Mye flerspillermoro
Gauntlet 2 ble designet for flerspiller fra grunnen av, og er rett og slett ikke særlig morsomt alene. Spillet foregår i en serie labyrinter fulle av monstre og skatter, og monstrene har en tendens til å formere seg i det uendelige med mindre du tar ut redene deres. Du kan velge mellom fire hovedpersoner, og alle har sine egne evner og egenskaper. Disse komplimenterer hverandre utmerket, noe som gir svært gode muligheter for samarbeid. Spenningen ødelegges litt av at du når som helst kan gi karakterene dine mer helse (noe som i arkadeversjonen ble gjort ved å legge på penger), slik at du i praksis får evig liv. Spillet støtter opp til fire spillere samtidig, hvis du har det nødvendige utstyret.
Mens vi er inne på flerspiller kan vi ta en titt på en av pakkens store overraskelser, Xybots. Dette er et tredjepersons actionspill i 3D, og selv om både gameplayet og grafikken er utrolig simpel i forhold til dagens standard, er det faktisk veldig morsomt og definitivt et av de bedre spillene i denne samlepakken. Det er nok ikke et spill som kommer til å fengsle deg i det uendelige, men hvis du spiller med en venn varer det overraskende lenge. Et annet typisk flerspillerspill er Xenophobe, som dessverre ikke er særlig morsomt på tross av et spennende konsept og fiender stjålet (/lånt) direkte fra Alien-filmene.
Flerspillermoduset i Rampage World Tour er så definitivt verd en titt. Dette er etterfølgeren til populære Rampage, og følger en gruppe mutanter på sin ødeleggende ferd gjennom verdens storbyer. Målet for hvert brett er rett og slett å rive ned alle bygningene, mens de stakkars små menneskene gjør alt det de kan for å hindre dere. Det beste er å spise dem før de får gjort noen særlig skade. Rampage World Tour er fullstappet med humor, har flott 2D-grafikk (det er også et av de nyeste spillene i pakken), og er morsomt å spille sammen med en venn.
Trollmenn og narkovrak
Wizards of Wor var revolusjonerende da det først dukket opp, i 1981. Mens andre spill tilbød enkle pipelyder, klarte Wizards of Wor å få arkademaskinen til å snakke med en syntetisk stemme. Naturligvis høres det hele fullstendig latterlig ut i dag, men det fortelles faktisk om folk som hadde mareritt om den grufulle stemmen som gjorde narr av dem når de tapte. Gameplayet i Wizards of Wor er fryktelig enkelt; du beveger deg rundt i en labyrint, sett ovenfra, og skyter de andre som befinner seg der før de får drept deg. De eneste som kommer til å la seg underholde av dette spillet er nok tilhengere av originalen.
Det voldelige skytespillet Narc hadde suveren grafikk tidlig på nittitallet, og er kanskje et av tidenes beste eksempler på at spill som støtter seg for mye på grafikk ikke tåler tidens tann. Gameplayet er rett og slett bare kjedelig og frustrerende, og grafikken som en gang reddet det hele har falmet betraktelig. Et annet spill som skuffer er Timber, hvor du spiller tømmerhogger som må hogge ned en viss mengde trær før tiden går ut, samtidig som diverse vesener prøver å hindre deg. Spillet føles meningsløst, rett og slett.
