Blendende vakkert
Pass på øynene, for denne grafikken er blendene vakker! Metroid Prime er et glimrende eksempel på hva en kan gjøre med et konsoll slik som GameCube. Ytelsen er silkeglatt, selv om du blir angrepet av tusenvis av små biller som kryper bortover veggene, i taktfast masj mot vår kjære heltinne. Teknologien er bunnsolid, og det hele føles blankpolert ned til minste detalj. Retro Studios har gjort en enestående jobb med å bringe verdenen i Metroid Prime frem i all den glamouren den fortjener. Områdene kan lett ta pusten fra deg, og pøser på med det ene fantastiske synet til det andre. Detaljene kan få deg til å måpe, med planter som slynger seg oppover veggene, til støv som beveger seg realistisk gjennom luften. Flamme- og partikkeleffektene fra blant annet våpnene er, i mangel på et bedre ord, fullstendig perfekte. Dette er som nyttårsaften, og det er ingenting som å fyre av de forskjellige våpnene bare for å se på showet som utspiller seg på skjermen. Kanskje det mest imponerende grafikkelementet i Metroid Prime er de mange visireffektene.
Etter en våt svømmetur vil du kunne se vannet renne av når du igjen går opp på land. Duggeffekter forekommer også, slik som når du går gjennom damp. Blir du utsatt for et lysglimt vil du til og med kunne se refleksjonen av Samus ansikt i glasset. Går du gjennom en stim av de små billene som kryper bortover veggene, vil de faktisk hoppe ned på visiret ditt og knuses - akkurat som et insekt på vindusruta. Termalvisiret som gir deg muligheten til å se varmekilder seg troverdig ut, og det samme gjør røntgenvisiret. Grensesnittet er så og si plettfritt. Ved å trykke på start-knappen får du tilgang til en rekke menyer slik som en nyttig loggbok hvor all informasjon blir lagret, slik som biter av Chozo-rasens historie, samt notatene rompiratene har lagt fra seg. Det hele er raskt og inituivt, og er selve prikken over i-en i Metroid Prime. Monsterne du møter på er alle svært forskjellige, og særdeles godt laget som resten av spillet. Animasjonene er nydelige, glatte og troverdige. Et glimrende eksempel er billene som graver seg opp av jorden foran deg. Skjermen vil riste kraftig, akkompagnert av urovekkende lydeffekter, i det sanden spruter opp i luften og billene kryper frem som sendt fra direkte fra planetens indre.
Biller som kryper opp av bakken er slett ikke det eneste som får høytalerne til å riste. Retro Studios følger opp med det lydmessige i spillet, selv om dette er en av de ytterst få tingene i spillet som ikke er helt perfekt. Musikken er en anelse sparsommelig, og man kan kanskje bli litt lei av måten alt er synth-basert - nesten som om det skulle stamme fra de gamle spillene i serien. Men den er slett ikke dårlig, og hadde all musikken i spillet levd opp til den samme musikalske kvaliteten som åpningsmusikken, burde det kunne nådd opp på et nivå av perfeksjon. I selve spillet har musikken en tendens til å flyte inn i bakgrunnslydene.
Kanskje er dette et bevisst valg fra Retro Studios, men en skulle likevel ha hatt en litt mer fremtredende stemingspeker som musikk lett kan fungere som. Lydeffektene er stortsett bunnsolide, og det er vanskelig å finne et punkt hvor en kan utsette noe som helst på arbeidet som er gjort, og spillet støtter naturligvis Dolby Pro Logic II som GameCube stiller med. Det som på sett og vis savnes i Metroid Prime er stemmer. Alle fiendene har naturligvis sine egne, for ikke å snakke om imponerende skrike- og stønnelyder tilknyttet seg. Samus Aran åpner derimot aldri kjeften. Noen halv-vittige kommentarer fra henne burde ha gitt henne mer personlighet, men dette er og blir en relativt overflatisk skuffelse. Noen vil kanskje sette spørsmålstegn ved at det ikke eksisterer noen form for multiplayer i spillet, men Metroid Prime er og blir et spill som utelukkende fungerer best solo.
Konklusjon
Dette er Metroid Prime. Det er Metroid på sitt beste, og Retro Studios har gjort en feilfri jobb i å overføre det til ekte, troverdig 3D. En verden i tvil har blitt smekket på munnen, og de som går inn i dette uten forhåpninger kommer til å bli trollbundet av det Metroid Prime makter å tilby av grafikk og spillbarhet. Straks en kvitter seg med den følelsen av ærefrykt og ekstase over å faktisk ha Metroid Prime plassert i GameCuben, åpner det seg en enorm verden hvor nye spenningsmomenter og overraskelser lurer bak hvert eneste hjørne. Spillverdenen kunne egentlig ikke vært bedre. Du har tilgang til en eneste stor verden, men spillet gjør likevel en nyttig jobb i å begrense deg til de områdene du har bruk for i den delen av historien du befinner deg i. Når det er sagt er historien ikke så fremtredende som man skulle tro, og man blir slett ikke ledet etter en fastsatt linje. Etter hvert som man utforsker verden plukker man stadig opp forskjellige biter av puslespillet som hele tiden flyter i bakgrunnen.
En finner notater fra de to hovedgruppene Chozo og rompiratene som gir deg biter av forhistorien, men ellers går du frem uten noe spesiell mål og mening. Dette fungerer grisefint for Metroid Prime, og det unngår å henge deg opp i side på side med skrevet historie, eller timesvis med videosekvenser. Man hopper rett inn i moroa, og det er ikke et eneste sekund hvor man ikke blir underholdt. En setter seg sjeldent fast i oppgavene, og en går fra høydepunkt til høydepunkt stortsett hele tiden. Har du Metroid Fusion til Nintendo GameBoy Advance, kan du også koble denne til GameCube-en via en GameBoy Advance-linkekabel. På denne måten får du tilgang til forskjellig ekstramateriale. Blant annet vil du kunne spille det originale Metroid-spillet fra 1986 på GameCube-en, noe som videre forlenger holdbarheten. Om det skulle være noen tvil er det bare å konstatere at Metroid Prime slår ann på stortsett hvert eneste punkt. Det er et sammensurie av opplevelser og grafisk ekstravaganza som kommer til å gi deg seriøse smilerynker skulle du spille det over lengre tid. Akkurat nå er Metroid Prime kongen på haugen i GameCube-verden, og krever all den oppmerksomheten vi kan gi det. Og litt til.
