
I 1992-spillet Planet’s Edge har planeten Jorden på mystisk vis forsvunnet. Fire forundrede forskere som holdt til på en månebase må forsøke å finne ut av hva som skjedde og hvordan de kan redde Jorden. De klarer å lage seg et romskip og setter ut i det store universet.
Spillet har et strategisk element hvor du samler inn ressurser fra ulike planeter, og benytter disse til å lage nye romskip og våpen i månebasen. Du treffer på mange romvesen på din ferd. Noen er vennlige, mens andre må du bekjempe eller forsøke å komme unna. Du kan også, i ekte Star Trek-stil, teleportere deg ned til fremmede planeter for å utforske dem. Da går spillet over i en isometrisk, turbasert stil. Romeventyret fikk varme omtaler fra samtidens anmeldere, og spillets størrelse og variasjon ble trukket frem som dets sterkeste sider.
Dette var det siste spillet Neal Halford skulle jobbe på for New World Computing. Han gikk over til Sierra og oppnådde nærmest legendestatus ved å skrive historien til rollespillet Betrayal at Krondor. Senere skulle han bli en nær samarbeidspartner av Chris Taylor og var en viktig brikke i utviklingen av Dungeon Siege. Halford har også bokstavelig talt skrevet boka om utvikling og design av rollespill. Den brukes i undervisning ved mange universiteteter. I skrivende stund arbeider han sammen med Chris Taylor i det kriserammede Gas Powered Games.
Might and Magic IV og V
I 1992 kom Might and Magic IV: Clouds of Xeen ut i butikkene, og året etter kom Might and Magic V: Darkside of Xeen. Disse spillene benytter seg av den samme spillmotoren som Might and Magic III. De fortsetter også historien der forgjengeren slapp, og spilleren jager den onde Sheltem for å hindre at han skal lage enda mer intergalaktisk ugagn. Her avsluttes historien som ble startet i seriens første spill, og endelig kan spilleren trekke pusten etter å ha stoppet en av spillhistoriens mest pågående skurker for siste gang.
Disse to spillene regnes ofte som et samlet spill i stedet for to enkeltstående utgaver, på tross av at de kom ut med et års mellomrom. Dette er fordi installasjonen av de to spillene kan slås sammen til det utvikleren kaller Might and Magic: World of Xeen. Her vil spillene rett og slett smelte sammen, og gi en sømløs overgang hvor spilleren kan hoppe fritt mellom områder i de to spillene. Dette var en unik teknologisk kobling for sin tid, og selv i dag er dette nærmest for science fiction å regne.
Spillenes utseende var rimelig identisk med Might and Magic III, men de var blant de tidligste spillene til å bli lansert på CD-ROM. Dette tillot større langringsplass og dermed nye muligheter. De byr på en rekke flott animerte filmsekvenser som formidler historien. Might and Magic IV skal også være det aller første spillet hvor alle figurene prater til deg via PCM-lyd. Hver respons var lagret som et eget lydspor på CD-platen.
På mange måter markerte disse spillene slutten på en era for New World Computing. Det skulle gå fire år før neste spill i serien kom ut. Nå var det en annen serie som skulle ta form, og prege selskapets fremtid i vel så stor grad som sitt opphav.
Heroes of Might and Magic: A Strategic Quest
Selv om rollespillene har vært Jon Van Caneghems store lidenskap, har han også uttalt en stor forkjærlighet for strategi. New World Computing opplevde et stort påtrykk fra fansen om å lage en oppfølger til King’s Bounty. Tilhengerne fikk det som de ville, men utviklerne valgte å legge spillet til Might and Magic-verdenen som allerede hadde et godt navn, og et etablert univers.
I 1995 kom starten på Heroes og Might and Magic-serien, og i kjent stil måtte spillet ha en undertittel. Det beskrivende «A Strategic Quest» ble valgt, men jeg må innrømme å aldri ha hørt noen omtale det med denne undertittelen. Spillet ble sluppet til MS-DOS, men året etter kom en oppdatert versjon som var overført til Windows 95. Denne utgaven inneholdt et verktøy for å lage egne kart, samt en kopi av det originale King’s Bounty.
Heroes of Might and Magic foregår i landet Enroth, og du må velge en av spillets fire klasser som også bestemmer fraksjon. Disse er «might»-klassene ridder og barbar, og «magic»-klassene trollkvinne og trollmann. Når spillet starter må du utforske omgivelsene og samle inn ressurser slik at du kan utvikle byen din og bygge sterkere hærer. Med disse kan du forsvare slottet ditt og angripe dine rivaler. Du kan også utvikle den standhaftige helten din til å bli mektigere. Når du utforsker områdene er bare helten din synlig på kartet, mens når et slag skal utkjempes trer du inn i et strategisk rutenett hvor hele hæren din er representert.
Spilleren kan vinne med alle fraksjonene, men i seriens kanon er det ridderen Lord Ironfist som vinner drakampen og etablerer et monarkisk rike i Enroth. Spillet fikk gode nok tilbakemeldinger til å få oppfølgere. Gamespot ga det 7.5/10, og skriver: «I en tid hvor utviklingen innen grafikk og lyd bryter nye barrierer velger New World Computing å fokusere på det som teller mest, godt gameplay. Selv om det ikke er det mest teknisk avanserte spillet i år, er det et svært underholdende strategispill med fantasi-undertoner som også rollespillfans vil sette pris på.»
Ikke bare utvikling
New World Computing hadde siden 1992 også gitt ut spill som de ikke selv hadde utviklet. Parallelt med sine egne prosjekter ga de ut en rekke spill fra mindre utviklere, og flere av disse skulle bli anerkjente. Det å ha «New World Computing» trykket på boksen ble gradvis som et kvalitetsstempel å regne.
Det første spillet de var involvert i var Spaceward Ho!. Dette er et såkalt «4X»-spill satt til verdensrommet, og det har blitt sammenliknet med Master of Orion-spillene. Spaceward Ho! ble utviklet av Delta Tao Software som spesialiserte seg på å lage spill til Macintosh. Spillet og flere av etterfølgerne i serien er oppdatert, og gjort tilgjengelig i Apples appstore.
Andre spill som ble utgitt av New World Computing er strategispillene Empire Deluxe og Hammer of the Gods, eventyrspillet Inherit the Earth: Quest for the Orb, rollespillet Anvil of Dawn, og sjangerblandingen Wetlands. Tidlig i firmaets historie portet de også spillene The Faery Tale Adventure og Joe and Mac til PC.
I 1993 startet et firma ved navn Catware å arbeide på en «modifikasjon» til Might and Magic V. Underveis i utviklingen ble det inngått et samarbeid med New World Computing, og spillet ble satt til et eget område i Might and Magic-universet. Spillet ble aldri sluppet som en egen tittel, men da Might and Magic III, IV og V ble gitt ut i en samlepakke ble dette spillet inkludert som et bonuseventyr under navnet Swords of Xeen.
En personlig favoritt blant spill New World Computing har gitt ut er gangsterspillet Chaos Overlords. I en futuristisk cyberpunk-by kjemper en rekke kriminelle gjenger om dominans. I dette turbaserte strategispillet med humoristiske undertoner skal du leie inn ulike, sære bander og kommandere dem til å utpresse lokale næringsvirksomheter. Du forsker frem utstyr, utruster bandene dine og forsøker å ta over fiendenes områder. Byen spillet tar plass i er inndelt i et rutenett, og de forskjellige bandene du ansetter har ulike egenskaper, som sniking, kampsport, og bruk av skytevåpen.
Det er mange ulike måter å vinne spillet på, og disse kan man definere før spillet starter. For min del var det muligheten for flerspiller som gjorde dette spillet så underholdende. Jeg har mange gode minner med å sende laptopen frem og tilbake mellom spillerne. Chaos Overlords ble utviklet av Stick Man Games og har lenge blitt sett på som «abandonware». Ifølge Facebook-siden The official Chaos Overlords page! har det nå blitt inngått en avtale med nettbutikken GOG for å få spillet i salg igjen. Der hevdes det også at det arbeides med å få på plass en Kickstarter-kampanje for å lage en oppfølger.
Kjøpt opp av 3DO
New World Computing hadde i lengre tid vært eid av NTN Communications, et selskap som i dag er kjent som NTN Buzztime. Utvikleren hadde levert gode salgstall i en lengre periode, og opererte som et selvstyrt selskap under NTN. I en pressemelding fra 17. november 1995 kunne vi lese at firmaet gikk en god julesesong i møte. 100 000 utgaver av Heroes of Might and Magic: A Strategic Quest var blitt sendt ut til butikkene, og Wetlands hadde allerede solgt over 95 000 kopier. Dette var høye tall for sin tid.
The 3DO Company ble stiftet allerede i 1991 og var et samarbeid mellom en rekke store aktører som LG, Panasonic, Time Warner, AT&T og Electronic Arts. Målet var å lage en CD-basert spillkonsoll som skulle revolusjonere underholdningsbransjen. Historien skulle vise at det ikke var bare enkelt å utfordre Nintendo og Sega, og selv om 3DO-konsollen leverte bedre grafikk ble den ingen stor salgssuksess.
Mot slutten av 1995 bestemte 3DO seg for å gi opp konsoll-markedet og så etter nye områder de kunne satse på. De valgte å gå inn på programvaresiden i spillbransjen og kjøpte blant annet opp Cyclone Studios som produserte det første MMO-rollespillet med 3D-grafikk, Meridian 59. 3DO fortsatte å kjøpe seg opp i utviklerbransjen i 1996, og 10. juli kunne de annonsere at de hadde kjøpt New World Computing fra NTN for cirka. 13 millioner dollar.
Ifølge pressemeldingen skulle dette oppkjøpet gi 3DO «tilgang til tre millioner spillere, styrke firmaets ekspertise innen rollespill og strategisjangeren, og gi ny kompetanse innen internettarbeid». Jon Van Caneghem uttalte i et intervju med RPG Codex at en av de største utfordringene han hadde som leder av New World Computing var å balansere rollen som kreativt ansvarlig for hvert enkelt spill, og det å være økonomisk ansvarlig for hele firmaet og alle som jobbet der. Han fortalte at den første tiden etter oppkjøpet var svært fruktbar. Han fikk mer tid til å jobbe med spillene og mindre bekymringer for å betale regninger. Både han og 3DO hadde store forhåpninger til spillene som sto på trappene.
Dette er en todelt artikkelserie. I neste del får du lese hvordan det gikk med New World Computing etter at de ble kjøpt. Vi følger utviklingen av Heroes of Might and Magic-serien, ser på hvordan Might and Magic-serien nådde sitt klimaks, og vi tar for oss den triste sortien til New World Computing.
Les også: Historien om verdens største spillutgiver
Les også: Tilbakeblikk: Ultima VII: The Black Gate
