Nedprioritert grafikk
Los Angeles, Paris og Tokyo er er byene en blir sluppet løs i, og løpene foregår til alle døgnets tider. Dette betyr at du får oppleve alt fra skyfrie dager med stekende sol, til mørke og tåkefulle netter. Grafikken i MCII strekker til for det som er nødvendig, nemlig bilene, veiene og værforholdene. Bygningene og omgivelsene ellers har ikke blitt prioritert noe særlig, noe som heller ikke er nødvendig da du ikke har tid til å kikke på dem uansett. Dette gjelder spesielt dersom du benytter deg av spillets tidligere nevnte turbofunksjon. Fotgjengerene ser faktisk smått realistiske ut, og de av dem som er så uheldige å befinne seg i din vei kommer med mer eller mindre humoristiske kommentarer mens de gjør sitt beste for å unngå å bli påkjørt. Skulle du kjøre på en av dem tar de ingen skade av det, men får seg en flytur av den samme typen som de tidligere nevnte lyktestolpene. Lyden i MCII holder høy kvalitet og består av lydene fra bilene, og av småmorsomme kommentarer fra motstandere, politimenn og fotgjengere. Musikken består av et lite knippe med sanger, og hvor godt disse faller i smak varierer selvfølgelig fra person til person. Det kunne uansett med fordel vært inkludert flere sanger, da utvalget er litt skralt.
Rockstar har gjort en god jobb med multiplayerdelen i spillet. Den er satt opp så enkelt og funksjonelt som mulig, samtidig som valgene er mange. Velger du å bli med på et løp arrangert av noen andre er du naturligvis underlagt deres regler, men dersom du ønsker å arrangere et løp selv er mulighetene for tilpasning store. Du kan velge hvor mange som kan bli med, hvilke klasser av biler som er tillatt og hvilket type løp som skal kjøres.
MCII har "Capture The Flag" inkludert, og dette en modus som først og fremst er kjent fra førstepersons skytespill. Målet er å hente flagget fra punkt A for deretter å bringe det til punkt B, og i skytespill passer dette naturlig nok inn da en gjerne har to baser. I MCII finnes det logisk nok ingen baser og dermed blir disse to punktene rimelig tilfeldig plassert, noe som får hele opplegget til å virke litt malplassert. Det er nok å støte borti en motstander for å ta flagget, og dette kan fort bli krøklete og nesten komisk dersom tre-fire biler står trengt oppi et hjørne. Det virket sikkert som en god og original ide å inkludere "Capture The Flag" i MCII, men det fungerer dårlig i praksis og kunne med fordel vært utelatt fra spillet.
MCII har potensiale for å vare lenge. Vanskelighetsgraden er såpass høy at de fleste ville måtte prøve hvert løp flere ganger før de mestrer det. I "Arcade"-modusen kan en kjøre enkeltbaner om og om igjen så mye man vil, og med så mange muligheter til snarveier er dette noe som kan underholde i mange timer. Spillet inneholder en "Race Editor"-modus der man kan legge opp løpet selv, og på toppen av dette kan man altså spille over Internett. Mye moro for penga, med andre ord.
Konklusjon
Det faktum at det er Rockstar som er produsenten bak "Midnight Club II" skaper visse forventninger, og spillet skuffer ikke. Det finnes kun en regel i dette spillet, og det er at det ikke eksisterer noen regler. Det er en fin balanse her mellom impulsiv frihet og tøffe krav, og når en oppnår en seier føles det både velfortjent og godt. Spillet tilbyr mye moro og kan ha lang levetid for den rette, uavhengig av om en benytter seg av multiplayerdelen eller ikke. Det finnes tonnevis av bilspill på markedet og "Midnight Club II" plasserer seg i øvre halvdel av mengden.
